Utstillingen er delt inn i fem seksjoner, selvportrett, maskulinitet, kvinneakt, seksualitet og ansikter og blomster. I bunn og grunn temmelig generelle temaer for mange kunstnere. I første omgang var det ikke nærliggende å tro at disse to kunstnerne hadde noe til felles, men utstillingen viser en til tider spenstig sammensetning av deres verker, i noen seksjoner mer åpenlyst enn i andre, og noen steder til å dra på smilebåndet av.

Utforsking av menneskekroppen sto sentralt hos dem begge, og også en problematisering av seksualitet, kjønn og identitet. I seksjonen Maskulinitet er de kanskje nærmest hverandre, Mapplethorpe dyrker den perfekte, muskuløse mannskroppen, og også Munch maler unge, vakre mannskropper i solskinn på stranden.

Deres forhold til seksualitet var derimot temmelig langt fra hverandre, som Mapplethorpes eksplisitte, rå fremstilling i de sadomasochistiske homoerotiske motivene, mens Munch var opptatt av de mer sjelelige, kompliserte aspekter ved seksualiteten.

Begge kunstnerne var opptatt av å utforske seg selv og sin identitet, man kan lett spøkefullt si at de begge var over gjennomsnittet selfie-fokusert. I sin selvgranskning har de paralleller. De var begge grenseoverskridende i sin samtid – det å lage kunst var et eksistensielt livsprosjekt for dem begge, det var ikke noe skille mellom livet og kunsten. Mapplethorpe en polert estetiker,i alt han gjorde sto estetikken i høysetet, mens Munch var mer prosesuell.

Mapplethorpes fotografier er i hovedsak utlånt fra Stein Erik Hagens private samling, i alt 141 verk, noe som utgjør nærmere 2/3 av utstillingen. Det er en unik samling av hans fotografier vi får se i denne utstillingen, en sjelden anledning for det norske publikum.

Det må også nevnes at utformingen av utstillingen er meget smakfullt utført.

Munchmuséet, Oslo
6. februar – 29. mai

munchmuseet.no