<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>romfart &#8211; Fotografi</title>
	<atom:link href="https://www.fotografi.no/arkiv/tag/romfart/feed" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://www.fotografi.no</link>
	<description></description>
	<lastBuildDate>Sun, 27 Feb 2011 21:29:29 +0000</lastBuildDate>
	<language>nb-NO</language>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=5.7.8</generator>

<image>
	<url>https://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2021/01/cropped-Logo-kvadrat-liten-1-32x32.jpg</url>
	<title>romfart &#8211; Fotografi</title>
	<link>https://www.fotografi.no</link>
	<width>32</width>
	<height>32</height>
</image> 
	<item>
		<title>Få bildet ditt i rommet</title>
		<link>https://www.fotografi.no/arkiv/fa-bildet-ditt-i-rommet?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=fa-bildet-ditt-i-rommet</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[Morten M. Løberg]]></dc:creator>
		<pubDate>Sun, 27 Feb 2011 11:44:31 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Nyheter]]></category>
		<category><![CDATA[Face in Space]]></category>
		<category><![CDATA[nasa]]></category>
		<category><![CDATA[romfart]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.fotografi.no/?p=2487</guid>

					<description><![CDATA[Romferga Discovery er i rommet på sin siste tur og nærmere 200.000 personer har sine private bilder med på ferden.  Nå åpner NASA for...]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p><strong>Romferga Discovery er i rommet på sin siste tur og nærmere 200.000 personer har sine private bilder med på ferden.  Nå åpner NASA for at du kan sende bildet ditt med siste romferd med Endavour som etter planen skal skytes opp i april. </strong><span id="more-2487"></span></p>
<figure id="attachment_2488" aria-describedby="caption-attachment-2488" style="width: 775px" class="wp-caption aligncenter"><a rel="attachment wp-att-2488" href="http://www.fotografi.no/arkiv/fa-bildet-ditt-i-rommet/skjermbilde-2011-02-27-kl-12-21-41"><img loading="lazy" class="size-full wp-image-2488" title="Skjermbilde 2011-02-27 kl. 12.21.41" src="http://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2011/02/Skjermbilde-2011-02-27-kl.-12.21.41.png" alt="" width="775" height="557" srcset="https://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2011/02/Skjermbilde-2011-02-27-kl.-12.21.41.png 775w, https://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2011/02/Skjermbilde-2011-02-27-kl.-12.21.41-600x431.png 600w, https://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2011/02/Skjermbilde-2011-02-27-kl.-12.21.41-403x290.png 403w" sizes="(max-width: 775px) 100vw, 775px" /></a><figcaption id="caption-attachment-2488" class="wp-caption-text">Discovery ble omsider skutt opp torsdag etter flere måneder med forsinkelser. 194,181 personer har sendt med sitt eget bilde ut i rommet. (Foto: NASA)</figcaption></figure>
<p>Bildene blir sendt elektronisk etter at romferga er i bane rundt jorde og sendes tilbake til Jorden med et eget sertifikat signert fartøysjefen, som er astronaut Mark Kelly. NASA kaller prosjektet &#8220;Face in Space&#8221;, og etter endt romferd kan du gå inn på NASAs hjemmesider og skrive ut både bildet og sertifikatet.</p>
<p>Du kan sende inn bilder helt fram til oppskytningen 19. april, her er linken: <a href="http://faceinspace.nasa.gov">http://faceinspace.nasa.gov</a></p>
<p>http://faceinspace.nasa.gov</p>
]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>NASA bestiller Nikon-kameraer</title>
		<link>https://www.fotografi.no/arkiv/nasa-bestiller-nikon-kameraer?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=nasa-bestiller-nikon-kameraer</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[Morten M. Løberg]]></dc:creator>
		<pubDate>Thu, 11 Feb 2010 12:35:40 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Nyheter]]></category>
		<category><![CDATA[iss]]></category>
		<category><![CDATA[nasa]]></category>
		<category><![CDATA[romfart]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.fotografi.no/?p=1163</guid>

					<description><![CDATA[NASA har lagt inn en ordre på elleve Nikon D3S speilereflekskameraer og syv ED-objektiver for å fotografere romstasjonen ISS. Kameraene og objektivene er så...]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p><strong>NASA har lagt inn en ordre på elleve Nikon D3S speilereflekskameraer og syv ED-objektiver for å fotografere romstasjonen ISS.</strong><span id="more-1163"></span></p>
<figure id="attachment_1164" aria-describedby="caption-attachment-1164" style="width: 440px" class="wp-caption aligncenter"><a rel="attachment wp-att-1164" href="http://www.fotografi.no/arkiv/nasa-bestiller-nikon-kameraer/bilde-15-8"><img loading="lazy" class="size-full wp-image-1164" title="Bilde 15" src="http://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2010/12/Bilde-157.png" alt="" width="440" height="332" srcset="https://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2010/12/Bilde-157.png 440w, https://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2010/12/Bilde-157-384x290.png 384w" sizes="(max-width: 440px) 100vw, 440px" /></a><figcaption id="caption-attachment-1164" class="wp-caption-text">Det er ikke noe som heter opp og ned i rommet, i vektløs tilstand spiller det ingen rolle. Her er romferga Endavour for noen minutter siden (kl. 17.30 norsk tid, slik den nå er koblet til den internasjonale romstasjonen ISS) – live på NASA TV. </figcaption></figure>
<p>Kameraene og objektivene er så å si identiske med de som er tilgjengelig i butikk.</p>
<p>Nikon har i mange år bidratt til NASAs romstudier ved å utvikle og  produsere avanserte og robuste kameraer og Nikkor-objekter som utnyter  den optiske teknologien best mulig. Til nå har NASA fotografert over 700  000 bilder av verdensrommet med utstyr fra Nikon. Vegar Berg,  produktspesialist i Nikon, forteller at de digitale  D3S-speilreflekskameraene og objektivene av typen AF-S Nikkor 14-24  f/2,8G ED skal tas med på en romferge for å fotografere aktiviteten på  den internasjonale romstasjonen ISS.</p>
<p>– Utstyret vil bli bruk sammen med Nikon D2XS digitale  speilreflekskameraer, Nikkor-objektiver og Nikon-blitser som allerede er  i bruk der ute, sier han.</p>
<p>Verdensrommet er ikke det eneste ekstremmiljøet der Nikon-utstyr blir  brukt. For eksempel er Nikon offisiell leverandør av observasjonsutstyr  for bruk i Antarktis.</p>
<p>– Nikon bidrar med utstyr for observasjon og forskning i lite utforskede  områder. Noe som skyldes av våre kameraer er robuste og pålitelige  samtidig som de er teknologisk avanserte nok for denne type bruk, sier  Vegar Berg.</p>
<p>Også Olympus har nylig hatt kameraer med på romefergeturer – men hverken  de eller Nikon slår Hasselblad som var med NASA helt fra starten og som  var offisiell kameraleverandør til månelandingsprogrammet og <a href="../wip4/store-boka-om-apollo-11/d.epl?id=156363">Apollo 11</a>.  En spesialutgave av Hasselblad 500 C/M ligger igjen på Månens overflate  etter den første bemannede ferden til Månen i 1969. &#8220;Søppelet&#8221; fra  denne ferden bl forøvrig nylig fredet – som et historisk kulturminne.</p>
<p>NASA har akkurat i disse dager romferga Endeavour i kretsløp rundt  Jorden – i øyeblikket sammenkoblet med den internasjonale romstasjonen  ISS. Du kan forøvrig følge livet ombord direkte på <a href="http://www.nasa.gov/multimedia/nasatv/index.html">NASA TV</a>.  Orker du å sitte oppe til klokka to i natt kan du få med deg starten på  en ekte &#8220;space walk&#8221;, da astronautene ombord i Endevour skal montere  nytt utstyr på romstasjonen.</p>
<p>Det er bare fire romferder igjen med de to gjenværende romfergene.  Discovery skal etter planen skytes opp torsdag 18. mars kl. 20:30 norsk  tid. Siste flight går etter planen 16. september, også da med Discovery.</p>
<h4>Nikons historie med NASA</h4>
<p>1971 – Nikon Photomic FTN ble brukt på Apollo 15.<br />
1980 – ”Small Camera” var basert på Nikon F3, og ble utstyrt med  motordriver og F3 ”Big Camera” brukte langfilm. ”Small Camera” ble brukt  om bord i romfergen Colombia.<br />
1991 – Nikon F4 og F4S ble levert til NASA.<br />
1999 – Nikon F5 og AF-NIKKOR objektiv ble tatt med i romfergen Discovery for å fotografere aktivitet utenfor romfergen.<br />
2008 – D2XS digitale speilreflekskameraer ble levert til NASA. Seks  D2XS-kameraer ble brukt for å dokumentere aktiviteter i verdensrommet  som for eksempel inspeksjoner og vedlikehold.</p>
]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
		<item>
		<title>God jul</title>
		<link>https://www.fotografi.no/arkiv/god-jul?utm_source=rss&#038;utm_medium=rss&#038;utm_campaign=god-jul</link>
		
		<dc:creator><![CDATA[Morten M. Løberg]]></dc:creator>
		<pubDate>Wed, 24 Dec 2008 13:49:14 +0000</pubDate>
				<category><![CDATA[Nyheter]]></category>
		<category><![CDATA[Månen]]></category>
		<category><![CDATA[romfart]]></category>
		<guid isPermaLink="false">http://www.fotografi.no/?p=1222</guid>

					<description><![CDATA[Fotografi.no og Fotografi ønsker alle sine lesere god jul med et historisk bilde. I morgen er det 40 år siden astronauten William Anders tok...]]></description>
										<content:encoded><![CDATA[<p><strong>Fotografi.no og Fotografi ønsker alle sine lesere god jul med et  historisk bilde. I morgen er det 40 år siden astronauten William Anders  tok det berømte bilde av jordkloden sett fra Månens bakside.</strong><span id="more-1222"></span></p>
<figure id="attachment_1223" aria-describedby="caption-attachment-1223" style="width: 449px" class="wp-caption aligncenter"><a rel="attachment wp-att-1223" href="http://www.fotografi.no/arkiv/god-jul/bilde-4-13"><img loading="lazy" class="size-full wp-image-1223" title="Bilde 4" src="http://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2010/12/Bilde-412.png" alt="" width="449" height="253" srcset="https://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2010/12/Bilde-412.png 449w, https://www.fotografi.no/wp-content/uploads/2010/12/Bilde-412-440x247.png 440w" sizes="(max-width: 449px) 100vw, 449px" /></a><figcaption id="caption-attachment-1223" class="wp-caption-text">Jordoppgang over Månen, 1. juledag 1968. Et symbolmettet bilde som fikk stor betydning både innen kunst og musikk i årene som fulgte. Fotografert av astronauten William Anders/NASA. </figcaption></figure>
<p>Bildet av jordkloden der ute i kosmos ble et symbol, samtidig som det  forteller noe om jordens sårbarhet. &#8220;Vår herres klinkekule&#8221; kalte Erik  Bye den.</p>
<p>1968 var et dramatisk år. Martin Luther King og Robert Kennedy var begge  blitt skutt og drept og i august rullet sovjetiske tanks inn i  Tjekkoslovakia. Krigen i Vietnam var på sitt mest intense og i Biafra  var det hungernød. I september fikk austronautene Frank Borman, Jim  Lovell og William Anders ordre om å gjøre seg klare til langtur.</p>
<p>Sovjetunionen hadde rystet USA med sine romfatstriumfer.  Etterretningskilder i CIA hadde fortalt NASA at Sovjetunionen gjorde seg  klar til å sende det første bemannede romfartøy rundt Månen.  Sovjetunionen hadde allerede tatt første stikk og nå gjaldt  romfarstskappløpet vår nærmeste nabo i verdensrommet.</p>
<p>Den opprinnelige planen var at de tre astronautene skulle prøve ut et  bemannet romfartøy med månelandingsmodul i bane rundt jorda. Men  månelandingsfartøyet som skulle være med på prøveferden viste seg å ha  mange feil. NASA gjorde raskt om på planene; Apollo 8 skulle sette  kursen mot Månen uten månelandingsfartøyet, kretse rundt planeten ti  ganger for så å vende tilbake. Aldri før hadde mennesker vært ute på en  så lang ferd. Aldri før hadde mennesker sett baksiden av Månen.</p>
<p>På det niende omløpet rundt Månen for nøyaktig 40 år siden i dag på  julekvelden leser de tre astronautene hver sine avsnitt fra  skapelsesberetningen i Bibelens første mosebok. For første gang kunne  fjernsynsseere over hele verden se jordkloden sett fra Månen og det  hadde såvidt blitt første juledag da William Anders fotograferte sitt  berømte bilde – med et spesialbygd Hasselbladkamera.</p>
<p>Samme dag skrev den amerikanske poeten Archibald MacLeish et essay i  The New York Times, hvor han blant annet skriver: &#8220;Å se Jorda slik den i  virkeligheten er, liten, blå og vakker der den flyter av gårde i den  totale stillhet, det er som å se oss selv som ryttere i en samlet flokk  over Jordas evige, kjølige skjønnhet.&#8221;</p>
]]></content:encoded>
					
		
		
			</item>
	</channel>
</rss>
