Programmet omfatter utstillinger og artist talks, samt en workshop for ungdom og et sideprogram med to kortfilmer i samarbeid med Filmfest Lofoten.

Blant fotografene vi får møte på årets festival er amerikansk-armenske Diana Markosian. Hun arbeider i et fotojournalistisk landskap som nærmer seg kunstfotografiet og hennes bilder er publisert i blant annet  New York Times, Time Magazine og National Geographic.

Vi får også møte svenske Nicklas Blom, som etter noen år med internasjonal suksess som skifotograf, valgte å legge ut på 1300 km lang solo-tur gjennom hele Nord-Sverige med åtte polarhunder. Turen er blitt både bok og TV-film, som blir presentert under LIFF.

Det er en tendens til at dagens dokumentar-fotografer har en større bredde og ofte er multimediale, og flere av årets gjester fra Finland, Sverige og Norge kombinerer både fotografi og film.

På Galleri Lille Kabelvåg vises utstillinger av Linda B. Engelberth og Juuso Westerlund. På Skrova åpner Jo Straube en ny, permanent utendørsutstilling i regi av Skrova Outdoor Photo Spot .

www.lofotenfotofestival.no

Det blir mye natur i løpet av festivalens fire dager, både i og utenfor utstillingslokalene. Fra Island kommer norgesvennen RAX, også kjent som Ragnar Axelsson. Han har i en årrekke arbeidet i Arktis, og vil presentere sitt pågående prosjekt på Grønland. Fra Hong Kong kommer Justin Jin, en prisbelønnet fotojournalist som vil vise sine reportasjebilder fra blant annet Sibir og Kina.

Forøvrig kommer flere fotografer basert i Norge:

• Damian Heinisch er en fotograf som med stor faglig tyngde beveger seg over et vidt spekter fra kommersielt fotografi til rene kunstprosjekter. På LIFF vil han vise noen av sine personlige prosjekter.

• FAudun Rikardsen kombinerer sitt daglige virke som professor i biologi med naturfotografi på høyt internasjonalt nivå. Han har markert seg med en utrolig kreativ og leken tilnærming til faget, og høstet en rekke internasjonale priser for sitt arbeid.

• Trond Kjetil Holst bringer med seg festivalens mest originale kamera; en campingvogn innredet som et gigantisk hullkamera. Vogna vil være åpen for besøk på Torget i Kabelvåg.

• Rune Johansen gir en presentasjon av sine arbeider på utstillingen «Da jeg var i Amerika» på Kaviar Factory i Henningsvær.

• Knut Bry og Helges Skodvin viser utstillinger på Skrova.

• Knut Egil Wangs viser sin prisbelønte utstilling «Givær». Wang er i dag en av Norges mest profilerte fotojouranalister men han bor og arbeider i Los Angeles.

I forbindelse med LIFF 2014 ble det arrangert en internasjonal konkurranse der russiske Aleksandr Romanov gikk av med seieren. Han vil i år stille ut bilder fra sine mange reiser i Yamal i Sibir, der han skildrer urbefolkningens liv i storslått natur og barskt klima.

Hele programmet kan du se på Lofoten internasjonale fotofestivals hjemmesider. (Foto: Audun Rikardsen).

www.lofotenfotofestival.no

Dette er festivalens andre år og Fotografi snakket med John Stenersen som er ansvarlig for festivalen om hans forventninger til årets program.

– Dere er en relativt ny festival, kan du si litt om det?

– Vi startet med et pilotprosjekt i fjor for å teste hva vi kunne få til, og fikk da ganske hyggelig respons. Vi fikk støtte fra Fritt Ord og Nordland Fylkeskommune og The Norwegian Barents Secretariat, også fordi vi hadde russiske gjester. Men i år setter vi i gang med vår første ordinære Lofoten Internasjonale Fotofestival.

– Hvordan er det med plasser, er det fremdeles en mulighet for interesserte å melde seg på festivalen ?

– Ja, vi regner ikke med at det blir fullt i denne omgang fordi vi har vært litt på etterskudd med å synligjøre oss. Så fort vi er ferdige for denne gang begynner vi å klargjøre headlinere for 2015. Forhåpentligvis kan vi være klare med en del navn allerede fra sommeren av, vi ønsker jo å tiltrekke oss reisende som bruker en uke eller en langhelg i Lofoten. Men vi er veldig fornøyd med programmet i år, og kan vise til en festival med et bredt tilbud.

– Dere har også en konkurranse der vinnerne offentligjøres  på åpningen av festivalen. Kan du si litt om det?

– Det er et samarbeid med Arctic Exhibition of Photographic Art og konkurransen ble utlyst like før nyttår gjennom Bodø Fotoklubb, Photographic Society of America, United Photographers International, FIAP og Norsk Selskap For Fotografi. Påmeldingsfristen var 5. mars og tiltrakk i overkant av 100 deltagere. Juryeringen starter i denne uken og vinnerbidragene vil også stilles ut.

– Hva gleder du deg mest til at folk skal få oppleve på denne festivalen?

– Det er veldig vanskelig å trekke frem noen fremfor andre, men det jeg er veldig fornøyd med er at vi har fått med oss Evgenia Arbugaeva som vant Leica Oscar Barnack Award i 2013 med prosjektet Tiksi. Vi er veldig opptatt av å ha et fokus mot nordområdene. Når det handler om fotojournalistikk blir fokuset ofte Afrika, Midtøsten og andre konfliktområder, for oss er det viktigere å se nærmere på vår egen geografi. Da det i høst ble annonsert en vinner med et prosjekt fra Sibir ble vi jo henrykte og jeg synes jo hennes arbeid er helt spesielt. Hun utrykker stor begeistring og glede ved å få komme til Lofoten, så det blir et møte jeg gleder meg veldig til. Men for all del, vi har mange dyktige fotografer på plakaten, blant annet Marcus Bleasdale og Eivind Natvig. Og så skal Christian Houge gjøre en litt “hemmelig” presentasjon her, noe jeg gleder meg til. Vi har mye å by på, så det er bare å komme til Lofoten!

Marcus Bleasdale som deltar i festivalen er også intervjuet i Fotografi som kommer ut 27. mars.

www.lofotenfotofestival.no

Kommentar: Morten M. Løberg

13. mars starter den første Lofoten internasjonale fotofestival (LIFF).

– LIFF skal vise bredden i det som rører seg innen fotografi, samtidig som festivalen har et eget fokus på nordområdene, i følge initiativtager og fotograf John  Stenersen i Henningsvær.

Festivalen starter i Kabelvåg og 15. mars flytter arrangementet til Reine, hvor det avsluttes 17.mars.

Variert program

Programmet omfatter blant andre den internasjonalt kjente amerikanske landskapfotografen Bruce Barnbaum. Barnbaum, som har vært i Norge en rekke ganger (blant annet på Nordic Light) og som arbeider i det vi kan kalle en Ansel Adams-tradisjon. Til LIFF kommer også Tine Poppe og Tom Hatlestad, som har satt søkelys på henholdsvis asylsøkerbarna og temaet frihet. Hatlestad har fotografert hundrevis av mennesker samtidig som han har bedt dem definere hva de legger i begrepet frihet.

Johanne Seines Svendsen presenterer sin utstilling med fotografier utført med gammeldags våtplate-teknikk. Også bildebyrået Paragon Pictures og den russiske fotografen Alexander Stepanenko står på LIFFs program de tre dagene festivalen varer.

Hele programmet og presentasjon av deltakerne finnes på: http://www.lofotenfotofestival.no.

LIFF liv laga?

Initiativet er fint, programmet variert og internasjonalt – og Lofoten er jo et fantastisk sted nå når lyset er i ferd med å vende tilbake. Men hvor mange fotofestivaler trenger vi egentlig?

Spørsmålet kan virke søkt – vi har  en drøss med musikkfestivaler og det virker som det er et marked for alle. Vel, det kommer nok helt an på hvilke “kanoner” som kommer. Det spørs om fotofestivaler har samme potensial. Før eller senere vil festivalene vegetere på hverandre eller gå hverandre i næringa. Skal du reise og bo på hotell for å delta på fotofestival må de fleste velge hva de har råd til i år. Reiser du til Lofoten venter du kanskje med å besøke Nordic Light til neste år.

Alle fotofestivalene sliter med å trekke fulle hus. Dok-festivalene i Oslo greide det, men Dokfoto 2013 var ikke utsolgt selv om besøket var til dels svært bra. Nordic Light mangler også litt, men ligger ikke avskrekkende langt unna å nå grensen for hvor mange de bør være. Blir kapasiteten for stor kan festivalen bli for upersonlig. Nykommeren Lofoten internasjonale fotofestival får neppe det problemet i år – om noen gang. Det krever i så fall et grundig programarbeid – hvis man skal etablere seg som en viktig og betydningsfull fotofestival.

Utvidet appell nødvendig

For foto-, bilde- og kunstinteresserte er det fint å ha mange festivaler å velge mellom – i tillegg til internasjonele festivaler som Arles og Perpignan, eller Paris Photo for den saks skyld. For arrangørene kan det derimot fort bli alles kamp mot alle. Markedet for rene fotofestivaler er ikke stort i Norge. Jeg tror at utfordringen for den som mener alvor er enten å ha internasjonall appell eller å lykkes med en profil som enten gjør festivalen til et “must” eller som trekker til seg også andre grupper besøkende.