Kommentar: Morten M. Løberg

Både Forbrukerrådet og Foto Schrøder, som har kjøpt boet etter Fame, har fått mange henvendelser etter Fame-konkursen. Kunder som har bestilt og betalt for bilder de ikke fikk før konkursen står bak de fleste henvendelsene.

– Vi jobber så godt vi kan med å produsere bilder og sende ut til kunder som har betalt på forhånd. Dette gjør vi av egen regning for å hjelpe kundene så godt vi kan, sier administrerende direktør i Foto Schrøder, Miriam Nordbotten, til Bergens Tidende.

– Varer som er produsert ferdig før konkursen og ikke utlevert, har vi jobbet intensivt med å sende ut direkte til kunder. Imidlertid kan vi ikke stå økonomisk ansvarlig for eventuelll tilbakebetalig av penger som kunder mener å ha krav på, det er en sak for bostyrer, sier Nordbotten.

Bilder tapt?

Da Fame Fotografene AS gikk konkurs var gjelden anslått til i overkant av 15 millioner kroner. 69 personer mistet jobben.

Forbrukerrådet i Midt-Norge håndterer henvendelsene fra publikum siden Fames hovedkontor lå i Trondheim. Hittil har de motatt nærmere 4.000 henvendelser. Flere henvendelser kommer fra kunder som har bilder hos Fame fra store begivenheter som konfirmasjon og bryllup.

Spørsmålet mange stiller seg er jo om disse bildene er tapt. Det gir jo ikke akkurat inntrykk av trygghet at private, digitale bilder ligger på en server eller en harddisk i et firma som har gått konkurs. Det blir straks noe veldig risikofylt å ha bilder der ute i nettskyen.

Hvorfor ikke selge “negativene”?

Strengt tatt er ikke denne problemstillingen hverken ny eller uvanlig. Fotografer gikk konkurs i filmens dager også, og arkivet deres ble en del av et konkursbo. Men konkursen i Fame setter søkelys på en problematikk en leser har tatt opp med oss: Er det ikke på tide at fotografene gjør det mulig å kjøpe de digitale filene?

Tanken er umiddelbart besnærende, men fra en fotografs ståsted svært utfordrende. Hva skal fotografen leve av da, hvis kunden får filene og kan skrive ut så mange bilder han eller hun vil – med en kvalitet fotografen ikke har noen som helst kontroll over?

“Vi har jo betalt”

Bruken av bilder har endret seg. Før ble bildene portrettfotografen tok i studio forstørret på fotopapir, rammet inn og hengt på veggen. Nå ønsker kunden å dele bildene med venner på Facebook, ha de som album på mobilen eller i lesebrettet – kanskje sette sammen sin egen fotobok. Fagfotografen kan i beste fall bare tilby det siste. Kunden vil gjerne ha tilgang til filene. “Vi har jo betalt for fotograferingen”, er argumentet.

Jo da, men hva har kunden betalt? Som regel nesten ingen ting. Mange fotografer lokker kundene inn i studioet med en kunstig lav pris på selve fotograferingen. Det fotografen lever av, er etterbestillinger av bilder.

“Dumpingpriser” på fotografering har vært et stridstema blant portrettfotografene i uminnelige tider. Stolte forsvarere av fotograffaget med stor F har hevdet at fotografene må ta seg ordentlig betalt for selve fotograferingen – fotografen er jo en slags kunstner!

Knapt noen fagfotograf er kunstner

Det siste er en sannhet med modifikasjoner. Knapt noen fagfotograf i Norge i dag som lever av å fotografere portretter og brudepar er kunstner. Å påstå noe annet er en ren tilsnikelse. Det kunne kanskje vært annerledes hvis ikke fotografforbundet helt fra starten valgte å organisere seg sammen med håndverksbedriftene. En fotograf er pr. definisjon en håndverker. Alle portrettfotografene drives av målet å tjene penger. Fame Fotografene strakk dette så langt de kunne, og med sitt nye konsept (i Norge) for ca. ti år siden lå de fra første dag på toppen når det gjeldt etterbestillinger. Rett etter starten lå gjennomsnittsbestillingen av bilder på rundt 15.000 kroner pr. kunde. For den summen kunne nok noen og enhver bli fristet til å lokke folk inn i studioet med en latterlig lav pris for selve fotograferingen. Fotografen var ikke lenger den viktigste personen i staben, det var den som under gjennomgangen av bildene sammen med kunden solgte forstørrelser.

Omstridt forretningskonsept

Fames forretningskonsept falt ikke i god jord hos alle i Norges fotografforbund. Leder Rolf Schjesvold harselerte med konkursen i lederspalten sin i Fotografi, og fikk svar fra Fame-eierne Torgrim og Trine Melhuus, som på sin side mer enn antydet at fotografforbundet har vært etter dem bestandig – noe Schjesvold benekter.

Vi har imidlertid fått flere henvendelser i ettertid som tyder på at både Fame Fotografene og fotografdynastiet Melhuus har vært mer omstridt innad i fotografforbundet enn det som har kommet fram utad. Ingen ønsker å stå åpent fra med kritikk hverken den ene eller den andre veien. Dette gjør det jo vanskelig å følge opp saken. Anonyme kilder er jo aldri de foretrukne kildene, men de bidrar til å gi et inntrykk av hva som har foregått. Fame Fotografene ble fort stemplet som Rema 1000-utgaven av et portrettstudio. Her gikk det på samlebånd, og all yrkesfaglig stolhet var borte.

De fotografene som mente dette hadde nok i og for seg et poeng. Det mange glemte var at størstedelen av norske portrettfotografer driver på samme måten – bare i mye mindre skala. Da tenker jeg ikke på de profilerte fagfotografene – altså de kjente navnene vi kjenner fra fagfotografenes årlig landskonkurranse – men alle de andre som like gjerne kunne blitt noe annet en fotograf. Noe skal man jo leve av, og for noen falt valget på fotografi. Engasjementet for faget kan ofte være så som så, noe følgende historie fra en av de første Nordic Light-festivalene kan illustrere: Festivalens kunstneriske leder Morten Krogvold traff en portrettfotograf fra et mindre tettsted på Østlandet på gata i Kristiansund. “Hei”, sier Krogvold, “så du har tatt deg turen til fotofestivalen, skjønner jeg!”. “Nei”, svarer fotografen, “jeg er ikke på festivalen i det hele tatt, jeg har ferie, jeg”.

Det er selvfølgelig ikke noe galt i ikke å ha et glødende engasjement i jobben sin. Veldig mange har det slik. Og når fotografene i sin tid valgte å slutte seg til håndverkerne, så er de i bås med snekkere og rørleggere. Som er gode å ha og som er opptatt av å gjøre en god, faglig jobb – i hvert fall mange av dem. Men som ikke er glødende opptatt av jobbens kreative utfordringer 24 timer i døgnet. Mange fotografer er happy når de kan låse døra klokka fire.

Fame Fotografene tok på sett og vis konsekvensen av fotografforbundet historiske valg i forrige århundre: Vi er håndverkere og vi produserer. Hadde fotografforbundet valgt å orientere seg mot kunstnerne i stedet, kunne mye vært annerledes. Men alle skjønte vel at det ikke var i der pengene lå.

Hvordan Fame Fotografene kunne gå så dundrende konkurs med sitt konsept som appellerte såpass sterkt til kundene – og til nye kundegrupper som ellers ikke ville gått til fotografen – går ut over min forstand. Men det skulle ikke forundre meg om noe lignende dukker opp igjen.

Morten M. Løberg

Redaktør

Kommentar: Morten M. Løberg

Jeg vet ikke hvilken agenda det er, men angrepet på lederen er foranlediget av en banal bagatell. Schjesvold har kommet i skade for å gjengi en opplysning fra Aftenposten på en unøyaktig måte. Han har indirekte sagt at fotografkjeden Fame har gått konkurs også tidligere, noe som ikke er tilfelle.

Dermed kaster de to fornærmede seg over Rolf Schjesvold og krever hans hode på et fat. Kanskje søskenparets gamle far på 83 ville være en bedre leder, for Schjesvold vil nemlig ikke norske fotografers ve og vel, i følge de to. Schjesvold og Norges fotografforbund (NFF) “har verken evne, vilje eller lyst” til å skape noe i nærheten av det de fornærmede har fått til, nemlig å utvikle et konsept som fikk nye målgrupper til å gå til fotografen.

Hva mener de?

Jasså? Akkurat denne påstanden bør Trine og Torgrim Melhuus faktisk utdype nærmere. Mener de at Fames konsept ble motarbeidet av NFF? Mente NFF at det var noe feil med forretningsmodellen deres? Har det vært uenighet og motsetninger i fagfotografmiljøet vi ikke kjenner til? I så fall vil jeg gjerne høre om det!

Fame var nyskapende

Jeg har stor sans for Fames konsept. De fotograferte ukonvensjonelle og morsomme bilder av ung og gammel, satte sammen montasjer av bilder i Photoshop, tilbød bilder i spennende formater – og solgte mange bilder. Studioet var nøytralt og lyst – og belysningen flat – men bildene var uformelle på en måte vi ikke hadde sett tidligere. Det var ikke fotografisk håndverk i tradisjonell forstand, men publikum ville ha det. Fame nådde nye målgrupper, som Trine og Torgrim Melhuus påpeker. Og følgende gjelder for alle portrettfotografer: Dere kan snakke om fotografisk håndverk til dere blir blå i ansiktet. Mot slutten av dagen er dere opptatt av en ting: Hvor mye tjener jeg? Og for all del – det er ikke ulovlig å tenke slik. Å drive et portrettstudio dreier seg først og fremst om drive butikk.

Schjesvolds tabbe er at han blander sammen konkursen i fotofirmaet Melhuus-Schrøder AS i 2003 – hvor Trine og Torgrim Melhuus var deleiere – og konkursen i Fame i fjor. Fame oppsto i kjølvannet av konkursen i Melhuus-Schrøder, da de to kjøpte konkursboet. Rent teknisk kan man derfor si at Trine og Torgrim Melhuus har vært involvert i to konkurser, men det stemmer ikke at begge konkursene har vært knyttet til Fame.

Pressen har omtalt dette på en måte som var lett å misforstå, derfor blir det for dumt å påstå at Schjesvolds lille blunder gjør ham ond eller dum. Det er ikke tvil om at det han skriver i sin faste spalte i siste nummer av Fotografi er feil, men det er en bagatellmessig feil. Trine og Torgrim Melhuus utnytter dette for alt det er verdt og opptrer kjempefornærmet for ingenting i sitt innlegg her på Fotografi.no i går.

Så derfor utfordrer jeg Trine og Torgrim Melhuus: Hva er det egentlig dere er så forbanna på Rolf Schjesvold og NFF for?

Morten M. Løberg

Schjesvold skriver i lederspalten sin i Fotografi: “Fame er konkurs, – igjen. I følge avisene tar de sikte på å fortsette driften for å sikre arbeidsplassene……… – igjen”.

Fame har ikke gått konkurs tidligere, parerer Trine og Torgrim Melhuus – og spør om formannen egentlig er opptatt av norske fotografers ve og vel.

– Min kommentar var basert på det som sto i avisene, jeg husker ikke om det var Aftenposten eller Dagbladet som brukte den samme formuleringen som jeg brukte, sier Rolf Schjesvold til Fotografi.no.

Den eneste av de to avisene som har søkbare nyheter om Fame på nettet er Aftenposten. De skriver om at da Fame ble etablert i 2003 kjøpte de boet i firmaet Melhuus-Schrøder AS som hadde gått konkurs. Trine og Torgrim Melhuus var medeiere i Melhuus-Schrøder. En mellomtittel i Aftenpostens artikkel lyder “Konkurs før”.

Her er det åpne brevet fra Trine og Torgrim Melhuus:

Ond eller dum?

I siste nummer av bladet Fotografi skriver formann i NFF, Rolf Schjesvold følgende i sin lederspalte: ”Fame, er konkurs, – igjen. I følge avisene tar de sikte på å fortsette driften for å sikre arbeidsplassene… – igjen.” Sitat slutt.

Ikke noe mer sier han om det. Hvorfor gjør han dette? Det er tross alt 70 fotografiske årsverk som holder på å gå tapt. Han er Norske fotografers valgte leder. Burde han ikke heller være opptatt av deres ve og vel?

Som alle flotte Fame-medarbeideres ledere, beklager vi veldig at det gikk som det gikk med Fame. Heldigvis var det få foruten oss eierne som tapte penger på konkursen, men det er jo en mager trøst for alle som som mistet jobben sin.

Vi er og vil alltid være veldig stolte av det vi sammen med de ansatte fikk til i Fame. Med vilje og evne til å forandre og videreutvikle oss fikk vi nye målgrupper, oftere enn noen gang, til å oppsøke fotografer over hele landet. NFF med Rolf Schjesvold i spissen, har verken evnen, viljen eller lysten til å skape noe i nærheten av det vi fikk til!

Vi får håpe at organisasjonen ”Foto-Norge” kan gjøre noe for fotografene, nå som de store lokomotivene med Kodak i spissen, er borte….

For ordnes skyld gjør jeg oppmerksom på at Fame aldri tidligere har gått konkurs, slik formannen så finurlig påstår. Derimot er det denne måned 50 år siden vår nå 83 årlige far Thor Melhuus startet i fotobransjen. Når vi nå sammen ”slikker våre sår”, sier han: ”Se framover … stå på!” Herlig og meget inspirerende! Kanskje han skulle vært NFFs nye formann? Det er valg i mars……

Med vennlige fotografhilsninger fra
Trine og Torgrim Melhuus
Stolte eiere av FameFotografene

Rolf Schjesvold ønsker ikke å kommertere innlegget ytterligere.

Fame Fotografene AS er eid av søskenpasret Trine og Tortgrim Melhuus. De to kjøpte i 2003 konkursboet etter Fotograf Schrøder AS i Trondheim og etablerte studiokjeder Fame Fotografene AS som har spesialisert seg på utradisjonelle familiebilder og portretter. Konseptet har vært en rimelig pris for selve fotograferingen mens hoveddelen av omsetningen har vært på etterbestilling av bilder. I dag skylder selskapet 15,3 millioner kroner. Fame Fotografene AS har 69 ansatte.

Det meldes at virksomheten i enkelte av Fame-studioene rundt omkring i landet går som normalt.

– Vi har ikke fått noe videre informasjon fra ledelsen så vi fortsetter som før. Ingen av oss er foreløpig kalt inn til noe infomøte, sier en av de ansatte i Fame Fotografene AS i Bergen til Bergens Tidende. Utover Bergen er det 11 andre Fame-studioer spåredt utover landet. Hovedkontor og produksjonsavdeling er i Trondheim.

Advokat Morten Ustgård er oppnevnt som bobestyrer.

– Vi tar sikte på å fortsette driften slik at man får sikret arbeidsplassene. Hvis dette skal skje må driften tas over av noen andre, sier han til BT.

Bobestyreren opplyser forøvrig de vil legge til rette for at de som venter på bilder fra Fame får mulighet til å hente disse.