232 ansatte mistet jobben da FotoKnudsen begjerte seg selv konkurs mandag etter å ha gått på en minussmell på 11 millioner kroner i 2012. Tilgangen til Minnebanken hvor kunder har lagret over 500 millioner bilder ble stengt og mange har fryktet at det ville bli vanskelig, dyrt eller umulig å få lastet ned bildene til egen datamaskin. Mange har ikke sikkerhetskopi av bilder de laster opp til kommersielle bildehoteller på nettet. Og alle slike tilbud kan i teorien bli rammet av konkurs.

Det er ikke klart hvordan “nye” FotoKnudsen blir finansiert eller organisert, men det er nærliggende å tro at nye investorer ser det som interessant å satse når all gjeld og økonomiske forpliktelser i praksis er nullet ut. Det er jo slik en konkurs virker.

Kommentar: Morten M. Løberg

Konkursen medfører at 232 ansatte mister jobben – noe som gjør dette til en av de største konkurser i norsk fotohistorie, målt i antall arbeidsplasser. Tapene beløp seg til rundt 11 millioner kroner i fjor, det vil si at FotoKnudsen gikk med drøyt 30.000 kroner i underskudd hver dag, syv dager i uka. Da valgte daglig leder og styret i FotoKnudsen å begjære seg selv konkurs. Alt av verdier, utstyr – og kundenes bilder – er nå bostyrets eiendom. Slik er det ved konkurs.

– Jeg har vanskelig for å tro at det ikke blir en ordning hva kundenes bilder angår, sa daglig leder Ole Bjørn Knudsen i går. “Minnebanken” til FotoKnudsen – hvor kunder har lagret sine bilder – rommer 500 millioner bilder.

Det er en vakker tanke at alt kommer til ordne seg, men er nå det så sikkert?

Bostyret har ingen interesse av å drive den slags service. Brukere av Minnebanken som ikke har sørget for egen back up av bildene sine har for øyeblikket ikke tilgang til bildene sine. Det er nærliggende å anta at noen kommer til å kjøpe konkursboet, deriblant Minnebanken. Kan da en ny eier beholde alle bildene, selge de til illustrasjonsformål og tjene penger på dette uten at fotografene har noe de skulle ha sagt?

Svaret er nei. Opphavsretten følger fotografen, bruksretten også med mindre noe annet er avtalt. Men en ny eier plikter heller ikke å gi bildene gratis tilbake til kunden. Dette er en tjeneste de kan ta betalt for. Og ingen kjøper vel et konkursbo uten annen grunn enn at det skal lønne seg. Hva om et nytt selskap krever stykkpris for hvert bilde kunden henter ut? Det kan bli dyrt for kunden og veldig lønnsomt for en smart investor. Kunden står der uten reelle valgmuligheter.

Uansett blir denne situasjonen en vekker for dem som ikke har back up av bildene sine.

Det sier seg selv at en kommersiell aktør med bildehotell i nettskya ikke er noen garanti mot at bildene dine blir utilgjengelige. Det eneste som er sikkert er å legge alle bildene på en separat harddisk. For en tusenlapp får en vanlig forbruker harddisk stor nok til å romme hele bildearkivet. Og når du først kjøper en harddisk, kjøp to. Da har du bildene dine to steder, en disk oppbevarer du hjemme, den andre på kontoret, i en bankboks eller hos familie. Da skal det det mange branner, innbrudd eller vannlekkasjer til før du står tomhendt tilbake.

Det sies at det finnes to typer fotografer; de som har opplevd å miste verdifulle bilder på grunn av datatrøbbel – og de som ennå har til gode å oppleve dette. At det er viktig å ha back up har vært en dyrekjøpt lærdom for mange.

Bør vi ha et nasjonalt, digitalt bildearkiv hvor vi kan laste opp bildene våre?

Ideen ble lansert av Stiftelsen Se og fotograf C. F. Wesenberg på Kulturnytt på NRK1 i dag. Det kan synes som en tilsynelatende god idé, men hvorfor i all verden skulle staten ta ansvaret for dette? Det er norske museers oppgave å ta vare på bilder som vil få historisk verdi, alt det andre er jo bare fest- og feriebilder som det neppe er noe samfunnsansvar å bevare. Og hva med alle de som ikke bryr seg om en slik tjeneste, skal de være med å betale over skatteseddelen for å sikre at amatørfotografer uten bak up back up ikke mister de private bildene sine.

Morten M. Løbnerg

Redaktør

«Styret i Fyllingsdalen Foto AS (tidligere FotoKnudsen AS) har besluttet å begjære oppbud (be om konkurs). Vi beklager de ulemper dette medfører for våre kunder», skriver ledelsen i FotoKnudsen.

Daglig leder Ole Bjørn Knudsen har ledet familiebedriften siden 1988.

– Dette er naturlig nok en tung dag, sa Knudsen til Kulkturnytt på NRK1 i ettermiddag. Familien Knudsen har drevet firmaet i over 50 år. Over 200 ansatte mister jobben.

Tapte en million i måneden i fjor

FotoKnudsen har tapt penger gjennom flere år etter at fotobutikkene måtte omstille seg fra filmbaserte amatørbilder til digital teknikk. I fjor var underskuddet på 11 millioner og selv om bedriften håpet på et noe bedre resultat så man ingen annen utvei enn å begjære seg selv konkurs. Knudsen anslår at han og familien har tapt mer enn 50 millioner kroner på FotoKnudsen de siste 12 årene.

Mange kunder har bildene sine liggende  på FotoKnudsens servere. Tilgangen hit er nå stengt og det er opp til bobestyren å avgjøre hva som skal skje med dette. FotoKnudsen har sete i Bergen og det er Bergen tingrett som oppnevner bobestyrer.

–  Jeg kan ikke forestille meg at det kommer en situasjon der disse bildene ikke blir tatt vel vare på, og blir gjort tilgjengelige, sier Ole Bjørn Knudsen til Bergens Tidende.

Kommentar: Morten M. Løberg

Jeg vet ikke hvilken agenda det er, men angrepet på lederen er foranlediget av en banal bagatell. Schjesvold har kommet i skade for å gjengi en opplysning fra Aftenposten på en unøyaktig måte. Han har indirekte sagt at fotografkjeden Fame har gått konkurs også tidligere, noe som ikke er tilfelle.

Dermed kaster de to fornærmede seg over Rolf Schjesvold og krever hans hode på et fat. Kanskje søskenparets gamle far på 83 ville være en bedre leder, for Schjesvold vil nemlig ikke norske fotografers ve og vel, i følge de to. Schjesvold og Norges fotografforbund (NFF) “har verken evne, vilje eller lyst” til å skape noe i nærheten av det de fornærmede har fått til, nemlig å utvikle et konsept som fikk nye målgrupper til å gå til fotografen.

Hva mener de?

Jasså? Akkurat denne påstanden bør Trine og Torgrim Melhuus faktisk utdype nærmere. Mener de at Fames konsept ble motarbeidet av NFF? Mente NFF at det var noe feil med forretningsmodellen deres? Har det vært uenighet og motsetninger i fagfotografmiljøet vi ikke kjenner til? I så fall vil jeg gjerne høre om det!

Fame var nyskapende

Jeg har stor sans for Fames konsept. De fotograferte ukonvensjonelle og morsomme bilder av ung og gammel, satte sammen montasjer av bilder i Photoshop, tilbød bilder i spennende formater – og solgte mange bilder. Studioet var nøytralt og lyst – og belysningen flat – men bildene var uformelle på en måte vi ikke hadde sett tidligere. Det var ikke fotografisk håndverk i tradisjonell forstand, men publikum ville ha det. Fame nådde nye målgrupper, som Trine og Torgrim Melhuus påpeker. Og følgende gjelder for alle portrettfotografer: Dere kan snakke om fotografisk håndverk til dere blir blå i ansiktet. Mot slutten av dagen er dere opptatt av en ting: Hvor mye tjener jeg? Og for all del – det er ikke ulovlig å tenke slik. Å drive et portrettstudio dreier seg først og fremst om drive butikk.

Schjesvolds tabbe er at han blander sammen konkursen i fotofirmaet Melhuus-Schrøder AS i 2003 – hvor Trine og Torgrim Melhuus var deleiere – og konkursen i Fame i fjor. Fame oppsto i kjølvannet av konkursen i Melhuus-Schrøder, da de to kjøpte konkursboet. Rent teknisk kan man derfor si at Trine og Torgrim Melhuus har vært involvert i to konkurser, men det stemmer ikke at begge konkursene har vært knyttet til Fame.

Pressen har omtalt dette på en måte som var lett å misforstå, derfor blir det for dumt å påstå at Schjesvolds lille blunder gjør ham ond eller dum. Det er ikke tvil om at det han skriver i sin faste spalte i siste nummer av Fotografi er feil, men det er en bagatellmessig feil. Trine og Torgrim Melhuus utnytter dette for alt det er verdt og opptrer kjempefornærmet for ingenting i sitt innlegg her på Fotografi.no i går.

Så derfor utfordrer jeg Trine og Torgrim Melhuus: Hva er det egentlig dere er så forbanna på Rolf Schjesvold og NFF for?

Morten M. Løberg

Fame Fotografene AS er eid av søskenpasret Trine og Tortgrim Melhuus. De to kjøpte i 2003 konkursboet etter Fotograf Schrøder AS i Trondheim og etablerte studiokjeder Fame Fotografene AS som har spesialisert seg på utradisjonelle familiebilder og portretter. Konseptet har vært en rimelig pris for selve fotograferingen mens hoveddelen av omsetningen har vært på etterbestilling av bilder. I dag skylder selskapet 15,3 millioner kroner. Fame Fotografene AS har 69 ansatte.

Det meldes at virksomheten i enkelte av Fame-studioene rundt omkring i landet går som normalt.

– Vi har ikke fått noe videre informasjon fra ledelsen så vi fortsetter som før. Ingen av oss er foreløpig kalt inn til noe infomøte, sier en av de ansatte i Fame Fotografene AS i Bergen til Bergens Tidende. Utover Bergen er det 11 andre Fame-studioer spåredt utover landet. Hovedkontor og produksjonsavdeling er i Trondheim.

Advokat Morten Ustgård er oppnevnt som bobestyrer.

– Vi tar sikte på å fortsette driften slik at man får sikret arbeidsplassene. Hvis dette skal skje må driften tas over av noen andre, sier han til BT.

Bobestyreren opplyser forøvrig de vil legge til rette for at de som venter på bilder fra Fame får mulighet til å hente disse.