• Av Arin Aksberg-Strand

Morten Qvale: New York – Miami. Morten Qvale startet opp motemagasinet Tique i 1983, som etter hvert ble Norges første internasjonale motemagasin. Qvale åpnet også Qvale Galleri i Oslo i 2013 hvor denne utstillingen tar sted.

Qvale har i de siste årene jobbet med serien «Man Made Landscape», hvor han tar for seg ulike menneskeskapte miljøer. Fotografiene inneholder blant annet motiver fra amerikanske byer, hvor det settes fokus på velkjente monumenter.

Qvale setter både New York og Miami i sentrum og gjennom hans signaturstil vil man få se store detaljrike bilder av alt fra Grand Central Station og undergrunnen, til fargerike og mektige bilder tatt fra helikopter.

www.qvalegalleri.no

Helsinki School – The Younger Generation. Shoot Gallery åpner nå en utstilling hvor de viser bilder tatt av de to finske fotografene Milja Laurila og Anna Reivilä. Fotografene representerer den yngre generasjonen av Helsinki School og begge har tatt sin utdannelse ved det anerkjente Aalto University of Arts.

Utstillingen består av fotografier fra begge kunstnere, og selv om fotografenes bilder er ulike, inneholder de likheter i både stemning og utførelse. De fleste av Laurilas bilder er portretter av personer i ulike positurer, mens Reiviläs bilder inneholder naturlige objekter bundet fast med rep i en vakker og symmetrisk form.

www.shootgallery.no

Arno Rafael Minkkinen: Floating in the Air. I 45 år har Minkkinen jobbet med selvportrett i naturlige omgivelser, og har etter hvert også blitt en norgesvenn med flere utstillinger og besøk til vårt lille land. Nå stiller han ut en serie med flere klassiske motiver fra hans store produksjon.

Minkkinen ble født i Helsinki i 1945 men familien emigrerte snart til USA hvor han etter hvert utdannet seg ved Rhode Island School of Design.

www.willas.com

Qvale Galleri: Myopia

Morten Qvale viser sine egne bilder i Qvale galleri. Det er en mulighet til å se et utvalg av hans bilder fra Cuba, New York, Paris, Los Angeles og Svalbard. Morten Qvale har klienter som Vanity Fair, Elle International og Oscar De La Renta i sin portefølje, men det er først og fremst kunstfotografiet han stiller ut denne gangen. Utstillingen består primært av sorthvitt akt-bilder av kvinner på Cubas strender, og storby-arkitektur. De organiske formene står i kontrast til storbyens industrielle uttrykk. Og hvis du ser lenge på utsikten over New Yorks Meatpacking district kan du også se et kjærestepar som kysser på en takterrasse i storbyens ellers varierende arkitektur.

Preus museum: For the sake of Colour

For the sake of Colour ble i 2013 vist på galleri Entrée i Bergen, men hvis du ikke hadde muligheten til å se den i Bergen har du nå mulighet igjen. Preus museum i Horten viser nå utstillingen med Vilde Salhus Røed, en kunstner som ofte kombinerer tekst, bilder og objekter for å formidle fotografiets påvirkning på kontekst og innhold. Vilde Salhus Røed har brukt materialer fra Preus sin samling og en av eskene hun har benyttet ble originalt samlet av Leif Preus for å vise den fotografiske fargeprosessens historie. Ved å bruke arkivmaterialer bearbeider og utforsker Vilde Salhus Røed vår oppfattelse av den fotografiske historien og gir oss en mulighet til å revurdere fotografiets egenskaper som et historisk dokument.

NoPlace: Erde, Wind & Feuer

NoPlace viser en liten forsmak av prosjektet til Damian Michal Heinisch, der han har tatt utgangspunkt i sin egen bestefars historie fra den andre verdenskrig. Utstillingen viser bilder Heinisch har tatt i Ukraina, i tillegg til utdrag fra Walter Heinischs dagbok. Dagboken skildrer dagene rundt deportasjonen til Ukraina, som foregikk i samme tidsrom som Tyskland kapitulerte. Fotografen har benyttet seg av en av de første måtene å produsere fargefotografier på, såkalt analog trikolor, og prosessen gir oss et annerledes blikk på det landskapet fotografen undersøker. Heinischs prosjekt er komplekst og blander mange elementer av historisk verdi, og en søken etter sin egen historie.

Utstillingen er todelt: Et blikk på hva som har foregått i Skandinavia de senere år som er interessant å vise i en sammenheng, og et tilbakeblikk på motefotografiets utvikling. Utstillingen er et samarbeid mellom Preus museum, Norsk Teknisk Museum og tidsskiftet Personae. I tillegg er det lånt inn bilder fra flere institusoner.

Tradisjonelt har bestillings- eller oppdragsfotografiet hatt noe “mindreverdig” hengende ved seg og er av den grunn lite synlig i generelle fotosamlinger. De som arbeider med formidling av fotografi til daglig ser tydelig at dagens fotografi blir mer og mer sjangeroverskridende, i motsetning til den strengere ”båstenkningen” tidligere. I dag benytter fotografene det uttrykket de synes passer best, samtidig som flere arbeider innenfor forskjellige sjangere. Ofte er det vanskelig å se at fotografier som presenteres i motemagasiner i det hele tatt er tilknyttet motekampanjer. I dag er det er ikke fremmed for kunstnere å ta moteoppdrag, noe Steichen ble krasst kritisert for av sine kolleger på 1920-tallet. Og det er ikke fremmed for gallerister å presentere fotografer som arbeider med mote eller dokumentar i sine gallerier. I det hele tatt er vi vant til å betrakte fotografer som Horst, Klein, Avedon og Penn som kunstnere av ypperste klasse, heter det i pressemeldingen fra Preus museum.

Å finne en egen form

Til tross for at mote har eksistert siden tidenes morgen, tok det nesten hundre år etter at fotografiet ble oppfunnet før man begynte å se en fremvekst av motefotografi. Som reklamefotografiet er det et barn av modernismen og, som reklamefotografiet, har det oppstått ut fra markedets stigende behov kombinert med individets frigjøring. Det var fremveksten av de store klesdesignerne, koblet sammen med en voksende tekstilindustri og tekniske forbedringer som muliggjorde trykking av tekst og bilde samtidig på én side, som la grunnlaget for motemagasinene og motefotografiet. Fotografenes oppgave ble å finne en selvstendig form. Etter 1960-tallet beveget sjangeren seg gradvis i retning av å bli selvkritisk og tolkningskrevende, men det var først på 1990-tallet at tendensen virkelig slo gjennom og motefotografiets bruddkarakter i forhold til tradisjonen kom tydelig til syne.

Skandinavisk holdning

For å kunne synliggjøre de utviklingstrekk innenfor motefotografien som flere har pekt på, og vi etter hvert oppdaget også i vårt materiale, har det vært viktig å kunne presentere åtte skandinaviske motefotografer som er aktive i dag: Siren Lauvdal, Benjamin Alexander Huseby, Jørgen Gomnæs, Lukas Renlund, Torkil Gudnason, Mads Teglers, Julia Hetta og AORTA/Marco Grizelj & Kristian Krän. Ved å peke på åtte posisjoner i dagens landskap håper vi at publikum vil kunne gjenkjenne det de til daglig møter i magasiner og reklameplakater.

Samtidig har vi valgt disse fordi vi fant at de representerte individuelle posisjoner som var i dialog med foto(historien) i tillegg til at de har benyttet fotografiets muligheter som medium til å lage narrative moteserier og ikke bare avbildninger. Vi har også forsøkt å tydeliggjøre noen retninger innen dagens motefotografi ved å trekke noen tråder tilbake i tid og å fokusere på noen områder som den tekniske utviklingen, realisme/snapshot, piktorialisme/iscenesettelse, surrealisme, kunst eller magasinenes påvirkning. Her vil man også oppdage bilder tatt av norske fotografer som Knut Bry, Pål Rødahl, Julie Pike, Morten Qvale og Odd Barkald. Det er i tillegg presentert litt om hva som var motefotografiets utgangspunkt og litt om norsk motefotografi mellom 1930-90 spesielt.

Dagens motefotografer er så å si alle tverrfaglige. Til oppdragene tilknyttet mote benytter de seg av et koldtbord av impulser og muligheter som skal lede oss som betraktere og konsumenter til de ”riktige” valg, både når det gjelder klær, livsstil og hjelp til utvikling av egen identitet eller rolle.
Dette koldtbordet byr ikke bare på utallige fotografiske uttrykk, men også på muligheter til å uttrykke meninger, fortelle historier eller eksperimentere.

Ser vi bort fra enkelte landskap eller steder som vi forbinder med de nordiske land, så er det først og fremst holdningen som kanskje kan gjenkjennes som skandinavisk: en manglende redsel for autoriteter. I det ligger det en kreativitet og respekt for vanlige mennesker og deres behov for drømmer og identitet.

Hasselbladstiftelsen har vært sjenerøse og lånt oss Richard Avedons ikoniske bilde av Dovima med elefantene, førstnevnte i hvit aftenkjole fra Dior. Bildet er forbundet med strenge rettigheter, og kan derfor ikke publiseres som pressebilde eller i katalog – eneste muligheten til å oppleve bildet er å komme til Preus museum i Horten og ta det i øyesyn.

Morten Qvale hevder han har Norges dyreste fotoutdannelse. Han har lært å fotografere med de beste motefotografene i verden. (Fra Fotografi nr. 7/2005.)