Bærum kunstforening: Marie Sjøvold

Marie Sjøvold er opptatt av det nære. Hennes prosjekter kretser rundt temaer som kropp og identitet, hjemmet, morsrollen og tid. I sitt aller nyeste prosjekt, som hun har kalt ”Om natten er alle alene”, har hun utforsket søvn. Marie har fotografert både seg selv og andre mens de sover, og hun får frem den unike stemningen som finnes i tilstanden mellom drøm-og-virkelighet, mellom lys og mørke. Den tilstanden som oppstår i sinnet, og i omgivelsene våre om natten og i gryningen.

”Jeg er fremdeles våken. Natt etter natt har jeg vært våken. Ventet på at søvnen skal komme til de rundt meg. Lyttet til den ujevne pusten som flyter over i en rytme. I et ubemerkelig sekund er det som om noe forlater kroppene deres. Noe tungt, men på samme tid lett.” – Marie Sjøvold

Utstillingen består av fotografier og video og dette er siste helg den vises.

www.baerumkunstforening.no

Fotografiens hus: Abusdal & Abusdal

Fotografen Terje Abusdal har tatt utgangspunkt i bestefaren, Åsmund Abusdals fotoarkiv i denne utstillingen som han har kalt Radius 500 meter. Bildene som er tatt i 1970- og 80-årene, fra hans hjemsted i Setesdal, gir oss et historisk dokument over bygde-Norge på den tiden. De kunne ha vært fotografert hvor som helst i bygdene på den tiden.

” Bestefar var ein ivrig fotograf og bidrog jamt til lokalavisa. Når han hadde fått bildet han ynskja, så eksponerte han gjerne resten av filmen av eitt og same motiv (til dømes ein gravstein) slik at han kunne framkalle han fortare. Storparten av bilda hans kom aldri på trykk. Det er eit utval av desse som heng her, bilde utan umiddelbar nyheitsverdi, men som tretti-førti år seinare likevel viser seg å ha ei historie å fortelje.” – Terje Abusdal.

Radius 500 meter ble også utgitt i bokform på Journal Forlag i 2015.

www.fotografiens-hus.no

Qvale Galleri: Martin Parr

Martin Parr er uten tvil en av verdens mest kjente og produktive fotografer, berømt for sine humoristiske «på kornet» skildringer av hverdagslige begivenheter, hentet fra alle samfunnslag. Han har kultstatus blant mange, men det finnes også dem som hater bildene hans.

Få fotograferer engasjerer kritikere og publikum som Martin Parr. Hans nærmest eksploderende fargebilder må man bare ta stilling til. De kan kort beskrives som «komiske betraktninger». Hans prosjekter sirkler ofte rundt menneskelige liv, og han undersøker fenomener som samfunnsklasser, masseturisme og samliv. Motivene kan virke tilsynelatende tilfeldige, med uvanlige farger, vinkler og utsnitt, men det er få som er mer presise i sin skildring av det menneskelige enn Parr.

På Qvale Galleri vises bilder fra serier som Common Sense, The Last Resort og Bored Couples.

www.qvalegalleri.no

Utstillingen er en historisk oversikt over hvordan utenlandske fotografer har fremstilt Storbritannia fra 1930-tallet og fremover. “Merkelig, men samtidig kjent”, sier altså Martin Parr. Og det gjelder særlig de første 25 årene i utstillingen. For den epoken var ikke akkurat noe høydepunkt for britisk fotografi, med unntak av Bill Brandt. Generelt sett var det i mellomkrigstiden en sterk tendens til å se sitt land gjennom rosa briller. Her var det i stedet Edith Tudor-Hart fra Østerrike som i midten av 30-tallet dokumentert slummen, fattigdomen og arbeidsledigheten i i London og Newcastle.

Flere kjente fotografer tok også for seg denne tematikken. Henri Cartier-Bressons bilder av Kong George IVs kroning har blitt en klassisk leksjon i fotografi. I stedet for å konsentrere seg om de kongelige, rettet han kameraet den andre veien, mot folkemengdene. Og på begynnelsen av 50-tallet dokumenterte Robert Frank livet i gruvebyene i Wales og konstrasterte dette med bilder fra overklassen og finansmiljøet i London. Disse kontrastene er også tydelige i bildene som Bruce Davidson tok i løpet av 60-tallet; av bankfolk, gatefeiere og natteliv i Soho.

Blant de senere fotografene er Rineke Dijkstra og hennes portretter av tenåringsjenter i Liverpoool, og Bruce Gildens portretter av arbeiderungdom i Nord-England, beskjært så tett at de blir direkte påtrengende. I kontrast til dette står Tina Barneys bilder av overklassen som fremstår som privilegerte, men også fulle av melankoli.

Utstillingen vises frem til 19. juni.

www.barbican.org.uk

Parr, som også er en av Storbritanias mest fremtredende fotografer, mener at fotoboken er det beste medium en fotograf kan bruke for å nå et stort publikum. Fotobøker er som en utstilling i miniatyr, ofte publisert i et begrenset opplag og mange av dem ender opp som vakre samlerobjekter.

Før interessen for å samle fotografi skjøt fart på begynnelsenn av 1970-tallet, var boken fotografiets viktigste medium. Mens mange fotografer nå higer etter utstillinger i gallerier, er det samtidig et økende antall som ser akkurat fotoboken som sitt fremste medium.

Parr og Badger har helt siden første boken hatt som kriterium at for å kunne kalles fotobok, skal boken ha et tema, og ikke bare være en løs samling bilder.

Det tredje volumet er delt inn i ni kapitler, som inneholder temaer som propaganda, identitet og konflikt. Her presenteres bøker som speiler fotokulturens globalisering, og vi får et innblikk i eksplosjonen av selvpubliseringsbøker og collage-bøker.

Av de mange bøkene kan Stephen Gills bok ”Coexistence” nevnes. En bok som begynte med et oppdrag om å fotografere en øde tomt i Luxemburg hvor det en gang hadde stått en smelteovn. Gill oppdaget en liten damm, og prosjektet endte med å handle om forholdet mellom industritomten og småkrypene i dammen.

Slik som i de to foregående volumene dukker det også her opp helt uventede bøker, som en bok utgitt i 1933, av en helt ukjent fotograf, med tittelen “Photographs of the Demonstrations Which Took Place in Palestine 1933”.

Fotobok:
The Photobook: A History Volume III
Utgitt av Phaidon.

www.phaidon.com

I fjor flyttet festivalen til Fredrikstad og byens nye litteraturhus, noe som ble såpass vellykket at festivalen fortsetter i østfoldbyen. Leder av Pressfotografenes Klubb, Sveinung Uddu Ystad, er svært fornøyd, både med værmeldingen for de neste dagene, og med årets program:

– I år gjør vi den største forandringen i festivalens historie. Vi ønsker å åpne opp festivalen og viser flere utstillinger rundt om i byen. Vi ønsker å involvere hele befolkningen og vise alle hva godt pressefotografi kan være, vi forandrer rett og slett festivalen til en fotofest. Utstillingene har allerede åpnet og kan besøkes uansett om du har festivalpass eller ikke.

– Er det noen høydepunkter du ønsker å dele med Fotografis lesere?

– Foruten at det er meldt 25 grader i morgen? Da vil jeg trekke frem Martin Parr som gjester festivalen på lørdag. Men vi har fått tak i mange sterke navn, som Alec Soth og Ellinor Carucchi. Vi holder antall fotografer til et fornuftig nivå og presenterer bare et par fotografer hver kveld. På dagtid har vi satt av tid til debatt og seminar. Litteraturhuset er fortsatt kjernen av festivalen hvor vi tillater oss å bli litt nerdete.

– Er det fortsatt muligheter for billetter for de av oss som er sent ute?

– Det er fortsatt muligheter å kjøpe festivalpass. Eventuelle ledige plasser blir solgt i døren før hvert foredrag, så det er bare å ta turen til Frdrikstad, avslutter festivalsjefen.

www.dokfestivalen.no