All photographs © Liz Hingley. Hvis du ikke ser vidoen, trykk her for å se den på vimeo.

Bildene er blitt stilt ut i flere land og ble utgitt i bokform i fjor. Hingley mottok nylig et stipend fra Getty Images for å arbeide videre med prosjektet “The Jones Family”, hvor hun dokumenterer hverdagslivet til en familie i den engelske industribyen Wolverhamton. Hingley sier hun først og fremst fotograferer fordi hun er fascinert av mennesker. For tiden studerer hun sosialantropologi for å få enda dypere innsikt i temaene hun fotograferer. 27-åringen er nå bosatt i London, og hun er tilknyttet Picturetank Agency.

Årets festival hadde et bredt spekter av fotografer, som viser at de fotografiske sjangrene flyter mer inn i hverandre enn før.

– Pressefotografene er nasjonens felles hukommelse.

Det startet med kåringen av Årets bilde. Klokken 14 på tirsdag dukket statsminister Jens Stoltenberg opp og satte seg på fremste rad. Han ble tildelt den tradisjonelle “Snill gutt”-prisen for sitt generøse forhold til pressefotografene. Han holdt en innholdsrik tale og snakket om viktigheten med fotojournalistikk og nevnte at det er nasjonens felles hukommelse.
Se årets bilder her.

Hilde Mesics Kleven og Paragon Features vant Karina Jensens Minnefond. Hilde vant for å jobbe videre med sitt prosjekt All the same but different i India. Martin Slottemo Lyngstad, Lars Andreas Ellingsgard Øverli og Aleksander Andersen i Paragon Features for sitt prosjekt Til Ungdommen. Les mer om det rullende reportasjebyrået her.

Før foredragene ble det arrangert en debatt med temaet Bestod norsk pressefotografi den alvorligste prøven noensinne? Blant andre Jan Helin, sjefredaktør i svenske Aftonbladet og Torbjørn Grønning fra Dagbladet diskuterte etikken rundt publisering av bildene de første dagene etter 22. juli. Det ble en løs debatt, de snakket mer om sladding av bilder, enn viktigheten av å velge de riktige bildene. Videre tok det seg kraftig opp når Espen Rasmussen holdt et godt foredrag om sin utstilling Sheroes som nå vises på Nobels Fredsenter. Han har fulgt årets fredsprisvinnere Ellen Johnson Sirleaf og Tawakool Karman.

Den argentinske fotografen Walter Astrada viste sitt prosjekt om kvinner som er ofre for vold – både fra India, Guatemala. Snart får vi se hans bilder fra Norge. India er et mangfoldig land med store klasseskiller. I enkelte klasser ønsker familiene kun å få gutter, ikke jenter. Derfor er det i mange distrikter et stort underskudd av kvinner. Til tross for at regjeringen har forsøkt å gripe inn og det faktum at selektiv aborte er ulovlig er det fortsatt et stort problem. Siden 1980 er det cirka 40 millioner kvinner som er savnet, grunnet omsorgssvikt, abort eller mord.

Antoine D’Agata viste ærlige, mørke og sensuelle skildringer av mennesker. Kombinert med enkelte fotografier av bygninger, hvor man lurer på hva som skjuler seg bak akkurat disse vinduene med lite innsyn. Antoine fikk mange spørsmål fra salen. Noen var provoserte. Han holdt seg rolig og viste hva han skulle komme tilbake med. Bildene ble vist med rytmisk musikk som gjorde hele opplevelsen enda mer intens.

Multimediapresentasjonen ligger også på mediastorm.com.

JAPAN. 2004. © Antoine D’Agata/Magnum Photos

Videre på fredagskvelden var det Darcy Padilla og Anastasia Taylor-Lind. Førstnevnte holdt et fyldig foredrag om en familie hun har dekket i 18 år, med et enormt bildemateriale, tekster som hun har skrevet underveis og noen videoer. The Julie Project startet når Darcy var 26 år. Dette var det desidert lengste foredraget på Dok12, hvor selv publikum fikk en overdose. En visuell overdose. Til tross er dette en veldig viktig hisorie som trenger å bli videreformidlet. Mange i salen ble tydelig berørt.

Liz Hingley viste tre prosjekter, et av dem var Under Gods: Stories from Soho Road. Liz vokste opp som datter av to prester i Birmingham, en av Storbritannias mest flerkulturelle byer med over 90 forskjellige nasjonaliteter. Som ung var hun den eneste hvite i barnehagen, spiste indiske kaker på venners bursdagsfeiringer og deltok på en rekke religiøse høytider i byen. Fra 2007 til 2009 gikk hun inn i familier som praktiserte forsjellige religioner – kun i gaten Soho Road. I dag studerer hun sosialantropologi for å kunne fordype seg i temaene hun fotograferer. Serien er stramt redigert med mange poetiske bilder av en verden mange av oss ikke kjenner til.

Lynsey Addario, har både blitt kidnappet i Irak, holdt som gissel i Libya og risikert livet og jobben for å vise de ekte historiene. Addario viste prosjektet Veiled Rebellion, som viser livet til afgahanske kvinner i et mannsdominert samfunn. Hun er aktuell med utstilling på Nobels Fredsenter i Oslo.

Cannon Street Baptist’s baptism © Liz Hingley

The Jesus Army community house dining room © Liz Hingley

Fra serien Veiled Rebellion © Lynsey Addario

Fra serien Veiled Rebellion © Lynsey Addario