«Hvorfor i all verden bruker du stativ?», spør Anton Corbijn. «Du er mye friere uten».
Mitt svar aksepteres.
Jeg har nok kaos inne i hodet, i fotograferingen vil jeg ha orden og full kontroll.

Morten Krogvold har i mange år vært en inspirator for mange fotografer gjennom sitt arbeide, sine workshops og som kreativ leder for fotofestivalen Nordic Light. I denne boken får vi møte et knippe av de fotografene som inspirerer Krogvold selv og som har vært med på å forme Krogvolds eget forhold til fotografi.

Forordet er skrevet av Torgrim Eggen som reflekterer over Krogvolds rolle som portrettør, og etterordet er skrevet av Krogvold selv.

Boken “Tjueseks fotografer” lanseres på Ingensteds i Oslo onsdag den 23. mai der Torgrim Eggen og Morten Krogvold møtes til en samtale rundt fotografiet. Det vil da også lanseres en limited edition-boks med en signert print fra boken. Boksen vil bli produsert i kun 10 eksemplarer.

Boken kan bestilles her.

Det koker når Fotografi møter Krogvold i studioet hans i Akersgata. Det er to uker til åpningen av utstillingen og fortsatt gjenstår det å ta halvparten av portrettene. På hyllen ligger fire Hasselblad-kameraer, klare til å fange Lars Saabye Christensen som skal gå inn døren i studioet om et par timer. Men først er det tid til en kaffekopp.

– Jeg håper vi har tid til å komme inn på de viktige spørsmålene! Jeg synes ofte at det ikke er plass til å gå i dybden i fotobladene, skyter Krogvold inn.

Samtalen er i gang.

– Nå er vi her for å snakke litt om utstillingen du skal ha på Nasjonalbiblioteket. Kan du først fortelle litt om den?

– Det er en spennende utstilling som spenner fra Hamsun, Ibsen og Bjørnson, opp til våre samtidige forfattere. De eldre bildene er samlet inn og eies av nasjonalbiblioteket, og så har de da spurt meg om jeg kan stille ut mine forfatterportretter i andre etasje. Jeg har jo fotografert forfattere i hele mitt liv. Jeg finner en balanse mellom nytt og gammelt materiale, omtrent halvparten av fotografiene er tatt nå, og det hele er produsert på seks uker.

– Seks uker på å planlegge, fotografere og kopiere 15 forfatterportretter?

– Jeg liker å ha litt press på meg. Jeg hadde en tilsvarende situasjon i 1999 da jeg forberedte utstillingen «Tid» på Stenersenmuseet. Jeg hadde blant annet fotografert en del kranier og hadde nesten hele utstillingen klar i god tid før jul. Utstillingen skulle åpne 9. mars. 10. desember får jeg Irving Penns bok «Passage» i posten og der ser jeg mine kranier i hans bok, så og si identiske. Jeg forsto umiddelbart at jeg ikke kunne stille ut disse bildene, jeg ville jo blitt revet i filler for plagiat! Da var det bare en ting å gjøre; jeg brant alle negativene og begynte på nytt. Jeg gikk lange turer i skogen og stolte på at uttrykket ville komme til meg. Når det løsnet brukte jeg to uker på å lage 80% av utstillingen. Når du først bestemmer deg for noe er et døgn sinnssykt mye tid. Det handler om mentalitet…

Fortellingen

Krogvold har etter hvert hatt mange forfattere i sitt studio. Navn som Edvard Hoem, Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård har alle stått foran linsen, og felles for mange av dem er at de har et veldig bevisst forhold til fotografiet. For fotografen og forfatteren har mer til felles enn man skulle tro, det grunnleggende premisset er det samme.

– Når noen viser meg et flott bilde spør jeg ofte; hvor er det neste? Det å ta et bilde har blitt såpass enkelt at det er ikke der utfordringen ligger, poengterer Krogvold. – Det handler om å ha en klang, et uttrykk, en historie. Hva ønsker du å formidle?

– Når historien og formidlingen er det fundamentale, befinner plutselig forfatteren og fotografen seg i samme båt.

– Nettopp. Jeg ser det på mine kurs, det tar et sekund å se om du har noe på hjertet. Jeg synes at vi er inne i en veldig interessant tid for fotografiet nå. De fleste kan beherske et kamera i dag og det åpner jo opp en helt ny verden for veldig mange mennesker. Alle kan bli historiefortellere om de virkelig ønsker det.

– Du har et sterkt forhold tilmange av de forfatterne du fotograferer. Hvordan opplever du at deres forhold til fotografiet er?

– Jeg opplever at mange er opptatt av, og kan mye om, fotografi. Lars Saabye Christensens siste roman handler om en fotograf, og Knausgårds er jo mer visuell en de fleste fotografer. Ibsen sa at «å dikte er å se» og mange forfattere skaper mer avanserte bilder enn det en fotograf kan gjøre. Det skumle er at de også observerer meg når jeg fotograferer dem. Jeg blir fulgt med argusøyne – man kan bare spekulere i hva de tenker…

Kvalitet

Krogvold har også vært kunstnerisk leder for fotofestivalen Nordic Light siden den startet for 11 år siden, en festival som har bragt mye god fotografi til Norge. I en periode har det virket som de store kunstinstitusjonene ikke har vært like opptatt av å vise fotografi, men nå popper det opp flere mindre fotogallerier som tør å satse på kvalitet. Er det et tegn på en ny vår for fotografiet?

– Jeg tror det handler om at det er få fotografer som selger og at det derfor har vært få gallerier som tør å satse på de litt mindre kjente fotografene. Der tror jeg nye gallerier som Willas og Shoot har mye å tilføre.

– Det virker også som om det er mangel på kunnskap om fotografiet. Det var ikke mange som kjente til fotografer som Gunnar Smoliansky og Dawid når de først ble vist her i Oslo.

– Der er du inne på noe interessant, for det er nettopp noe av det vi opplever på Nordic Light også. Vi har invitert mange spennende navn til Kristiansund, som det viser seg at mange av de besøkende ikke har hørt om. Men målet vårt er jo at de besøkende skal vite at vi serverer kvalitet, uansett hvor høy stjernestatus fotografene har. Og slik har det begynt å bli, også på noen av de nye galleriene. Går du på en av deres utstillinger så vet du at du får kvalitet.

– Og kanskje blir man overrasket og oppdager noe man ikke kjenner så godt fra før?

– Når jeg sitter på Nordic Light og hører på alle fotografene som kommer dit – det er som en utdannelse for meg. Jeg lærer så mye av de historiene som deles. Jeg sier alltid at man må se det man har mest motstand mot, for det er ofte da man får de største overraskelsene.

– Slik er det gjerne i kunsten og livet generelt. Det må litt motstand til…

– I en av Ansikt til ansikt-samtalene mine var det Ole Paus som spurte om noe veldig interessant. Jeg tror det var Bjørnebo han møte, og hans spurte: Hva synes du jeg skal skrive om? Bjørnebo svarte: Du skal skrive om det som skader deg mest. Og da mener han ikke ryktet, men det som finnes på innsiden. Det å prøve og gå inn i ubehaget, det er da man kan oppdage noe nytt.

– For å gå tilbake til forfatterportrettene. Hvor mye konfronterer du forfatterne du fotograferer?

– Jeg har for stor respekt for dem til å dytte dem mot stupet. Jeg har stort sett lest alt det disse forfatterne har skrevet, så jeg har ofte gjort meg opp en mening og en idé før jeg møter dem. Og så skal jo disse portrettene inn i en tradisjon, noe som gir noen føringer. Men jeg elsker begrensninger så det passer meg godt.

– Vi får med andre ord se kvalitetsportretter i kjent Krogvold-stil?

– Jeg kan jo ikke begynne å gjøre moteriktige bilder som ser helt latterlige ut om ti år. Jeg er 65 år, det hadde vært patetisk om jeg skulle  forsøke å fotografere som om jeg var 25.

– Det som definerer en fotograf er jo den erfaringen han bærer med seg.

– Nettopp, så bildene mine skal reflektere at jeg er over 50 år. Og så har jeg kommet dit at jeg vet at jeg har begrenset med tid her i livet og må være nøye med de prosjektene jeg velger. Kanskje har jeg tre prosjekter igjen, og da må de være oppriktige og det beste av hva jeg kan prestere. Jeg synes den tyske forfatteren Siegfried Lenz har nøkkelen til det hele. I en av hans bøker står hovedpersonen ved siden av en gammel maler og betrakter noe. Maleren sier «Det å se er å forme, omforme, og forstørre. Det vi ser foran oss er ingen ting hvis vi ikke tilfører noe av oss selv». Og der har vi essensen; du må ha noe å tilføre, ellers kan du bare la være.

www.mortenkrogvold.org

Celcius Showcase er et samarbeid mellom kaféen Celcius i Oslo og Fotografis Kristin Skåmedal. Her presenteres det årlig to utstillinger av norske og internasjonale fotografer. Denne gangen vises en samleutstilling av 16 norske fotografer som alle har rettet linsen mot musikken.

– Musikk og fotografi har alltid påvirket hverandre. Ikke bare gjennom gjensidig inspirasjon, men også i symbiose; musikere og fotografer som samarbeider om felles prosjekter. Bildene i denne utstillingen gjenspeiler  både de tilfeldige konsert-snapshots og «tettere på»-bildene, forteller Skåmedal.

Bildene spenner fra Janis Joplin og Miles Davis på slutten av sekstitallet, og frem til Patti Smith på Oslobesøk for et par år siden. Fotografene som bidrar er Bjørn Sterri, Erik Johan Worsøe Eriksen, Fin Serck-Hanssen, Francesco Saggio, Hans Bøvre, Jamie Parslow, Lill-Ann Chepstow-Lusty, May-Irene Aasen, Marius Borgen, Morten Krogvold, Mimsy Møller, Marius Schultz, Morten M. Løberg, Rolf M. Aagaard, Stian Andersen og Tom Martinsen.

Utstillingen er kuratert av Kristin Skåmedal, Morten Løberg og Jamie Parslow, og kan sees på Kafé Celcius frem til november.

www.kafecelsius.no

Kommentar: Morten M. Løberg

Det har ikke skjedd i noen stor og viktig fotokonkurranse hverken i Norge eller utlandet (såvidt jeg kjenner til) at en og samme fotograf har hentet hjem pokalen fire ganger på rad. Det har i moderne tid ikke skjedd hverken i Årets bilde (Pressefotografenes klubb), Gullsnitt (Norske reklamefotografer), Landskonkurransen (Norsk Selskap for Fotografi) eller i Årets fotograf (Fotografi). Det har aldri skjedd i noen stor internasjonal konkurranse (som World Press Photo) jeg kjenner til.

Så det er en bragd å være best blant landets fagfotografer fire ganger på rad. Det er en ren maktdemonstrasjon – ingen over, ingen ved siden. Den gule lederstrøya synes skreddersydd for nettopp Jens Edgar Haugen.

Konkurransen Årets fotograf arrangeres av Norges fotografforbund (NFF) og er åpen også for ikke-medlemmer (selv om NFF prøver å prise dem ut med kunstig høye deltageravgifter). Forbundet organiserer i hovedsak det vi vanligvis betegner som portrettfotografer, men et interessant aspekt ved Jens Haugens suksess er at han er reklamefotograf. Mange av reklamejobbene hans er riktignok portretter, men ikke i klassisk forstand slik et brudebilde eller et konfirmantportrett vanligvis er. Et annet kjennetegn ved Haugens bilder er at de fleste er “tungt” – og åpenbart – manipulert. Her er det ikke mange referanser til “klassisk” fagfotografi. Men det er fagfoto og photoshoping på høyt nivå.

Bildene hans illustrerer i tillegg en annen interessant trend jeg synes å se i dagens fotografiske landskap: Grensene mellom forskjellige sjangere viskes ut, fotografiet blir mer grenseoverskridende. Kanskje har det med nye medievaner å gjøre og flere kanaler hvor vi kan se forskjellige typer fotografi. De forskjellige sjangerne “låner” fra hverandre, kanskje spesielt reklamefotografiet og fotojournalistikken – som gjensidig påvirkes av hverandre. Dette er en spennende utvikling. Det inviterer helt klart til mindre “båstenkning”. Forhåpentlig kan det også føre til større fokus på om et bilde er godt eller ikke – ikke om det skal katalogiseres som fotojournalistikk, mote, postkort eller kunst – eller reklame for den saks skyld. For det noe for eksempel fotoklubbene har skjønt så er det at det er mye mer interessant å diskutere innholdet i et bilde!

Mer tabloide medier enn oss elsker å trekke fram at Jens Haugen er Morten Krogvolds svigersønn. Det er vel kjendisfaktoren som gjør at dette trekkes fram, men det er ikke sikkert det er helt irrelevant. Jeg vil anta at det både snakkes om, vises og diskuteres fotografi i det vide og det brede når svigerfar og svigersønn møtes. Vi kan trygt si at de står for to helt forskjellige uttrykk. Det kan komme mange gode impulser, inspirasjon og energi ut av slikt!

Morten M. Løberg

Redaktør

Deltageravgiften er forholdsvis rimelig (varierer fra workshop til workshop) og er dere flere som melder dere på samtidig får man solid rabatt.

Alle workshopdeltagerne treffes flere ganger i løpet av dagen til både lunsj, suppe og middag. Dette gir rikelig med anledning til å bli kjent med nye venner som deler samme interessen som deg, i tillegg til å utveksle erfaringer. – Vi som jobber i Nordic Light gjør alt vi kan for å skape trivelig atmosfære, og maten vi serverer på huset er både sunn og hjemmelaget, sier festivalsjef Anne Lise Flavik.

Siste dagen vi er samlet blir det show og presentasjoner fra noen av gruppene slik at vi får anledning til å se hva de andre har jobbet med.

Kanskje det oppleves slik at Fotografiets dag også går litt på repeat – til tross for et strammere og bedre utstillingsprogram enn tidligere, til tross for et bredt spekter av foredrag, omvisning på den meget severdige sommerutstillingen “Drømmen om det perfekte bildet”, til tross for at bruktmarkedet i år var mye bedre og mer velordnet (etter at vi påpekte dette i fjor) – og til tross for at du i år faktisk kunne kjøpe noe annet et overpriset junkfood å spise (etter at vi påpekte også dette i fjor). Fotografiets dag byr på et variert program og det er en arena hvor de aller fleste treffer noen de kjenner.

Tanker om fotografi

Den generelle trenden i sommer synes å være at festivaler er mindre besøkt enn tidligere – uansett sjanger eller fagområde. Også Nordic Light opplevde en nedgang, uten noen åpenbar grunn.

Morten Krogvold sto for åpningen av Fotografiets dag med tanker rundt fotografiets status og viktigheten av å gå i dybden, skal du lage god fotografi. Ikke la kameraet stå i veien. – Folk tror vel jeg jobber på film fordi jeg ikke ønsker å lære meg digital teknikk, sa Krogvold blant annet. – Men det er fordi jeg vil la ideen og min måte å bearbeide motivet på skal farges og påvirkes av den tiden som går fra jeg tar bildet til jeg har framkalt filmen. Ofte venter jeg en måned før jeg framkaller. Når du kan se resultatet på en liten skjerm med en gang mister du hele prosessen hvor du bygger opp en forventning til det ferdige resultatet.

Det perfekte bildet

Årets sommerutstilling ved Preus museum er bilder hentet fra Norsk selskap for fotografis arkiv, bilder som er premiert i Landskonkurransen de siste 75 årene. “Drømmen om det perfekte bildet” er er beskrivende og treffende tittel som presist sammenfatter hva fotoklubb-fotografen søker. Roald Synnevåg fra NSFF viste rundt på utstillingen sammen med direktør Ingrid Nilsson ved Preus museum.

Fotografiets dag er et samarbeid med alle de store fotohgraforganisasjonen i Norge, og alle har stand eller utstilling på Fotografiets dag. I år hadde Preus museum også tatt i bruk en av de gamle verkstedhallene på Karljohansvern til galleri. Årets festivalutstiller var Mads Tegler.

Tidligere år har den juryerte utstillingen bestått av rundt femti fotografer som har representert et bredt utvalg av innsendte bilder. I år hadde Fotografiets dag valgt å lage en langt strammere juryert utstilling.

Christian Breidlid beste utstiller

Juryen som har kåret den beste utstilleren har i år bestått av tre jurymedlemmer: Ingrid Nilsson, direktør ved Preus museum, Kjersti Monsen, leder for Forbundet Frie Fotografer og Arne B. Langleit,. leder for Norsk Fotohistorisk Forening – Preus museums venner. Juryen har vurdert over hundre innsendte bidrag og kommet fra til de syv som publikum kunne se inne i verkstedet i dag.

“De syv fotografene som i år gikk videre i den juryerte utstillingen, representerer en stor bredde innen dagens fotografi”, sier juryen. “Fra det analoge, fotohistorisk relaterte bildet til dagens digitale fotografi, og med nokså bred motivkrets samlet sett. Den juryerte utstillingen under Fotografiets dag har nettopp dette for øye, å kunne presentere et vidt spekter innenfor dagens fotografi, og kamerabaserte fotokunst. I tillegg har arrangementet som mål å kunne forene de ulike uttrykk innenfor det samme mediet, samtidig som man skal vie alle den oppmerksomhet de fortjener. Utstillingene på Fotografiets dag speiler dette.

Vinneren av årets juryerte utstilling er Christian Breidlid med serien Urban Discontents. Med 4×5″ kamera og lang eksponeringstid har han klart å skape en spesiell og til tider teatralsk stemning i sine ellers urbane bilder. En effekt som gir serien hans mystikk, til tross for at han har fotografert relativt hverdagslige og gjenkjennelige scenarioer”.

Premien er et gavekort fra FotoVideo, som kan brukes til utstyr fra Canon til en verdi av 20 000.

Fredag og lørdag ser ut til å bli de “tyngste” dagene under årets festival – både innholdsmessig og besøksmessig. Det har vært påtagelig færre besøkende på Nordic Light de første dagene av festivalen, men dette har bedret seg mot helga. I kveld er det avslutningsfest og så får vi se på status etter årets festival etter det. Toralf Sandåker følger festivalen for oss.

– Det er noe realt over denne byen som tar ned snobbefaktoren, sier kunstnerisk leder Morten Krogvold, som også forteller at mange av de tilreisende stjernefotografene opp gjennom årene har uttalt seg svært positivt om byen. Allerede i dag skal to av hedersgjestene i ilden, Greg Gorman og Bruce Davidson. Senere i dag skal også Krogvold selv, Leif Preus og Bjørn Opsahl holde foredrag – blant mange andre (du kan laste ned programmer her). “Ansikt til ansikt” i kveld blir ikke et møte mellom Krogvold og Stein Erik Hagen som tidligere annonsert, men med Leo Laporte og Karoline Frogner, to utrolige gode formidlere på hver sine områder. Leo Laporte, som blir dyrket som en rockestjerne i sine kretser, har revolusjonert mediaverdenen med sitt TWiT TV. Med 360.000 følgere på Twitter og millioner av web tv-seere og radio-lyttere over hele verden er han blitt en mediakjendis. Karoline Frogner er en uredd dokumentarfilmskaper og fotograf som reiser verden rundt til katastrofeområder.

De fleste foredragene holdes to ganger i Caroline kino som sammen med Grand hotell fungerer som base for festivalen – sammen med Nordic Lights festivalkontor, som ligger rett ved Caroline Kino- og Konferansesenter. Adressen er Konsul Knudtzonsgate 4b.. Det er altså bare et steinkast mellom de sentralene knutepunktene.

For der er det i alle fall mange som setter kursen mot Kristiansund i morgen. Hotellstreiken ble ikke noe av, forberedelsene er i rute og det er ikke en sky på himmelen. Heller ikke på værkartet til Gislefoss, i hvert fall ikke i morgen når utstillingstoget velter gjennom byen med hvitvin-servering på hver utstilling som åpnes i tur og orden av kunstnerisk leder Morten Krogvold. Senere i uka blir det derimot bare drittvær hvis vi skal tro på Yr.no – men det er det ikke sikkert vi skal.

Den sist annonserte gjesten til Nordic Light er kanskje den flest besøkende ser fram til, den amerikanske reportasjefotografen Mary Ellen Mark. Jeg kaller henne reportasjefotograf, men også med et ben også innen portrett og kunst. Mark erstatter Gilbert Garcin som måtte melde avbud på grunn  av sykdom – og hun trekker dermed også gjennomsnittsalderen på de inviterte fotografen ned under 60 år.

Bruce Davidson er den andre fotolegenden på Nordic Light i år. Hans banebrytende arbeider skriver seg fra 1950-og 60-tallet, så han er ingen ungsau han heller. Men så er det da også få forunt å bli legender i ung alder.

Det har vært mange eldre fotografer som dagens unge ikke har noe forhold til på besøk i Kristiansund gjennom årene. Dette er er litt tveegget sverd: For det første har det ikke vært en gjest på Nordic Light som unge og nyetablerte fotografer ikke “burde” ha kjennskap til eller lære å kjenne. På den andre siden må festivalen passe seg for ikke å framstå som et fotografiens “Husker du”. Bruce Davidson har laget banebrytende bilder som står seg selv i dag, men hvis noen sier at han  er lite relevant å trekke fram på dagens fotoscene er det ikke nødvendigvis enkelt å motsi.

Men altså: Det kan virkelig løse for Nordic Light i år. Festivalen må snart kunne vise til et overskudd, for dette er også et forretningsforetagende og ikke bare et uegennyttig tilbud til alle fotointeresserte. Sterke næringsinteresser i regionen står bak og selv om de er langsiktige skal de på et eller annet tidspunkt ha noe igjen. Nordic Light skal også generere lønnsom aktivitet i Kristiansund og omegn.

I år venter man tilsammen drøyt 20.000 besøkende på de forskjellige arrangementene. Den “harde kjerne” med tilreisende fotografer utgjør anslagsvis maksimalt noen hundre personer, i tillegg kommer fotostudenter, dagsbesøkende, fastboende og elever fra videregående skoler i Kristiansund-regionen. En gjest som deltar på alle arrangementene og ser alle utstillingene genererer alene mellom rundt 50 “besøk” –  men det er vel slik alle festivaler teller.

Det viser uansett at det er mye og velge blant! Årets festival byr på hele 37 utstillinger – alt fra Bruce Davidson til Kristiansund fotoklubb. Foredragene foregår i Caroline kino et steinkast fra festivalhotellet. Som i fjor blir de fleste foredragene holdt to ganger i løpet av festivalen som avsluttes lørdag. Og det er altså spådd sol til åpningen.

Du kan laste ned programmet her:

2012.04.22_NLE_miniprogram 2012

Kunstnerparet Mary Ellen Mark og ektemannen Martin Bell topper programmet i år. Fotograf Mary Ellen Mark er kjent for sine portretter i grenselandet mellom fotojournalistikk og portrettfotografering. Hun har en egen evne til å fange hverdagslivet til marginaliserte grupper i samfunnet; transseksuelle, psykisk syke, de ensomme, de hjemløse, narkomane og prostituerte – de som lever på randen. Hennes ektemann er regissør og filmprodusent, og står bak filmer som «Streetwise», «American Heart», «Hidden in America», «Twins», «Erin», «Alexander» og nå sist, «Prom». Dette er filmer om ekte mennesker, og som paret har samarbeidet om, både med fotografering og regi.

Mary Ellen Marj og Martin Bell møter Morten Krogvold “ansikt til ansikt” fredag 27. april.

Fra før er det klart at fotograflegenden Bruce Davidson og Gilbert Garcin kommer i år. Nordic Light har ikke oppdatert hjemmesidene sine (www.nle.no) med det endelige programmet ennå. Det nå klart at følgende fotografer, kuratorer og kunstkritikere kommer til årets festival – i tillegg til navnene som er listet opp på Nordic Lights hjemmesider. Omtalen er sakset fra Nordic Lights pressemelding:

Bjørn Opsahl (1968, Norge)

Bjørn Opsahl er en av Norges mest fremtredende fotografer. Kanskje mest kjent er han som motefotograf og regissør, men han har også gjort seg bemerket som en fremragende kunstfotograf. Bjørn Opsahl har et brennende engasjement og en inderlig kjærlighet for fotografiet og dets historie. Han fotograferer for å lage fotografier, ikke for å fotografere.  Utstillingen Black Eye blir to-delt. Dels viser han fotografier fra sitt andre hjem Los Angeles, med alt fra store stjerner til gatebilder og pornofilm-innspillinger. Dernest viser han deler av en helt ny portrettserie hentet backstage fra TV programmet Skavlan. Her vil vi dra kjensel på blant andre Kevin Costner, Tony Bennett og Noomi Rapace.

Robert Pledge (1942, England)

Robert Pledge er en av de aller største kommunikatorene innen fotografi, og besitter en enorm kunnskap om fotografiets kunst og historie. Han regnes som en bauta og en foregangsmann innen fotojournalistikken, og etablerte det uavhengige pressebyrået Contact Press Images sammen med David Burnett i 1976. Deres byrå begynte å dekke apartheid i Sør-Afrika lenge før opptøyene i Soweto fikk noen internasjonal interesse. Og, de dokumenterte AIDS-sykes liv i USA tidlig på 80-tallet, mens sykdommen ennå ikke hadde fått noe navn. Fotografer som per i dag er knyttet til Contact Press Images er blant andre Don McCullin, Giorgia Fiorio, Annie Leibovitz og Sebastião Salgado.  Roberts foredrag er vel verdt å få med seg, likeså utstillingen fra Contact Press Images, som dekker temaer fra hele verden.

Stuart Franklin (1956, England)

Stuart Franklin må kunne sies å være en av Nordic Lights trofaste venner. Han har allerede gjestet festivalen to år ganger. Første gang i 2009, året etter som kurator for den omstridte fotoutstillingen Point of No Return. Våren 2011 ledet han dessuten en av Nordic Lights workshoper som utspant seg på oljeplattformen Draugen og gassanlegget Ormen Lange. Stuart hevder han ble forelsket i Møre og Romsdal etter sitt første besøk til Nordic Light i Kristiansund, og for å kunne fotografere naturen over lengre perioder kjøpte han seg ei hytte i området. I år får vi se og høre resultatet, i form av foredrag og utstillingen Narcissus, et personlig landskapsprosjekt basert på rykende ferske naturbilder i sorthvitt fra vakre Otrøya utenfor Molde.

James Mollison (1973, Kenya)

At barn som kommer til verden blir født med ulikt utgangspunkt, det vet vi mye om. Likevel blir det en sterk påminnelse om de store forskjellene når vi ser fotografiene til James Mollison i bildeserien Where Children Sleep. En sterk visuell historie, der bildene avslører mye om forholdene og omgivelsene barna vokser opp i. Mollisons arbeid har vært publisert i magasiner som Colors, The New York Times Magazine, Guardian, The Paris Review, The New Yorker og Le Monde.

Rupert Grey (England)

Kunne du tenke deg et lynkurs i medierett fra en karismatisk bombe? Da anbefaler vi på det sterkeste at du får med deg foredraget med erkebriten Rupert Grey. Han er en av de aller største kapasitetene innen copyright og er tilknyttet firmaet Litigation Group som holder til i West End, London. Han er spesialist innenfor temaet opphavsrett og har bred erfaring som rådgiver for så vel privatpersoner som nasjonale institusjoner.

Farzana Wahidy (1984, Afghanistan)

Farzana Wahidy er en ung krigsfotograf som fotograferer gjennom sin burka, og som på sin helt spesielle måte uttrykker afghanske kvinners verden. Hun er den første kvinnelige, afghanske journalisten som har jobbet for det internasjonale nyhetsbyrået i Afghanistan. Som kvinne har hun tilgang til situasjoner og steder hvor ingen mann kan sette sin fot, og hennes bilder forteller derfor om et Afghanistan man ellers aldri ville ha sett.

Karoline Frogner (1961, Norge)

Anne Karoline Frogner er filmregissør, forfatter og foredragsholder, i tillegg til at hun er utdannet fotograf. Hun driver produksjonsselskapet Integritet Film AS, har laget dokumentarfilmer i 20 år og har markert seg som en av Norges aller fremste dokumentarfilmskapere. Med sikker hånd og i en lavmælt tone fremmer hun sitt budskap så vi lytter, ser og forstår. Hun har gjennom alle sine filmer vist et klart humanistisk ståsted og et bredt engasjement for menneskerettigheter. Hun er ikke redd for å ta tak i kontroversielle saker som ofte berører politisk vanskelige tema. Prisbelønte og omtalte filmer er blant andre «Mørketid» (om kvinners møte med nazismen), «Tradra – i går ble jeg tater», «Kirsten Flagstads Plass» og «Enkenes forsoning», om folkemordet i Rwanda.

Ingvar Moi (1953, Norge)

Ingvar Moi en av Norges meste profilerte personer innenfor reklamebransjen, Ingvar Moi er mannen bak «Lottomillionærer er ikke som andre millionærer» og «VG-Dagen er ikke den samme uten». Ingvar stiller med to ytterpunkter av foredrag, Present your Work og tanker rundt dødsangst. Ingvars utstilling har tittelen Det er 5 timer til hjertet mitt stopper, og er en personlig og rørende bildeserie fra en sykestue på Ullevål sykehus.

Lars Elton (1957, Norge)

Lars Elton er kunst- og arkitekturkritiker, frilansjournalist og erfaren redaktør med godt utviklet billedsans. Han har mangfoldig erfaring, og har vært fast kritiker i VG siden 1999, der han har dekket kunst, arkitektur og design. Han har skrevet for et stort antall publikasjoner gjennom årene. Lars er raus med sine råd i foredraget Present your Work.

Søster Anne-Lise (1940, Norge)

Morten Krogvold har fått oppfylt et av sine høyeste ønsker. Katolikk og nonne Anne-Lise Strøm fra Lunden kloster har takket ja til å møte ham Ansikt til Ansikt torsdags kveld, 26. april. Lunden er et lukket kloster, så Anne-Lise er sjelden utenfor murene. For å komme til Nordic Light har hun søkt tillatelse fra biskopen i Roma, og fått ja.

Andre festivalgjengangere du får anledning til å møte er: Ole Buenget, Tore Holter, Leif Preus, Burkhard Arnold og Mikkel Aaland. Tar du med deg bildemappen din, vil du også kunne få billedkritikk og feedback på bildene dine fra noen av de beste kritikerne.