Pressefotografiets spiller en viktig rolle i dagspressen, og på tross av krympende busjetter publiseres det fortsatt mye god fotografi i landets medier. Konkurransen Årets Bilde arrangeres av pressefotografenes egen klubb og viser det beste som har blitt publisert i landets aviser i i foregående år.

Helt til topps i årets konkurranse gikk Aleksander Nordahl (DN) med sin hverdagsskildring fra Øst-Aleppo. Bildet vant også kategorien Nyhetsbilde Utland og juryen forteller dette om vinnerbildet:

– Årets bilde er preget av en stille dramatikk, der dagliglivet går videre mellom ruinene. Bildet forteller om et folk som for få år siden opplevde et høyt velstandsnivå. Siden ble alt kaos. Fotografen har evnet å manøvrere i dette kaoset, å fange et tidsbilde av en situasjon som likevel oppleves så gjenkjennelig. Tre pent kledde mennesker står foran en port, med veske og handleposer. Rundt dem er alt i oppløsning. Bildet bæres av kontrastene, både visuelt og symbolsk. Det er intuitivt, sykt og svært sterkt. Årets beste bilde er likevel fylt av en utrolig verdighet.

Det er totalt sett god spredning på årets bidrag og det er mange sterke vinnere, men i følge juryen skorter det paradoksalt på spesielt ett felt:

–  Like godt sto det ikke til med nyhetsdekningen fra vårt eget land. Klassen «Nyhetsreportasje Norge» var i årets konkurranse veldig, veldig svak. Er nyhetsfoto et forsømt kapittel i norske medier? Vi håper virkelig ikke det. Må vi begynne å kalle det «aktualitetsfoto»? Det håper vi heller ikke. Vi vil utfordre fotografene til også å ta gode bilder av det som foregår rundt dem. De har et eget og særskilt ansvar for å dokumentere de små nyhetene i hverdagen. De er stadig flinkere til å igangsette store prosjekter og bakgrunnshistorier, men er lite tilstede når hendelser skjer. Fotografer bør gjøre seg tanker om hvordan de selv bidrar til aktuelle nyhetsbilder. Vi trenger ikke bilder av folk som snakker om noe, men av det nyheten handler om. Vi må finne kontekst, gå konseptuelt til verks, fotografere dem det berører.

Det er paradoksalt at det i pressefotografiets egen konkurranse er hverdagsbildene fra vårt eget land som er svakest. Om det er mangelen på ressurser i redaksjonene som er grunnen skal vi ikke spekulere i, men det var uansett et imponerende bidrag som Line Ørnes Søndergaard fra Klassekampen vant kategorien “Hverdagsnyheter fra Norge” med.

Samtlige vinnerbilder kan du se i galleriet under, for å se årets videovinnere kan du besøke Årets Bildes-konkurransens egen hjemmeside.

www.åretsbilde.no

Det er i år tiende gang festivalen arrangeres, som startet sitt liv i hovedstaden. For tre år siden flyttet DOK15 til intime Litteraturhuset i Fredrikstad, noe som gir en hyggelig ramme for å se både nye og etablerte stemmer innenfor dagens dokumentarfoto. Startskuddet går allerede førstkommende torsdag hvor det blant annet blir åpning av avgangsutstillingen til avgangskullet ved Fotojournalistutdanninga i Oslo. Senere på kvelden kan man blant andre høre Mads Nissen, som vant årets World Press Photo.

Fredagen styres av Høgskolen i Oslo og Akershus med et program der de blant annet stiller spørsmål ved fotojournalistenes beredskap under 22. juli-dekningen. Fotograf Niclas Hammarström forteller hvordan han og reporter Mattis Carlsson jobbet under Utøya-tragedien, et oppdrag fotografen har fått mye oppmerksomhet for. Hele dagen er viet en god blanding av tunge debatter og spennende fortellinger.

I fjor utvidet festivalen med utstillinger rundt om i byen og i år fortsatter denne delen av programmet. Festivalen er også en spennende mulighet til å lære mer om et stadig mer krevende medielandskap, og hvordan journalistene i dag navigerer gjennom de etiske retningslinje i det nye landskapet.

Blandt foredragsholderne forøvrig finner du Magnumfotografen Moises Saman og den annerkjente portrettfotografen Michal Chelbin. Dok15 varer fra torsdag 4. juni til lørdag 6. juni. Hele programmet kan du se på festivalens hjemmeside.

(Featured-foto © Mads Nissen)

www.dokfestivalen.no

Lauren Greenfield, Zed Nelson, Ben Lowy, Jen Davis, Todd Heisler og Bieke Depoorter er blant fotografene som gjester dokumentarfestivalen Dok:13.
Et av høydepunktene under årets dokumentarfestival er den amerikanske fotografen og filmskaperen Lauren Greenfield, som står bak den kritikerroste dokumentarfilmen Queen of Versailles. Lørdag 1. juni er hun tilstede når filmen vises på Litteraturhuset. Dagen før presenterer fotografen det flerårige prosjektet Girl Culture, som gir et unikt innblikk i amerikansk ungdomskultur.

Dok-festivalen har vært arrangert av Pressefotografenes Klubb siden 2005. Årets festival er den første utenfor Oslo.
– Festivalen holder en høy internasjonal profil, samtidig er vi opptatt av å vise fram det beste nordiske fotojournalister har å by på. Kveldsprogrammet blir en miks av internasjonale og nordiske fotografer som viser bilder og film som skal engasjere og inspirere, sier Sveinung Uddu Ystad, nyvalgt leder for Pressefotografenes Klubb.

På dagtid blir det flere dagseminarer med video som hovedtema. I tillegg blir det debatt, film – og bildevisninger fra torsdag til og med lørdag på det splitter nye Litteraturhuset i Fredrikstad.

Disse fotografene kommer til Dok:13:

Lauren Greenfield
Amerikansk fotograf og filmskaper. Skal vise dokumentarprosjektet Girl Culture og er til stede under visningen av den kritikerroste dokumentaren Queen of Versailles med påfølgende spørsmål & svar-seanse.

Zed Nelson
London-basert dokumentarfotograf som stilles og publiseres i magasiner over hele verden. De siste årene har dokumentarprosjektet Love Me fått svært mye oppmerksomhet.

Ben Lowy
Anerkjent amerikansk dokumentarfotograf som de siste årene har blitt kongen av fotojournalistikk på sosiale medier.

Bieke Depoorter
En av de yngste fotografene (født 1986) som noensinne er tilknyttet Magnum. Bor hjemme hos folk hun tilfeldigvis møter på sine mange reiser. Er nesten umulig å få tak i, eller som det står på hjemmesiden: “In search of familiy intimacy she spends the night at people’s houses.”

Per-Anders Pettersson
Med Sør-Afrika som base jobber den svenske dokumentarfotografen for verdens ledende nyhets- og reportasje magasiner.

Jen Davis
Amerikansk fotograf som bruker seg selv i mange av bildene. Intimt, personlig uttrykk. Sterke portretter.

Todd Heisler
Jobber i The New York Times. Startet karrieren i en mindre avis og har for alvor etablert seg som en fotojournalist i det øvre sjiktet.

Maja Daniels
Slo for alvor gjennom med bildene av de eksentriske damene Monette & Mady, som hun fortsatt fotograferer. Skal også vise bilder fra et prosjekt fra den svenske landsbygda, som også skal bli en film. Bor og arbeider i London.

Magnus Wennman
I toppsjiktet blant verdens pressefotografer. Årets fotograf i Sverige 2012 og internasjonal prisgrossist. Jobber til daglig i svenske Aftonbladet.

Norwegian Journal of Photography (NJP)
Ti norske fotografer har deltatt i den første bokutgivelsen. Bildevisning og presentasjon.

Festivalpass kjøpes her: www.deltager.no/dok13.

Samtidig med at Sally Mann åpner utstilling på Fotografiska i Stockholm tar hun en avstikker til Oslo. Det første foredraget førstkommende søndag kl. 18 ble kjapt fulltegnet, men nå har Pressefotografenes Klubb som bringer Sally Mann til Oslo fått henne til å holde et ekstraforedrag kl. 15 samme dag. Billettene blir lagt ut til salg i dag, men det gjelder å forte seg for det er allerede 100 interesserte på venteliste fra tidligere.

Billetter bestiller du her: www.deltager.no/sallymannekstra

Sally Mann er kjent kanskje aller mest kjent for sitt prosjekt Immediate Family der hun fotograferte sine egne barn mens de vokste opp. Serien vakte til dels stor forarglse i konservative miljøer i USA fordi det var mye nakenhet i bildene. Hun ble til og med beskyldt for å lage bilder med barnepornografisk tilsnitt.

Senere har hun gjort nære portretter i storformat av de samme barna etter at de ble voksne. Hun har også arbeidet med landskapi utstillingen Mother Land fra 1997 hvor hun skildret landskapet i sydstatene. Hun har også interessert seg for døden i sine fotografier, der motiv som hennes døde hund og råtnede lik forekommer.

Sally Mann fotograferer for det meste med en 8×10″ storformatskamera. Hun har utforsket en mengde ulike teknikker, blant annet ambrotypi, og framkalt og kopiert med egne kjemikalier.

År 2001 ble Sally Mann kåret til årets amerikanske fotograf av tidsskriftet Time. Det har blitt laget to dokumentarfilmer om henne. Den første, Blood Ties, ble nominert til Oscar for beste kort-dokumentar. Den andre, What Remains, ble premiert i 2006 på Sundance Film Festival og Emmy-nominert for beste dokumentar i 2008.

I anmeldelsen av filmen i New York Times skrev Ginia Bellafante at filmen “er et av de mest utsøkt intime portrettene som er vist på tv, ikke bare av en kunstners prosess, men også av et ekteskap og et liv.”

Manns fotografier finnes i mange store kunstsamlinger, deriblant Metropolitan Museum of Art og Museum of Modern Art i New York.

Hun skulle egentlig vært på Dok12 tidligere i år, men måtte melde avbud da hun falt av hesten sin og skadet seg. Sally Mann er kjent kanskje aller mest kjent for sitt prosjekt Immediate Family der hun fotograferte sine egne barn mens de vokste opp. Serien vakte til dels stor forarglse i konservative miljøer i USA fordi det var mye nakenhet i bildene. Hun ble til og med beskyldt for å lage bilder med barnepornografisk tilsnitt.

Senere har hun gjort nære portretter i storformat av de samme barna etter at de ble voksne. Hun har også arbeidet med landskapi utstillingen Mother Land fra 1997 hvor hun skildret landskapet i sydstatene. Hun har også interessert seg for døden i sine fotografier, der motiv som hennes døde hund og råtnede lik forekommer.

Sally Mann fotograferer for det meste med en 8×10″ storformatskamera. Hun har utforsket en mengde ulike teknikker, blant annet ambrotypi, og framkalt og kopiert med egne kjemikalier.

År 2001 ble Sally Mann kåret til årets amerikanske fotograf av tidsskriftet Time. Det har blitt laget to dokumentarfilmer om henne. Den første, Blood Ties, ble nominert til Oscar for beste kort-dokumentar. Den andre, What Remains, ble premiert i 2006 på Sundance Film Festival og Emmy-nominert for beste dokumentar i 2008.

I anmeldelsen av filmen i New York Times skrev Ginia Bellafante at filmen “er et av de mest utsøkt intime portrettene som er vist på tv, ikke bare av en kunstners prosess, men også av et ekteskap og et liv.”

Manns fotografier finnes i mange store kunstsamlinger, deriblant Metropolitan Museum of Art og Museum of Modern Art i New York.

Les mer om fotokunstneren http://sallymann.com/wp-content/uploads/2011/03/Sally-Mann-Bio.pdf sallymann.com

What remains:http://www.youtube.com/watch?v=XNEd93H4pPY

Arrangementet vil finne sted på Litteraturhuset i Oslo 3. juni med start kl 1800 etterfulgt av boksignering (bøker kan kjøpes i salen).

Billetter legges ut for salg idag og med et begrenset antall plasser er det førstemann til mølla. Ordinær billettpris er kr 300, pluss avgift.

Arrangør er Pressefotografenes Klubb (PK).

Kristine Nyborg ble  valgt til ny nestleder. Styret for 2012 ser slik ut:

Terje Bringedal (leder)

Kristine Nyborg (nestleder)

Kristian Jacobsen (kasserer)

Håkon Mosvold Larsen (sekretær)

Margret Helland

Kim Nygård

Finn Våga (representant for Norsk Journalistlag)

Årets festival hadde et bredt spekter av fotografer, som viser at de fotografiske sjangrene flyter mer inn i hverandre enn før.

– Pressefotografene er nasjonens felles hukommelse.

Det startet med kåringen av Årets bilde. Klokken 14 på tirsdag dukket statsminister Jens Stoltenberg opp og satte seg på fremste rad. Han ble tildelt den tradisjonelle “Snill gutt”-prisen for sitt generøse forhold til pressefotografene. Han holdt en innholdsrik tale og snakket om viktigheten med fotojournalistikk og nevnte at det er nasjonens felles hukommelse.
Se årets bilder her.

Hilde Mesics Kleven og Paragon Features vant Karina Jensens Minnefond. Hilde vant for å jobbe videre med sitt prosjekt All the same but different i India. Martin Slottemo Lyngstad, Lars Andreas Ellingsgard Øverli og Aleksander Andersen i Paragon Features for sitt prosjekt Til Ungdommen. Les mer om det rullende reportasjebyrået her.

Før foredragene ble det arrangert en debatt med temaet Bestod norsk pressefotografi den alvorligste prøven noensinne? Blant andre Jan Helin, sjefredaktør i svenske Aftonbladet og Torbjørn Grønning fra Dagbladet diskuterte etikken rundt publisering av bildene de første dagene etter 22. juli. Det ble en løs debatt, de snakket mer om sladding av bilder, enn viktigheten av å velge de riktige bildene. Videre tok det seg kraftig opp når Espen Rasmussen holdt et godt foredrag om sin utstilling Sheroes som nå vises på Nobels Fredsenter. Han har fulgt årets fredsprisvinnere Ellen Johnson Sirleaf og Tawakool Karman.

Den argentinske fotografen Walter Astrada viste sitt prosjekt om kvinner som er ofre for vold – både fra India, Guatemala. Snart får vi se hans bilder fra Norge. India er et mangfoldig land med store klasseskiller. I enkelte klasser ønsker familiene kun å få gutter, ikke jenter. Derfor er det i mange distrikter et stort underskudd av kvinner. Til tross for at regjeringen har forsøkt å gripe inn og det faktum at selektiv aborte er ulovlig er det fortsatt et stort problem. Siden 1980 er det cirka 40 millioner kvinner som er savnet, grunnet omsorgssvikt, abort eller mord.

Antoine D’Agata viste ærlige, mørke og sensuelle skildringer av mennesker. Kombinert med enkelte fotografier av bygninger, hvor man lurer på hva som skjuler seg bak akkurat disse vinduene med lite innsyn. Antoine fikk mange spørsmål fra salen. Noen var provoserte. Han holdt seg rolig og viste hva han skulle komme tilbake med. Bildene ble vist med rytmisk musikk som gjorde hele opplevelsen enda mer intens.

Multimediapresentasjonen ligger også på mediastorm.com.

JAPAN. 2004. © Antoine D’Agata/Magnum Photos

Videre på fredagskvelden var det Darcy Padilla og Anastasia Taylor-Lind. Førstnevnte holdt et fyldig foredrag om en familie hun har dekket i 18 år, med et enormt bildemateriale, tekster som hun har skrevet underveis og noen videoer. The Julie Project startet når Darcy var 26 år. Dette var det desidert lengste foredraget på Dok12, hvor selv publikum fikk en overdose. En visuell overdose. Til tross er dette en veldig viktig hisorie som trenger å bli videreformidlet. Mange i salen ble tydelig berørt.

Liz Hingley viste tre prosjekter, et av dem var Under Gods: Stories from Soho Road. Liz vokste opp som datter av to prester i Birmingham, en av Storbritannias mest flerkulturelle byer med over 90 forskjellige nasjonaliteter. Som ung var hun den eneste hvite i barnehagen, spiste indiske kaker på venners bursdagsfeiringer og deltok på en rekke religiøse høytider i byen. Fra 2007 til 2009 gikk hun inn i familier som praktiserte forsjellige religioner – kun i gaten Soho Road. I dag studerer hun sosialantropologi for å kunne fordype seg i temaene hun fotograferer. Serien er stramt redigert med mange poetiske bilder av en verden mange av oss ikke kjenner til.

Lynsey Addario, har både blitt kidnappet i Irak, holdt som gissel i Libya og risikert livet og jobben for å vise de ekte historiene. Addario viste prosjektet Veiled Rebellion, som viser livet til afgahanske kvinner i et mannsdominert samfunn. Hun er aktuell med utstilling på Nobels Fredsenter i Oslo.

Cannon Street Baptist’s baptism © Liz Hingley

The Jesus Army community house dining room © Liz Hingley

Fra serien Veiled Rebellion © Lynsey Addario

Fra serien Veiled Rebellion © Lynsey Addario

Anastasia Taylor-Lind er bosatt i Midtøsten, der hun jobber for store magasiner og aviser. I flere av sine fotoserier skildrer hun kvinner i miljøer dominert av menn, blant annet kvinnelige soldater.

Antoine d´Agata er fotograf i det anerkjente byrået Magnum. Han er kjent for sine nærgående skildringer av mennesker.

Darcy Padilla er særlig er kjent for sitt mangårige prosjekt med å dokumentere livet til Julie Baird, som til slutt døde av aids. Padilla har også fotografert livet på innsiden av amerikanske fengsler siden 1990. Hun er hedret med flere priser for sine fotografier, og fremheves for menneskeligheten i motivene.

Vinnerbildet til Tommy Ellingsen, Stavanger Aftenblad, pekte seg fort ut som det beste pressebildet fra 2011. Ole Paus åpnet arrangementet på Litteraturhuset i Oslo i går med “Mitt lille land”, deretter ble statsminister Jens Stoltenberg tildelt Pressefotografenes Klubbs “Snill gutt”-statuett. Prisen deles ut til “gutter” – og jenter – som samarbeider og stiller seg til rådighet for pressen på en måte som gjør pressefotografene jobb lettere.

– Bilder er makt, hvis dere husker det skal jeg fortsette å være “snill gutt”, sa statsministeren i sin takketale.

I kveld er det duket for foredrag av Sami Siva og Jocelyn Bain Hogg. Debatten går ut så programmet kl 18 starter med bildeforedragene.

Jocelyn Bain Hogg startet å fotografere mote før han beveget seg over til dokumentar. Hans første bok ”The Firm” skildret tett på menneskene i Londons underverden. Hans andre bok, ”Idols + Belivers” skildrer kjendisdyrkingen. Han jobber for tiden med prosjektet ” Tired of London, tired of life”, som handler om unge menneskers liv i den engelske hovedstaden.

Sami Siva har blant annet fotografert maoistiske opprørere i India og økonomiske nedgangstider på Wall Street. Han er en fotograf som særlig er opptatt av å være til stede i miljøene der hans motiver hører hjemme. Han har hatt flere separatutstillinger.

Dok12 er utsolgt. Fint for festivalen, værre for de som kunne ønske å få med seg foredragene, men som ikke har festivalpass. Men det er alltid noen ledige plasser og billetter til enkeltforestillingene selges i døra like før foredraget starter.

Fotojournalisten.no har gjort et omfattende intervju med Walter Astrada som viste bilder og fortalte om sine prosjekter i går. Les Jo Straubes intervju her.

Det overrasker vel ingen at Årets  bilde fotografert i 2011 har tilknytning til hendelsene 22. juli. Bildene fra denne dagen dominerer så og si alle gruppene i Årets bilde, bortsett fra dagligliv og sport – samt klassene for utenlandsk dokumentar naturligvis. Og det er helt naturlig at det er slik.

Juryen har hatt et stort antall bilder å velge blant fra nettopp denne dagen. Resultatet er at nivået på de premierte bildene er høyt. Juryen – som har bestått av Thomas Borberg , fotosjef Politiken, Ellen Lande Gossner, Morgenbladet og Richard Sagen, Adresseavisen – sier om vinnerbildet:

“Årets bilde har de kvaliteter som skal til for å bli kåret til årets beste. Det skal være sterkt i sitt uttrykk den dagen fotografen ser det, fanger det i søkeren og publiserer det slik at alle andre kan få en fornemmelse av hvordan stemningen var. Akkurat der, akkurat på det tidspunktet. Bildet har også styrken til at vi, som jury, får en klump i magen når vi ser det mange måneder etter terrorhandlingene 22. juli 2011. Vi ser ikke terroren, vi ser ikke ødeleggelsene, men vi ser sorgen og sinnet som den etterlater.

Årets bilde har også den styrken at vi om fem eller ti år vil kunne ta det fram og beskrive hva som skjedde før og etter fotografiet ble tatt. Vi kan fortelle om følelser, om Jens Stoltenbergs måte å takle begivenheten på, om samhold, om landet og folket vårt.”

Tidligere dørvakt

“Det som først og fremst gjør Tommy til en flink historieforteller”, skrivber hans kollega Finn E. Våga i Stavanger Aftenblad, “er hans evne til å komme nær mennesker, til å få dem til å føle seg trygge. Trolig er det hans slentrende stil,respektfulle tilnærming og småprat som får folk til å slappe av i hans selskap. Kanskje lærte han å bli en menneskekjenner da han var dørvakt i barer i Stavanger, og i løpet av tideler av et sekund skulle vurdere hvordan han skulle avvæpne kranglevorne gjester. Han er flink til å fotografere, men er også tungeskarp som få. Ingen dårlig kombinasjon for en ung mann som vil frem i fotoverdenen. Jo visst er han bråkjekk og påståelig, med stor tro på egne evner. Men det er i friske diskusjoner med fotografer, aldri i nærkontakt med motivene. Og kanskje skal en god fotograf være litt Jekyll and Hyde? Litt bølle, litt engel?”.

Her er hele premielista:

Årets bilde

Tommy Ellingsen, frilans Stavanger Aftenblad: En nasjon i sorg

Nyhet
Tommy Ellingsen, frilans Stavanger Aftenblad: En nasjon i sorg
Kyrre Lien, frilans VG: Rett etter bomben
Daniel Sannum Lauten, frilans VG: Bakrommet

Nyhet reportasje
Benjamin Ward, frilans Dagbladet: Dalby
Paul Sigve Amundsen, frilans: Alvoret etterpå
Gøran Bohlin, VG: Dagen etter

Dagligliv i Norge
Erik Brekke, Bergens Tidende: Helgefylla
Erik Brekke, Trønderavisa: Ekte følelser
Erik Brekke, Bergens Tidende: Skadet måke

Sport action
Helge Mikalsen, VG: Svenskehetsen
Bjørn Langsem, Dagbladet: Strekakrobatikk
Rune Petter Ness, Adresseavisen: Petter og de andre

Sport feature
Paul Sigve Amundsen, frilans: En ekstrem uke
Odd Mehus, Bergens Tidene: Verdensmeister
Kristine Nyborg, frilans Dagens Næringsliv: Verdensmesteren

Portrett
Eivind H. Natvig, Moment: Tor
Andrea Gjestvang, Moment: Eirin
Aleksander Andersen, frilans Scanpix: Jens

Mennesker
Terje Bringedal, VG: Bryllupsparade
Krister Sørbø, frilans VG: Muslimsk-kristen forlovelse
Elin Høyland, Dagens Næringsliv: Har du sett presidenten, Eirik?

Natur og miljø
Eivind H. Natvig, Moment: Haren
Hilde Mesisc Kleiven, frilans: Båten
Fredrik Naumann, Felix Features: Malariakrigen

Dokumentar utland
Eivind H. Natvig, Moment for Dagens Næringsliv: Den tunge veien mot lyset
Stein Jarle Bjørge, Aftenposten: Engelsk depresjon
Mikaela Berg, Dagens Næringsliv: City of the dead

Dokumentar Norge
Øyvind Elvsborg, Dagens Næringsliv: Alene
Paul Sigve Amundsen, frilans: Norske landskap
Paul Sigve Amundsen, frilans: Schizofren

Video nyhet
vgtv: Rekonstruksjon Utøya
Andreas Helgesen, FotoVideo: Regjeringskvartalet
Pål Schaathun, tv2: Publikum i skogen

Video dokumentar
Jan Benkholt, NRK: Hurtigruta
Luca Kleve-Ruud, Dagens Næringsliv: Parkour og freerunning
Øyvind Tveter, Aftenposten: Skolestua – en historie om overlevelse