Han er ikke selv fotograf, men bruker istedet gamle portretter som han finner i antikvitetsbutikker og på loppemarkeder. Han broderer på dem med silketråder i forskjellige farger. Resultatet er svimlende og iblandt foruroligende. Som om man så på en gruppe merkelige skapninger fra en annen planet, eller en annen dimensjon.

– Til å begynne med lurte jeg på om jeg hadde rett til å begi meg på portrettene, men tvilen forsvant temmelig fort. Jeg bruker bare portretter av ukjente personer. Familiebilder som ingen har tatt hånd om, av mennesker som har blitt glemt. Jeg forlenger livene deres ved å la dem gå gjennom en metamorfose, sånn at de blir noe annet. Det er snarere slik at jeg hyller disse ukjente menneskene gjennom å forvandle dem til kunst, til noe vakkert, forteller han.

– Kjenner du et slags slektskap med menneskene i portrettene?

– Ja, det gjør jeg. Jeg lever nemlig ganske lenge med hvert fotografi, så jeg kjenner på en måte essensen deres. På denne måten bygger jeg opp et slags vennskapsforhold, og gradvis begynner de å snakke med meg, og først da setter jeg i gang.

Maurizio Anzeri er representert av blant andre Saatchi Gallery.

www.saatchigallery.com