Fotoutstillingen Sea Change vil sette sitt preg på hele Litteraturhuset fra 12. januar til 1. februar. Tretten profilerte fotografer viser her sine skildringer av unge menneskers livsvilkår i tretten europeiske land, mens de unge forfatterne Silvia Avallone og Undine Zimmer deltar på åpningskonferanse sammen med etablerte skribenter og eksperter som Geert Mak, Bent Sofus Tranøy og Wolfgang Streeck for å diskutere Europas veivalg og muligheter.

Europas unge i dag kan tilhøre den første generasjonen på lenge som har dårligere framtidsutsikter enn sine foreldre. De skal bli voksne og etablere seg i en tid med økonomisk uro, truende arbeidsledighet og generell usikkerhet. Hvordan ser unge europeiske liv ut akkurat nå, i vidt forskjellige miljøer og sosiale lag fra Malta og Hellas i sør til Storbritannia og Norge i nord?

De fleste fotografene har vendt blikket mot egne hjemland, hvor de har fulgt krigslignende demonstrasjoner i Athen og småbyliv i Polen. De har vært på utagerende festing hos under- og overklassen i Storbritannia og møtt unge som etter finanskrisen vender tilbake til fiskeryrket på Island.

I forbindelse med utstillingen arrangerer Litteraturhuset europeisk konferanse 12.–15. januar, med bokaktuelle Simen Ekern, den italienske forfatteren Silvia Avallone, reiseskildreren Geert Mak og den greske politikeren Rena Dourou blant hovedgjestene. Dourou ble i et brakvalg for det venstreradikale partiet Syriza i fjor guvernør i landets største region. Hun møter nederlandske Luuk van Middelaar, historisk filosof, politiker og rådgiver for den tidligere EU-presidenten til samtale om Europas fremtid.

www.litteraturhuset.no

Sally Mann er aktuell med en stor retrospektiv utstilling på Fotografiska i Stockholm og søndag hadde hun tatt en snartur til Oslo i regi av Pressefotografenes klubb. To fullpakkede foredrag i Litteraturhuset samlet drøyt 400 mennesker. Og så er det jo alltid slik at når man får høre fotografen fortelle om bakgrunnen for arbeidet, så øker jo også forståelsen for fotografens arbeider. Motforestillingene blir kanskje ikke så sterke lenger.

Personlig har jeg alltid hatt sans for Sally Manns bilder. Men i konservative kretser i USA har nakenheten i bildene hennes alltid provosert. Det har vel ikke vært helt fritt for moralske reaksjoner her hjemme heller. Og Mann fortalte selv søndag kveld at hun selvfølgelig har hatt betenkeligheter med å publisere bildene av barna som små.

– Når arbeidet mitt blir kontroversielt blir det økt fokus både på meg og familien min. Pedofile kan ha funnet tilfredsstillelse i å se bildene mine av barna mine. Og barna er jo prisgitt de voksnes vurdering. Det er mange ting som jeg har måttet reflektere over. Men når alt kommer til alt; jeg er oppvokst i et varmt miljø hvor det var naturlig å gå naken om sommeren. Gården hvor familien og jeg bor er skjermet og privat, det har vært helt naturlig å gå rundt naken. Bildene mine er et resultat om hvordan vi lever og når man vet om denne bakgrunnen oppleves kanskje ikke bildene så unaturlige heller. Situasjonene er helt dagligdagse og udramatiske og det blir helt feil å tolke innhold som ikke er der – slik kritikere og utenforstående har en tendens til å gjøre, sa hun i foredraget sitt.

På den annen siden: Når det er nødvendig å kjenne fotografens bakgrunn og livsanskuelese for å forstå bildene, hvor “lesbare” er de da? Bør ikke bilder kunne ses og tolkes uten “bruksanvisning”? Tydeligvis ikke når moralske imperativer legges til grunn. Og hva den konservative, amerikanske høyrefløyen angår: Dette hadde neppe endret på noe. Er man moralsk forarget så er man moralsk forarget.

Sally Manns siste prosjekt er portretter av sorte, unge menn fotografert med en gammel fototeknikk, nemlig kollodium. En glassplate prepareres og eksponeres umiddelbart i et 8×10″ kamera.

– Serien er inspirert av slaveriet, noe man ikke snakker om her i sydstatene, sier Mann. – Jeg har gitt meg selv noen premisser. Jeg spør totalt fremmede menn jeg ser på gata om de vil posere for meg. De fleste sier ja, og så kommer de hjem til meg på gården og jeg fotograferer en times tid. Fordi teknikken er langsom og vi er i en privat setting, blir det en egen sårbarhet i bildene og sterke utrykk som jeg liker og etterstreber.

Hun håper å få de stilt ut, men for å stille ut på et museum i USA trenger du en sponsor som kan bla opp. – You lucky people, utbryter hun. – Her kan dere stille ut på museer uten at det koster dere noen ting. Here the country put up for you!

Og hvem vil sponse en kontroversiell kunstner. – Bråket rundt barnebildene mine vil vel forfølge meg resten livet.

Det er nok sant, men samtidig er det litt synd. Sally Mann er en mye mer mangesidig fotokunstner enn “Immidiate familiy”-projektet alene skulle tilsi.

www.sallymann.com

Samtidig med at Sally Mann åpner utstilling på Fotografiska i Stockholm tar hun en avstikker til Oslo. Det første foredraget førstkommende søndag kl. 18 ble kjapt fulltegnet, men nå har Pressefotografenes Klubb som bringer Sally Mann til Oslo fått henne til å holde et ekstraforedrag kl. 15 samme dag. Billettene blir lagt ut til salg i dag, men det gjelder å forte seg for det er allerede 100 interesserte på venteliste fra tidligere.

Billetter bestiller du her: www.deltager.no/sallymannekstra

Sally Mann er kjent kanskje aller mest kjent for sitt prosjekt Immediate Family der hun fotograferte sine egne barn mens de vokste opp. Serien vakte til dels stor forarglse i konservative miljøer i USA fordi det var mye nakenhet i bildene. Hun ble til og med beskyldt for å lage bilder med barnepornografisk tilsnitt.

Senere har hun gjort nære portretter i storformat av de samme barna etter at de ble voksne. Hun har også arbeidet med landskapi utstillingen Mother Land fra 1997 hvor hun skildret landskapet i sydstatene. Hun har også interessert seg for døden i sine fotografier, der motiv som hennes døde hund og råtnede lik forekommer.

Sally Mann fotograferer for det meste med en 8×10″ storformatskamera. Hun har utforsket en mengde ulike teknikker, blant annet ambrotypi, og framkalt og kopiert med egne kjemikalier.

År 2001 ble Sally Mann kåret til årets amerikanske fotograf av tidsskriftet Time. Det har blitt laget to dokumentarfilmer om henne. Den første, Blood Ties, ble nominert til Oscar for beste kort-dokumentar. Den andre, What Remains, ble premiert i 2006 på Sundance Film Festival og Emmy-nominert for beste dokumentar i 2008.

I anmeldelsen av filmen i New York Times skrev Ginia Bellafante at filmen “er et av de mest utsøkt intime portrettene som er vist på tv, ikke bare av en kunstners prosess, men også av et ekteskap og et liv.”

Manns fotografier finnes i mange store kunstsamlinger, deriblant Metropolitan Museum of Art og Museum of Modern Art i New York.

Hun skulle egentlig vært på Dok12 tidligere i år, men måtte melde avbud da hun falt av hesten sin og skadet seg. Sally Mann er kjent kanskje aller mest kjent for sitt prosjekt Immediate Family der hun fotograferte sine egne barn mens de vokste opp. Serien vakte til dels stor forarglse i konservative miljøer i USA fordi det var mye nakenhet i bildene. Hun ble til og med beskyldt for å lage bilder med barnepornografisk tilsnitt.

Senere har hun gjort nære portretter i storformat av de samme barna etter at de ble voksne. Hun har også arbeidet med landskapi utstillingen Mother Land fra 1997 hvor hun skildret landskapet i sydstatene. Hun har også interessert seg for døden i sine fotografier, der motiv som hennes døde hund og råtnede lik forekommer.

Sally Mann fotograferer for det meste med en 8×10″ storformatskamera. Hun har utforsket en mengde ulike teknikker, blant annet ambrotypi, og framkalt og kopiert med egne kjemikalier.

År 2001 ble Sally Mann kåret til årets amerikanske fotograf av tidsskriftet Time. Det har blitt laget to dokumentarfilmer om henne. Den første, Blood Ties, ble nominert til Oscar for beste kort-dokumentar. Den andre, What Remains, ble premiert i 2006 på Sundance Film Festival og Emmy-nominert for beste dokumentar i 2008.

I anmeldelsen av filmen i New York Times skrev Ginia Bellafante at filmen “er et av de mest utsøkt intime portrettene som er vist på tv, ikke bare av en kunstners prosess, men også av et ekteskap og et liv.”

Manns fotografier finnes i mange store kunstsamlinger, deriblant Metropolitan Museum of Art og Museum of Modern Art i New York.

Les mer om fotokunstneren http://sallymann.com/wp-content/uploads/2011/03/Sally-Mann-Bio.pdf sallymann.com

What remains:http://www.youtube.com/watch?v=XNEd93H4pPY

Arrangementet vil finne sted på Litteraturhuset i Oslo 3. juni med start kl 1800 etterfulgt av boksignering (bøker kan kjøpes i salen).

Billetter legges ut for salg idag og med et begrenset antall plasser er det førstemann til mølla. Ordinær billettpris er kr 300, pluss avgift.

Arrangør er Pressefotografenes Klubb (PK).

Neste mandag kan du høre den finskamerikanske kunstfotografen Arno Minkkinen på Litteraturhuset i Oslo – alldeles gratis. Det er julegaven fra Bilder Nordic School of Photografphy og Ellen-K. Fine Art Photography.

Dette blir et svært spennende foredrag med en av skandinavias fremste fine-art fotografer, lover arrangørene. Arno Minkkinen er også aktiv som professor, skriver manuskript til film og har mange jern i ilden. 

Ta del i hans kreativitet, det vil du garantert ikke angre på! En fantastisk mann som har mye å by på, sier Inge Helland ved Bilder Nordic.
Kunstfotograf og pedagog

Arno Minkkinen har i hele sin lange karriere brukt sin egen kropp som sentralt element i sine bilder. I foredraget han skal holde på Literaturhuset vil han vise bilder og fortelle om hele sin karriere som fotografisk kunstner.

Minkkinen er en finsk-amerikansk fotograf, pedagog, kurator og skribent. Han har deltatt i over to hundre separat og kollektivutstillinger i gallerier og museer verden over, sist med utstillingen SAGA: The Journey of Arno Rafael Minkkinen, Thirty-Five Years of Photography. Hans selvportretter er publisert internasjonalt i tilsammen seks monografier. Minkkinen er professor i kunst ved Universitetet i Massachusetts Lowell, Dosent ved University of Art&Design Helsinki, og utdannet ved Rockport College i Maine. Minkkinenes arbeider er representert av gallerier i Beijing, Boston, Brüssel, Helsinki, New York, Paris og Torino. Arno Rafael Minkkinen er også aktuell som utstiller på Risør Fotofestival/Nordisk kunstfotografi fra 18. – 21. august 2011.

Foredraget er mandag 13 desember kl 19.00.  Foredraget er gratis, og du melder deg på her. Først til mølla…