Panasonic Lumix GH5 kommer ikke før første halvår 2017, men allerede nå vekker det oppsikt. Modellen GH5 vil erstatte, Lumix GH4, er fremdeles to år etter lansering blant de fremste systemkameraene til videofilming. Den posisjonen tror vi GH5 vil overta, men også som stillbildekamera er den nyskapende, skal vi tro spesifikasjonene. Det hybride foto/videomarkedet er ikke bare fullformat.

Den store nyheten er at Lumix GH5 vil levere «6K Photo» fra en 6K videostrøm, der hvert stillbilde blir på 18 megapiksler – ni ganger oppløsningen til et Full HD bilde. Panasonic er sparsom med detaljer, men det er ganske tydelig at om opptaket er i 6K, så blir filmsekvensene skalert ned til 4K. Den virkelige oppløsningen er ikke oppgitt, men stillbildene trekkes ut av videobilder i 4:3 eller 3:2-format med ca. 6000 x 3000 piksler oppløsning. Bildebrikkens oppløsning skal etter hva Panasonic opplyser være ca. 20 megapiksler, men de endelige dataene er ikke publisert.

18 megapiksler med 30, 25 eller 24 bilder i sekundet er heftig, også fordi Panasonic er kjent for å klare kontinuerlig autofokus bra. For den som klarer seg med 8 megapiklser vil dessuten Lumix GH5 gi 4K video med inntil 60 bilder i sekundet, og dermed 4K-bilder med samme opptaksfrekvens. Videoegenskapene er også på et høyt nivå: Lumix GH5 gir 10-bit 4K video med 4:2:2 fargekomprimering og 30 bilder i sekundet, men også 4K video med 60p/50p bildefrekvens, og skal kunne lagre videostrømmen lokalt i kameraet. Med Lumix GH5 sier Panasonic at de akter å heve sin status i filmindustrien.

Sammen med GH5 skal dessuten Panasonic lansere en ny serie hybride (film/foto) Leica zoom-objektiver, alle med f/2.8–4 som største lysåpning.

Lumix G80

Men før GH5 slippes neste år, er Panasonic allerede på banen med det som blir høstens store satsning: Lumix G80. Ikke å forveksle med Lumix GX8 eller GX80 – nykommeren er et lite, men kraftig kamera bygget i lettmetall og godt beskyttet mot vær og støv. Det har fått en oppdatert 5-akser bildestabilisator på bildebrikken, og sammen med objektiver som har optisk bildestabilisator, vil Panasonics prisbelønte Dual I.S. klare å gi skarpe håndholdte bilder med 5 trinn lengre lukkertid enn uten bildestabilisator, mener produsenten. Dette forsterkes ytterligere av en mer stillegående lukker og kraftig redusert vibrasjon, samtidig som den 16 Mp CMOS-brikken nå er uten lavpassfilter, og dermed skal gi 10 % høyere oppløsning.

Videoegenskapene skal i stor grad være hentet fra Lumix GH4, med 4K video, 4K Photo, etterfokusering og 4K-bilder fra før utløseren trykkes ned (Pre-burst). Autofokusen er ytterligere forbedret, med utlesningshastighet på 240 bilder/sekund og følsomhet ned til -4EV. Panasonic Lumix G80 støtter også Focus Stacking (en serie bilder med ulik fokusjustering satt sammen til et bilde med bedre dybdeskarphet, f.eks. ved makroopptak) og stjernehimmel-AF som kan følge individuelle stjerner.

Panasonic Lumix G80 er i handelen i disse dager, og koster ca. 10.000 kroner for selve huset.

Snobbete kompakte

På Photokina lanserte Panasonic dessuten to nye kompaktkameraer av den mer avanserte typen, men ganske så forskjellige. Først ut er den svært kompakte Lumix LX15, som bygger på tradisjonen fra den legendariske serien LX lommekameraer, der mange husker spesielt LX5 og LX7. I motsetning til disse har LX15 fått en stor 1″ CMOS-brikke på 20 Mp, slik vi kjenner fra mange andre kameraer i premiumklassen, og fra videokameraer. Lumix LX15 er ett av disse kameraene som går i en skjortelomme, men som samtidig er utstyrt med avanserte fotografiske egenskaper. Åpenbart er det Sony RX100-familien som nå skal utfordres.

Det gjør Panasonic med et Leica 3x zoom-objektiv med lysstyrke f/1.4–2.8 og bildevinkler tilsvarende 24–72 mm, kombinert med ISO-følsomhet opp til 12.800. Det lille kameraet tar selvsagt også 4K video, med alle Panasonic-spesialer som 4K Photo, 4K Burst, 4K Pre-burst, Post Focus og Post Focus stacking. Kameraet har en 5-aksers hybrid optisk bildestabilisator for både video og stillbilder, 4x langsom film i Full HD og selvsagt Wi-Fi med mulighet for fjernstyring fra mobilen. En kraftig oppgradert autofokus klarer kontinuerlig fokus med 6 bilder i sekundet, og kameraet tar nærbilder inntil 3 cm fra frontlinsen.

Lumix FZ2000 går absolutt ikke i lommen, men er et hybrid stillbilde/videokamera med innebygd 20x optisk zoom og en ganske lik 20 Mp 1″ bildebrikke som LX15. Men der LX15 retter seg mot den som vil ta diskrete biler hvor som helst, er FZ2000 kameraet for den som stiller krav til videomuligheter, men samtidig vil ha et kamera for de fleste typer stillbilder. Dette må være reisefotografens drøm, og Panasonic tar klart sikte på å konkurrere med Sony RX10 Mark III.

FZ2000 har en stabilisert zoom som tilsvarer 24–480 mm med lysåpning f/2.8–4.5, myk og stillegående zoom og AF, gode manuelle muligheter og regulerbart ND-filter. Blenderåpningen har 9 avrundede blader for mye uskarphet, og kameraet kan ta video uten den vanlige 30 minutters-begrensningen (bare begrenset av minne og strøm-kapasitet). Videoformatene omfatter Cinema 4K (17:10-format), vanlig 4K video med de vanlige tilleggsmulighetene for 4K Photo osv. Kameraet kan levere bilde til ekstern skjerm samtidig som det tar opp video, støtter variabel bildefrekvense, intervallopptak og stop-motion-filming. En betalt oppgradering gir tilgang til V-Log L video for profesjonell etterbehandling. Tilkobling for både ekstern mikrofon og hodetelefoner er med.

Stillbildefotografene får selvsagt RAW, og inntil 7 bilder/sekund med følgefokus (12 bps med låst fokus), en stor 2,4 Mp OLED-søker og den vridbare 3″ LCD-skjermen.

Panasonic Lumix LX15 og Lumix FZ2000 kommer i november, til henholdsvis  ca. 8.000 og 14.000 kroner.

I dag har Nikon lansert en helt ny serie avanserte kompaktkameraer. Med Nikon DL, som serien kalles, går de rett i strupen på både Canon, Sony og Panasonic og deres kompaktkameraer med 1″ bildebrikke. Og Nikon har ett og annet på lur. Selv om vi ikke har prøvd kameraene, er teknologien så velkjent at vi kan spå at disse tre kommer til å konkurrere skarpt i det attraktive «compact premium»-markedet.

Exit Coolpix?

Vi merker oss at disse kompaktkameraene ikke bærer Coolpix-navnet. Helt siden Nikon lanserte sitt første digitale kompaktkamera i 1998, har alle hatt merkelappen Coolpix. Til i dag. Selv den avanserte Coolpix A med APS-C bildebrikke. Når vi samtidig vet at markedet for rimelige (og enkle) kompaktkameraer er nærmest utradert til fordel for smartmobiler, stiller lanseringen av Nikon DL-serien noen interessante spørsmål. Er Coolpix-æraen på vei ut? Riktignok har Nikon samtidig også lansert et knippe Coolpix-kameraer. Men disse er knapt egnet til å løfte øyebrynene til den virkelig fotointeresserte. Det er derimot de tre Nikon DL-kameraene.

Man kan også spørre seg om Nikon nå har fått kalde føtter med Nikon 1-serien. Kanskje med unntak av hjemmemarkedet er det ingen hemmelighet at Nikon 1-kameraene har tapt i konkurransen med andre speilløse kameraer. Selv om de har flere unike egenskaper, som hastighet og at de har hatt den klart mest vellykkede kombinasjonen av speilløst kamera og følgefokus. Tilsynelatende er det akkura denne teknologien som sitter i de nye DL-kameraene. Bare videoegenskapene synes tydelig oppgradert. Og da får vi plutselig kompaktkameraer som er svært spennende. I hvert fall på papiret.

De tre nykomlingene er bygget over samme tekniske lest, men Nikon har spisset egenskapene deres mot tre helt ulike typer fotografering. Her er hva de har til felles:

Nikon DL-spesifikasjoner

• 1″ bakbelyst CMOS bildebrikke (CX-format) med 20,8 megapiksler oppløsning
• Hurtig hybrid autofokus; 105 faseregistrerende og 171 kontrastfokuspunkter
• JPEG- eller RAW stillbilder i 20,8 Mp opp til 20 bilder i sekundet med følgefokus (60 bilder med låst fokus)
• Video i 4K-/UHD-kvalitet på 30p/25p
• Full HD video (1920×1080) med 60p/50p/30p/25p/24p
• Sakte film med 120 bilder/sek i Full HD
• Optisk bildestabilisator (VR/stillbilder) og kombinert optisk/elektronisk (video)
• 3″ bevegelig OLED berøringskjerm med 1.037.000 punkter
• Standard blitzsko med støtte for Nikon systemblitzer
• ISO-følsomhet fra 160 til 12.800
• Hybrid mekanisk/elektronisk lukker inntil 1/16.000 sekund
• Innebygd WiFi med NFC og kontinuerlig Bluetooth-kommunikasjon
• Elektronisk OLED-søker med 2,4 Mp: innebygd på Nikon DL24-500, DF-E1 (ekstrautstyr) på Nikon DL18-50 og DL24-85.
• Oppgitt batteritid på 290 bilder (CIPA-tall)

Nikon DL18-50 F/1.8-2.8

Vi synes kanskje dette er den mest interessante modellen blant de tre. Interessant, fordi det er et kamera som skiller seg helt ut i markedet. Som betegnelsen avslører har kameraet en ultravidvinkel-zoom med bildevinkel tilsvarende 18–50 mm i småbildeformat. Smart av Nikon å legge brennviddeekvivalentene inn i produktnavnet. Samtidig oppgir de nominelle verdier på objektivet: 6.7–18.5 mm.

Dette er den mest lyssterke vidvinkelzoomen Nikon har laget, og ingen av konkurrentene har noe tilsvarende. Det er et kamera med spesielle egenskaper for gatefotografering, arkitektur, landskap og ikke minst sosial fotografering i trange rom, også der lysforholdene er begrenset. Kameraet har også innebygd perspektivkontroll, som kan slås av. Denne modellen har ikke innebygd blitz, men blitzskoen er på plass. Søker følger heller ikke med, men elektronisk søker kan kjøpes ekstra.

En ring innerst rundt objektivet fungerer som zoomring, men du kan også zoome med den lille T-W-knappen til høyre for utløseren. Den ytterste ringen er for manuell fokus. Objektivet har mye glass og store linselementer, det består av 11 linseelementer i 8 grupper, to elementer er ED-glass. Nærgrensen er 2 cm fra frontlinsen på vidvinkel med makro-innstilling. Dermed er det også litt større og noen gram tyngre (365g) enn DL24-85. Objektivet er det første på et Nikon kompaktkamera som har Nano Crystal Coating for reduserte reflekser.

Nikon DL24-80F/1.8-2.8

Med DL-24-85 leverer Nikon et kamera som konkurrerer direkte med Sony RX100-serien og Canon PowerShot G7 X Mk II. I motsetning til Sony RX100 IV mangler det innebygd søker, men er også rimeligere med en pris nær Canon PowerShot G7 X Mk II og Sony RX100 Mk III. Men Nikon DL24-85 har litt lengre zoom på telesiden, med samme lysåpning. Kameraet er ellers bygget ganske likt DL18-50, men her er det plass til en liten sprettopp-blitz i tillegg til blitzskoen. Objektivet har en egen «super-makro»-modus som gir 1:1-gjengivelse, og velges med zoom-ringen. En finesse for makrofotografer er muligheten for stegvis fokusering, med opptil 21 bilder automatisk, som deretter settes sammen i kameraet med det samme.

På samme måte ssom de andre DL-kameraene er menyer og brukergrensesnitt gjenkjennelig for Nikons speilrefleksbrukere, og med den samme ekstremt hurtige opptaksfrekvensen som DL18-50 og DL24-500 flytter faktisk disse kameraene data hurtigere enn selv Nikon D5. Her er også imponerende videospesifikasjoner, med bl.a. 4K videoopptak. mens de to andre kameraene i serien leveres kun i sort farge, kan DL24-85 leveres valgfritt i sort eller sølv.

Nikon DL24-500 F/2.8–5.6

På papiret er det objektivet som først og fremst skiller de tre DL-modellene, men på DL24-500 fører det til at kameraet blir et helt annet beist enn de to mindre. Nåja, det attraktive med en 1″ bildebrikke, som flere enn Nikon har funnet ut, er at man kan kombinere svært kompakte mål med ekstrem optikk der kraftig zoom og god lysstyrke kan utnyttes samtidig. Nikon DL24-500 har altså en 21x optisk zoom, og det i en pakke som veier 780g med batteri, og avslått måler mindre enn 14 cm på lengste kant.

Ytelsen og egenskapene er stort sett som på de to føste, men her har Nikon fått plass til en OLED-søker og en fullfleksibel skjerm som kan vris i alle retninger. Her er også et større grep, og videoegenskapene har fått et løft med inngang for ekstern stereomikrofon. Kameraet har også en VR Sport-funksjon som gir mer stabilt søkerbilde når du følger hurtige motiver. DL-serien har også en rekke kreative funksjoner vi ikke rekker å ramse oppher, men HDR, intervallopptak og multieksponeringer er blant dem.

Alle de tre DL-kameraene er planlagt å leveres i juni. Her er de prisene Nikon Norge antyder:

• Nikon DL18-50: 8.600,– kr.
• Nikon DL24-85: 7.000,– kr.
• Nikon DL24-500: 9.400,– kr.

Mer informasjon finner du hos Nikon.

[Oppdatert 24.2. med nytt om PowerShot G7 X Mark II]

De kommer tett, Canons speilreflekskameraer. For når Canon EOS 80D kommer i april, skal det overbevise mange. Det skal overbevise dem som ikke har råd til en EOS 6D eller EOS 7D Mk II. Samtidig skal det overbevise dem som har tenkt på en EOS 100D, EOS 1200D, EOS 700D, EOS 750D eller EOS 760D om at de heller bør gå et hakk opp. Så, hvilke argumenter har Canon for å selge deg EOS 80D?

Forbedret autofokus

Først og fremst er det ytelsen og autofokusen som er forbedret. I tillegg til en ny 24 Mp CMOS bildebrikke har EOS 80D fått en helt ny AF-modul med 45 AF-punkter – alle er kryssfølsomme. 27 av punktene klarer dessuten å fokusere selv når objektivet har lysåpning f/8 (eks. lange teler med konverter). Dette skal også gi bedre muligheter til å gå løs på fotografering av raske stillbildesekvenser (opp til 7 bilder/sekund), ved siden av kameraets forbedrede videoegenskaper.

Men det er kanskje først når du får tak i den nye kit-zoomen, EF-S 18–135mm f/3.5–5.6 IS USM med den nye motoriserte zoomadapteren Power Zoom Adapter PZ-E1 (ekstrautstyr) at du kan utnytte videomulighetene ordentlig. EOS 80D er nemlig foreløpig eneste kamera som støtter denne adapteren, som gir jevn zoom under videoopptak og fjernstyringsmulighet via mobil-app. Objektivet alene har også fått hurtigere AF, med hva Canon kaller Nano USM-teknologi. Den skal gi jevn og lydløs fokus til videofilming og lynrask fokus til stillbilder.

Den nye bildebrikken har ikke bare flere piksler, den har også bedre dynamikk enn forgjengeren, og en følsomhet inntil ISO 16.000 (kan utvides til ISO 25.600). Autofokusen skal nå klare motivsituasjoner ned til –3 EV – det er svakere enn månelys. Lysmåleren registrerer både synlig og infrarødt lys for mer presise målinger, og har Canons autoamtsiek flimmerregistrering for å unngå feileksponeringer med lyskilder som flimrer.

Søkeren viser nå 100 % av motivet, med 0,95x fostørrelse, og okularet har som vanlig en romslig gummimusling for å beskytte briller. Skjermen er en fleksibel 3″ berøringsskjerm med 1,040 Mp oppløsning.

Under både stillbilde opptak med LiveView og videoopptak kan du fokusere med fingertuppene, og utnytte Canons Dual Pixel CMOS AF-teknologi til både hurtig og nøyaktig autofokus. Både autofokushastigheten og følsomheten for autofokus kan justeres fra kameraet.

Canon EOS 80D følger opp forgjengeren med sterke videoegenskaper. Nå støttes Full HD-opptak med 60 og 50 progressive bilder i sekundet, noe som skal gi jevnere opptak av bevegelige motiver og mulighet for sakte film. Kameraet har også fått hodetelefonutgang i tillegg til mikrofoninngangen, og de to kontaktene er plassert mer praktisk for videofilming med den vridbare skjermen ute. EOS 80D kan fjernstyres  trådløst av en mobil eller et nettbrett med Canons Camera Connect-app, eller fra PC/Mac.

Canon EOS 80D kommer i april og koster ca. 12.800, eller 13.900 sammen med EF 18–55 mm.

Et kit med den nye 18–135 mm zoomen ventes å koste ca. 17.000 kroner. Objektivet alene ca. 5.750 kr.

Oppdatering av PowerShot G7 X

Samtidig med D80 forhåndslanserte Canon også den nye PowerShot G7 X Mark II. Det er ikke så mye som skiller den fra forgjengere, med unntak av noen svært viktige punkter: ytelsen er vesentlig forbedret. Vi var begeistret for G7 X, men ble ikke imponert av ytelsen. Canon har satt inn sin flunkende nye Digic 7-prosessor, og kan love 8 RAW-bilder i sekundet, og 25 % bedre batteritid. G7 X Mark II skal også gi bedre ansiktsfokus når motivet har mindre kontrast. Kontrollringen rundt objektivet kan nå veksle mellom trinnløs og trinnvis innstilling, og kameraet har fått et bedre fingergrep.

Fremdeles har kameraet det gode 24–100 mm (ekv.) zoomobjektivet med f/1.8–2.8 lysåpning, 20 Mp CMOS-brikke på 1″, Full HD video med 60p, og en mengde med Canon-typiske manuelle og automatiske funksjoner.

PowerShot G7 X Mark II er leveringsklart i mai, og vil koste ca. 6.700 kroner.

Mer informasjon hos Canon Norge.

Lumix TZ100 gir TZ-serien et kraftig sprang videre, med blant annet 4K video og det siste i autofokus-teknologi. Kameraet bruker samme 1″ bildebrikke som Lumix FZ1000, og er Panasonics andre kamera med denne brikkestørrelsen hvis vi ser bort fra mobilkameraet Lumix CM-1, som ikke selges i Norge. Det er samme størrelse bildebrikke som f.eks. Sony RX100- og RX10-seriene, samt de nyere Canon PowerShot G3 X, G7 X, G9 X og G5 X. Opptaksformatet er 3-4 ganger større enn tradisjonelle kompaktkameraer, og ca. halvparten av FourThirds-standarden. Dette gir bedre bilder, særlig under svake lysforhold.

Panasonic TZ100 – 10x zoom i lommen

Slik Panasonic klemte en lyssterk zoom inn i Lumix LX100, har de også klart å lage et lommekamera med en kompakt 10 x zoom med TZ100. Allerede den først Lumix TZ1 hadde en 10x zoom (tilsv. 35–350 mm). På Lumix TZ100 dekker Leica-zoomen bildevinkler tilsvarende 25–250 mm, med lysåpning f/2.8–5.9 – også det bedre enn tidligere modeller i serien. Men likevel går kameraet fint ned i en jakkelomme når objektivet er trukket inn.

Vi legger merke til at begge kameraene støtter 4K video, og selvsagt Panasonics smarte 4K Photo-funksjon, som gir optimaliserte stillbilder på 8 megapiksler under 4K-filming med inntil 30 bilder/sekund. Kameraet har også Post-Focus, Panasonics løsning for å velge fokuspunkt fra 49 ulike punkter i bildet etter at bildet er tatt.  Den hurtige FDF (Focus from Defocus)-teknologien gjør autofokusen svært kontant, og tillater serieopptak med 5 bilder i sekundet og følgefokus (10 bps med fokus på første rute). Her er selvsagt også En 5-aksers optisk bildestabilisator gjør bruken av lange brennvidder mulig med høy kvalitet.

Søkeren syns å være den samme som på Lumix TZ70, som også sitter i den nye TZ80. Den har dioptrijustering og er ganske liten, men gjør kameraet brukbart også utendørs når lyset gjør det vanskelig å benytte skjermen. Her er også WiFi-tilkobling med QR-kode, for den som vil fjernstyre kameraet fra en mobil eller et nettbrett.

Lumix TZ80

Som Panasonic TZ100 har TZ80 mange av de samme egenskapene. Men her er bildebrikken av tradisjonell 1/2,3″ kompaktkamerastørrelse. Den yter 18 Mp, opp fra 12 Mp hos TZ70, og gir rom for kraftigere zoom. Objektivet er en Leica 30x zoom tilsvarende 24–720 mm. Også her er det avanserte funksjoner som 4K video, 4K Photo, hurtig AF og Post-Focus. Det samme gjelder 5-aksers bildestabilisator, trådløs betjening og 5/10 bilder pr. sekund. Som TZ100 har også TZ80 en funksjonsring rundt objektivet som gir hurtig tilgang til viktige innstillinger. Kameraet har også søker, en 3″ berøringsskjerm og følgefokus.

Både Lumix TZ100 og TZ80 kommer i salg tidlig på våren. Prisen er ikke kjent når dette publiseres.

Speilreflekskameraer

Det har ikke blitt lansert like mange speilreflekskameraer i år som da lanseringstakten var på sitt høyeste. En av grunnene til det er at dagens kameraer er blitt så gode at behovet for å skifte dem ut er mindre enn før. En klar vinner peker seg likevel ut. Eller rettere: det er to av dem.

Canon EOS 5DS og tvillingkameraet EOS 5DS R får vår stemme som årets speilreflekskamera. De er identiske bortsett fra moire-filteret, der R-modellen kansellerer virkningen av filteret slik at den utgaven henter frem enda en tøddel detaljer i motivene under ellers optimale forhold. Til det ytre er disse kameraene nær identiske med legendariske EOS 5D Mk III, men med bildebrikke på 51 Mp og finpussede detaljer som lavere vibrasjon for å sikre at den høye oppløsningen lettere lar seg utnytte, er EOS 5DS/R kameraet som gir eksepsjonelle bildefiler til stillbilder, samtidig som 5D-bruksmåten er ivaretatt fullt ut.

Noen kaller kameraene EOS 5D på steroider. Natur- og studiofotografer ser et alternativ til større og mer kostbare mellomformatkameraer, ikke minst fordi 5D-serien vinner på ytelse under dårlige lysforhold og ugjestmilde værtyper, og fordi Canons utvalg av optikk spenner mye videre enn det noen mellomformatsystemer kan matche. Men EOS 5DS/R er først og fremst et stillbildekamera. Selv om de har mulighet til å ta opp Full HD video, mangler de spesialegenskapene vi kjenner fra 5D Mk III.

Se også på: Nikon D7200, som seiler opp blant de semiproffe speilreflekskameraene i APS-C-format – med egenskaper som matcher D750 på de fleste punkter, og i noen tilfeller trumfer dem. Se også på Canon EOS 760D, de avanserte amatørenes EOS-kamera fremfor noe, med Canons hybride fokusering og gode videoegenskaper, ved siden av ytelse og bildekvalitet som puster dyrere konkurrenter i nakken. Se også opp for Pentax K-S2, fullspekket av gode fotoegenskaper, og med solid utforming også til naturfoto og usle værforhold.

Speilløse kameraer

Her er kampen hardere, og markedet spenner fra billige lommekameraer til kostbare profesjonelle systemkameraer med ytelse og egenskaper som er fullt sammenlignbare med de beste speilrefleksene. Likevel er vårt valg av årets beste speilløse kameraer preget av at denne klassen endelig er blitt «voksen», med prestisjetunge profesjonelle modeller.

Når vi velger å trekke frem Sony Alpha A7R II, er det fordi det fremstår overlegent med kombinasjonen av god ytelse, en svært effektiv innebygd bildestabilisator, fremragende videoegenskaper og en revolusjonerende fullformat bakbelyst BSI-CMOS-brikke med 42 Mp oppløsning. Den femveis bildestabilisatoren jobber sammen med objektiver som har innebygd bildestabilisator, og fungerer dessuten med objektiver for annen fatning, når du bruker adapter. Sony A7R II leverer 4K video som utnytter hele bildebrikkens bredde, og støtter profesjonelle opptaks- og graderingsformater. Likevel er kameraet kompakt og med små objektiver med fast brennvidde, er det svært hendig selv på lengre turer. Bildebrikken har meget høy dynamisk kapasitet, lav bildestøy og kameraet kan benyttes lydløst med elektronisk lukker. En utmerket søker, og støtte for et godt utvalg kvalitetsobjektiver, med utvidet støtte for nesten alt som er laget av småbildeoptikk via adapter, setter kronen på verket.

Vårt andre fullprofesjonelle speilløse på listen, Leica SL, er nettopp kommet i handelen og Fotografi har en test underveis. Mens det foreløpig mangler et like utbygd tilbud av optikk, særlig «native» objektiver laget spesielt for dette kameraet, er det enda et eksempel på at Leica satser aggressivt på premium-markedet med produkter som er blitt konkurransedyktige der fotografen krever noe ekstra. Leica SL er et svært moderne tyskbygd fullformatkamera med en utmerket 24 Mp CMOS-brikke, en fremragende søker og relativt kompakte mål i et hus som klarer ytre påkjenninger de færreste våger å utfordre, i hvert fall hvis de har betalt kameraet selv. Ytelsen er også spektakulær, og kameraet klarer 4K video like godt som stillbilder med fin detaljering og høy dynamikk. Se også på den betydelig rimeligere Olympus OM-D E-M5 Mk II, med sin gode værbeskyttelse, fine ytelse og svært gode funksjonalitet, blant annet 40 Mp stillbilder av statiske motiver med en spesiell multi-shot-funksjon. Verd å nevne er også Fujifilm X-T10, som har de aller fleste egenskapene til flaggskipet X-T1 til nesten halv pris. Glem heller ikke kanskje det mest spennende «gatefotokameraet» akkurat nå, Panasonic Lumix GX-8.

Kompaktkameraer

De enkle og billige kompaktkameraene er nærmest utradert av markedet, takket være mobilkameraene. Og få gråter over det. Til gjengjeld øker interessen både hos produsenter og fotografer for de mer avanserte kompaktkameraene, og 2015 har servert flere slike enn noensinne.

Leica Q er ikke noe billig kamera, men med denne modellen overrasker Leica stort alle dem som trodde at de ikke kunne lage moderne kameraer med høy ytelse. Dette er et kompakt fullformatkamera med 24 Mp CMOS-brikke av høy kvalitet, med et fast 28 mm f/1.8 Summicron-objektiv – det hele er bygd i Tyskland. Leica Q har en meget god elektronisk søker, ytelse som et action-kamera og alle de egenskapene fotografer som ønsker full manuell kontroll setter pris på – i tillegg til utmerket automatikk, for den som ønsker det. Det er også utmerket til Full HD video, så lenge du klarer deg med enkle lydmuligheter eller tar opp ekstern lyd.

Se også på Sony Cyber-shot-DSC-RX100 IV, lommekameraet som kan nesten alt. Med en superhurtig 1″ forskjøvet («staggered») BSI CMOS-brikke på 20 Mp og lyssterk zoomoptikk klarer kameraet de fleste lysforhold, utmerkede stillbilder og 4K video med høy ytelse. Canon har på tampen av sesongen hørt på dem som har savnet et G-serie kamera med innebygd søker, og leverer Powershot G5 X, også den med 1″ CMOS-brikke og lyssterk zoom. Ikke like lommevennnlig, men til gjengjeld med vridbar skjerm og en større søker enn Sony RX100. Det er også verd å vurdere APS-C-kameraet Ricoh GR II og fullformatkameraet Sony RX1R II.

«De andre» kameraene

Kamerabransjen bærer preg av at mange produsenter satser i utradisjonelle segmenter og med utradisjonelle produkter. Mens deler av bransjen ellers merker stagnasjon, meisles nye nisjer ut, og flere av dem har stor fremgang.

Årets mest innovative nyhet i dette segmentet er kanskje DxO One, dette lille kameraet som du smetter på en iPhone og som gir bilder med profesjonell speilreflekskvalitet når du benytter det spesielle «Super-RAW»formatet, der en rekke bilder settes sammen til ett bilde med svært høy dynamikk og lite bildestøy.

Verd å nevne er også GoPro HERO4 Black, toppmodellen fra lekne GoPro som har tatt action-markedet med storm – og det er markedet med den suverent beste veksten blant kameraprodusenter i dag. Vi kunne også tatt med, siden mange er ute etter gavetips, de mange instant-kameraene som nå er så populære. Ikke minst vil ungdommen ha disse enkle, leketøy-aktige kameraene som produserer øyeblikksbilder på papir. Fujifilm og Polaroid er blant de mest populære merkene her.

Sony Cyber-shot RX10 II – superzoom kompaktkamera med 8x zoom og konstant f/2.8
Sony Cyber-shot RX100 IV – lommekamera med lyssterk 4x zoom, 4K video og 16 stillbilder/sek.

De to nye kameraene deler en rekke tekniske egenskaper, selv om de til det ytre er ganske forskjellige. for mens Cyber-shot RX100 IV er et lite lommekamera, minner Cyber-shot RX10 II i det ytre mer om et vanlig speilreflekskamera. Men begge har altså innebygd objektiv.

I begge tilfeller handler det om oppgraderinger fra tidligere modeller, men de er ikke ubetydelige. Cyber-shot RX100 IV bygger på suksessen med RX100, RX100 II og RX100 III, og deler det ytre og objektivet med sistnevnte. Denne serien har lenge vært anerkjent som kanskje markedets mest avanserte og definitivt mest populære lommekameraer. Cyber-shot RX10 II deler optikk og ytre skall med RX10, lansert for halvannet år siden, som vakte stor oppmerksomhet med sin lyssterke, kraftige zoom, videoegenskaper og gode bruksegenskaper.

Bildebrikken er den samme for begge kameraene, og en ambisiøs oppgradering fra tidligere modeller: en 1″ type «stacked» Exmor RS CMOS-brikke med DRAM-minne på brikken, som sammen med den enda raskere signalbehandlingen øker datahastigheten fra bildebrikken med mer enn 5x fra forrige modeller. I tillegg gjør denne konstruksjonen det mulig å introdusere en rekke nye funksjoner som tidligere bare har eksistert i noen få profesjonelle videokameraer.

Blant disse funksjonene er 40x super slow motion med opptakshastighet på 1000 fps, en ultrarask lukker med 1/32000 sekund som motvirker «jello-effekt» (forvrengning fra bevegelige motiver) og høyoppløst 4K videofilming.

40x langsom film oppnås altså ved å ta 1000 filmruter i sekundet, og gir 80 sekunder avspilling for et opptak på 2 sekunder (ved 25p avspilling). Kameraene kan også ta opp med 500 fps og 250 fps. Verd å merke seg er at disse høye hastighetene fås ved Full HD 1080p. I tillegg kan kameraene settes til det Sony kaller «end trigger» modus, som lar opptaket begynne to til fire sekunder før den røde opptaksknappen trykkes. På den måten blir det lettere å fange det avgjørende øyeblikket når noe skjer. Dette gjør kameraet ved å filme i «stand-by-modus» og lagre en buffer på 2 til 4 sekunder.

Også stillbilder drar nytte av bildebrikkens og prosessorens ytelse. Med full oppløsning 20 Mp klarer RX100 IV hele 16 bilder/sekund og RX10 II 14 bilder/sekund med lengre sekvenser enn tidligere. Med den raske elektroniske lukkeren på inntil 1/32.000 sekund avverges forvrengning ved at motivet beveger seg mens lukkeren er åpen, og filmopptak av bevegelige motiver skjer med minimalt av «rolling shutter»-effekt.

Begge kameraene støtter altså, som de første kompaktkameraene fra Sony, 4K videoopptak. Video kan lagres med XAVC S kodek og datahastighet opp til 100 Mbps (50 Mbps for Full HD video). Mens RX10 II kan ta opp 4K video i sekvenser inntil 29 minutter, begrenser RX100 IV seg til 5 minutter pr. opptak i denne oppløsningen. Begge kameraer støtter ulike farge- og gammaprofiler for profesjonell video, og kan ta 16,8 Mp stillbilder under 4K videoopptak uten avbrytelse.

RX100 IV har som forgjengeren innebygd nedfellbar søker, men oppløsningen er økt til 2,36 Mp. Objektivet, tilsvarende 24–70 mm f/1,8–2,8 er som hos RX100 III. Som tidligere har kameraet en vippbar skjerm.

RX10 II på sin side har en 8,3x Zeiss-zoom tilsv. 24–200 mm f/2,8 med optisk bildestabilisator og lydløs motorzoom. Også her er det en 3″ vippbar skjerm og en elektronisk søker med 2,36 Mp oppløsning og okular med 0,7x forstørrelse. Mens den lille RX100 IV ikke tar opp annen lyd enn med innebygd stereomikrofon, har RX10 II både inngang for ekstern mikrofon og utgang for hodetelefon. I tillegg kan kameraet kobles til XLR-mikrofoner med tilbehør.

Fotografi er allerede i gang med å teste RX100 IV, og vil teste RX10 II så snart vi får låne et eksemplar. Vi kjenner godt begge kameraers forgjengere, og de er blant våre favoritter i sine klasser. Mens det ytre, og brukerergonomi er nær identisk (noe som slett ikke er negativt), så er det vårt inntrykk etter den korte tiden vi har hatt med disse kameraene, at ytelsen bringer dem begge opp på et nivå der få om noen kompaktkameraer tidligere har vært. Det er faktisk slik at vi spør oss om det kjente argumentet at kompaktkameraer er mindre avanserte og tregere enn systemkameraer, fortsatt har noen gyldighet. Sony motbeviser i høy grad dette med disse nyhetene.

Mens RX100 IV går i lommen og måler snaue 300 gram med batterier, har RX10 II form som en kompakt speilrefleks med objektiv og veier 813 gram. Begge kameraene er allerede i salg, RX100 IV koster ca. 11.000 kroner, mens RX10 II ligger på ca. 15.000 kroner.

Lumix GX8 er den nye entusiastmodellen blant Panasonics kompakte systemkameraer, i Leica-preget «rangefinder-design». Kameraet, som etterfølger Lumix GX7, har fått en ny 20 Mp CMOS-bildebrikke, nytt dobbelt bildestabilisatorsystem, forbedret autofokus, værbeskyttelse og ikke minst bedre søker og brukeregenskaper. Som vi begynner å bli vant med fra Panasonic, støtter nykomlingen også 4K video.

Den nye CMOS-brikken, som er den første oppgraderingen i nominell oppløsning for Micro Four Thirds-standarden på mer enn fem år, skal i følge produsenten ha både bedre dynamikk, støyegenskaper og ytelse. En ny og vridbar skjerm understreker nytten som videokamera, og et kraftigere håndgrep signaliserer at ergonomien er blitt prioritert.

Men kanskje er den viktigste nyheten det doble bildestabilisatorsystemet. Dobbelt, fordi kameraet både har en intern, fireveis bildestabilisator på bildebrikken, og støtte for å kombinere denne med optisk bildestabilisator i tilpassede objektiver. Søkeren er også ny, en OLED-søker med 2,36 megapiksler oppløsning. Den vridbare skjermen er også blitt en OLED-skjerm, men har ellers samme oppløsning.

På toppen av kameraet har nå en egen regulering av eksponeringskompensasjon fått plass, men til gjengjeld er den interne blitzen droppet. Utløseren har nå fått bedre plassering foran på håndgrepet. Med større mål og høyere vekt, forstår vi at Lumix GX8 har forlatt de kompakte amatørkameraenes klasse, og nå er klart forankret i entusiastklassen, med ergonomi og betjening slik ambisiøse fotografer foretrekker.

Vi har ikke fått oppgitt detaljer om pris og leveringstid, men har grunn til å tro at kamerahuset vil selges for ca. 13.000 kroner og komme i salg i august.

Superzoom med 4K

Samtidig lanserer Panasonic den nye Lumix FZ330, oppfølgeren til F200, som kom i 2012. Dette er et avansert kompaktkamera med fast, kraftig zoom og 4K video. Som forgjengeren har kameraet en kompaktkamerabrikke (1/2,3″-type) og et Leica-objektiv som tilsvarer 25–600 mm med konstant lysåpning f/2.8. Det som er nytt, er først og fremst en ny signalprosessor, værtetting, nyeste AF-teknologi , bedre skjerm og søker og ikke minst altså – mulighet til å ta opp video i 4K oppløsning.

Kameraet ventes senere i høst, og vi gjetter på en pris rundt 5-6000 kroner.

Varsler om nye objektiver og «etterpåfokus»

Samtidig med lansering av de to nye kameraene varsler Panasonic utvikling av to nye objektiver. Her har vi svært lite detaljer, og hverken pris eller leveringstid er klare ennå.

Det handler om et lyssterkt normalobjektiv, en Lumix G25 mm f/1.7 og en kraftig telezoom, Leica DG 100–400 mm f/4–6,3 Power O.I.S. Samtidig varsler Panasonic om at de utvikler en ny teknologi som gjør det mulig å velge fokus etter at bildet er tatt. Også her vet vi lite, men det handler om en teknologi som benytter 4K video og 30 bilder/sekund til å ta en hurtig sekvens bilder med ulik fokus, og deretter la fotografen peke på punktet han/hun ønsker å ha som fokuspunkt. Naturlig nok vil ikke alle kameraer kunne støtte dette. Vi kommer tilbake med mer når vi får flere detaljer.

Leica Q er bygd hos Leica i Wetzlar i Tyskland, og gir et solid kvalitetsinntrykk både når du holder det i hånden og når du ser spesifikasjonene:

Kameraet er forbausende kompakt når du vet at det rommer en hurtig 24 Mp CMOS-brikke med hele 13 EV dynamikkområde og opp til 50.000 ISO følsomhet, et fast Leica Summilux 28 mm f/1.7 ASPH objektiv, en hele 3,7 Mp LCOS elektronisk søker og en prosessor og elektronisk lukker som tillater opp til 10 bilder/sekund opptakshastighet.

Det er formet i stil med en tradisjonell Leica M, men er mindre og mer moderne. På samme måte som på Leica T kan du bruke pekeskjermen til mye av betjeningen, men de som synes at et kamera skal betjenes som et kamera og ikke som en smartmobil, kan beroliges: Her er det viktigste av den vanlige betjeningen tilgjengelig på tradisjonell måte. Men kameraet har innebygd WiFi og kan betjenes trådløst fra en mobil eller et nettbrett.

Kameraet har en veiledende pris på 37.000 kroner med mva. Hva får du så for disse pengene?

Her er selvsagt både full automatikk og manuelle funksjoner, og det lekre objektivet lar deg mekanisk skifte mellom autofokus og manuell fokus, og velge en egen lekker makromodus som gir nærgrense på 17 cm fra objektivfronten. Som vanlig på en moderne Leica, velger du manuell blender eller automatisk blender på objektivet, på samme måte som du velger manuell lukker eller automatisk lukker med lukkertidsrattet. Hvis både lukkeren og blenderen settes på automatikk, er kameraet i programautomatikk.

I hånden

Leica Q er bygget av magnesium, med toppdeksel av aluminium. Her er ikke noe godt fingergrep, men den ru overflaten gir feste samtidig som det er frest et hulrom til tommelen på baksiden. Ikke ideelt, men det funker greit. Leica-importør Bresson forteller oss at et håndgrep kan kjøpes som ekstrautstyr.

Kameraet er ikke bredere enn 13 cm, og 8 cm høyt. Med objektivet er dybden 9,3 cm. Selv med den solide konstruksjonen veier dette fullformatkameraet ikke mer enn 640g inklusiv 28mm-objektivet med lysåpning f/1.7 og batteri. Det er for eksempel bare 10g tyngre enn nye Zeiss FE 35mm f/1.4 ZA objektiv for Sonys speilløse fullformatkameraer.

Utformingen er på Leica-vis svært enkel – her skal du kunne konsentrere deg mer om bildene enn teknikken. De fleste fysiske innstillingene sitter faktisk på objektivet. På kamerakroppen finner du bare et lukkertidshjul, en kombinert av/på-bryter og velger mellom enkeltbilde- og serieopptak rundt utløseren, en egen filminnspillingsknapp, et tommelhjul og på baksiden skjerm og totalt seks knapper pluss fireveis navigasjonsbryter. Kameraet kommer levert med solid objektivdeksel og solblender i metall.

I praksis fungerer dette utmerket, men med ett unntak: vi savner direkte tilgang til eksponeringskompensasjon. Slik det er nå må du inn i en egen meny via Fn-knappen og velge eksponering som primærfunksjon for denne knappen. Deretter får du opp eksponeringskompensasjon ved et lett trykk på Fn-knappen og ser på skjermen graden av kompensering. Det er ingen mulighet for å se hva du har stilt inn mens kameraet er av eller uten å gå via skjermen (evt. søkeren).

Søker og skjerm

Søkeren i Leica Q er en elektronisk søker med hele 3,7 megapiksler oppløsning. Søkeren er konstruert med LCOS-prinsippet (Liquid Crystal On Silicon), som både sikrer en hurtig oppfriskning og en jevn flate uten mellomrom mellom pikslene – styringskretsene ligger bak selve pikslene, som reflekteres og ikke er transparente (som vanlig LCD). En rekke profesjonelle videokameraer og projektorer bruker dette prinsippet, og bl.a. Panasonic bruker teknikken i noen av sine systemkameraer.

Søkerbildet er stort og lyst, vi ser ingen piksler, og oppfriskningshastigheten er så god at vi ikke tenker over at søkeren er elektronisk. Bare en svak virkning av interferens fra lysrør kan anes under visse forhold, ellers virker søkeren i høy grad “analog”. Okularet har en øyesensor som automatisk skifter mellom skjerm- og søkervisning, og den fungerer utmerket. Her er også en dioptrijustering på pluss/minus 3 trinn, og med en romslig gummikant er brillebrukere ivaretatt, selv om vi personlig fikk litt vignettering i søkerhjørnet med briller på.

Vi holder søkeren svært nær kameraer som Samsung NX1 og Fujifilm X-T1. Oppløsningen er bedre, men kontrasten kunne vært en aning høyere. Til gjengjeld er gjengivelsen ganske realistisk.

Søkeren viser 100 % av motivet, men Leica har lagt inn en smart digital “zoom” ved at du kan fotografere med hhv. 1,25x utsnitt og 1,8x utsnitt vist ved søkerrammer a la målsøkerrammene i Leica M. Utsnittene tilsvarer hhv. ca. 35 mm og 50 mm bildevinkel. Her skjer ingen interpolering, så pikseltallet blir ca. 15 Mp for “35 mm” og 8 Mp for “50 mm”. Leica M-brukere vil kjenne seg igjen umiddelbart.

Skjermen er en ganske standard 3″ LCD berøringsskjerm med 1.040.000 piksler. Når vi sier “ganske standard” legger vi til grunn at svært mange kameraer bruker tilsvarende kvalitet, og den er god. Men Leica Q har hverken vippeskjerm eller annen spesiell teknologi enn de fleste konkurrentene.

Bildebrikken

Vi kjenner ikke opprinnelsen til bildebrikken, en 24 Mp CMOS-brikke i fullformat. Men det er ikke den samme som sitter i Leica M, karakteristikken er helt annerledes. Mens Leica M har en spesiell bildebrikke konstruert for M-optikken, har Leica Q en bildebrikke som minner mer om Sonys kjente 24-mp CMOS, uten at vi kan bekrefte at det virkelig er Sony som er produsent. Følsomheten og dynamikken, som er hhv. ISO 50.000 og 13 EV-trinn, er den beste hittil på et Leica-kamera. ISO-følsomheten kan justeres valgfritt i RAW-bilder leveres i DNG-format og 14 bits dybde, men som ellers fra Leica får du ikke RAW alene, du må velge RAW+JPEG eller JPEG alene.

Som vanlig finner vi automatisk hvitbalanse supplert med to manuelle egeninnstillinger, samt forhåndsvalg for dagslys, skyet, halogenlys, skygge, blitz og manuell fargetemperaturinnstilling. Datautlesningshastigheten er fremragende og filmopptak tillater samtidig enkeltbildeopptak.

Objektiv

Optikken på et kompaktkamera er minst halve kameraet, og Leica Q er ikke noe unntak. Når du ikke kan bytte objektiv, finner vi en trøst i at den faste vidvinkelen er av fremragende kvalitet. Her er den vanlige kjente og presis Leica-mekanikken, med manuell blenderring, fokusring og en egen ring som skifter mellom normal fotografering (nærgrense 30 cm) og makro.

Konstruksjonen består av 11 linselementer i 9 grupper, hvorav 3 linser er asfæriske. Objektivet har en innebygd optisk bildestabilisator (først for et tyskbygd Leica kompaktkamera) som er med å sikre god skarphet også ved fotografering uten stativ under mindre gode lysforhold.

Objektivet har egen skala for fokus og dybdeskarphet fra 30 cm til uendelig, og en egen skala for makrofotografering fra 17 til 30 cm. Makroskalaen skyves fram mekanisk når du vrir innerste ring fra normalmodus til makromodus. Det må bare ses. Fokusringen har egen posisjon for AF, som låses med en liten bryter på fingergrepet som ellers brukes til manuell fokusering. Smart.

Lysåpningen er som nevnt f/1.7, og blender kan velges i 1/3 trinn med fine klikkstopp. I den ene enden er en posisjon merket A for automatisk blender. Fortegningen er svært beskjeden, og sentrumsskarpheten er imponerende. I kantene ser vi litt mykhet på de største blendertrinnene, da  vignetterer objektivet også så vidt synlig uten at det er plagsomt.

Fokusering

Autofokusen på Leica Q er ekstremt hurtig, og fullstendig kontrastbasert, så den er også svært nøyaktig. Vi ble virkelig overrasket her, dette gjør kameraet svært anvendelig til den type fotografering det åpenbart er mest fristende å bruke det til – gatefoto og dokumentarfotografi. Fokuseringen oppleves momentan. Dessuten har kameraet mulighet for å bruke en praktisk talt lydløs elektronisk lukker. Du kan i menyene velge mellom enkeltbildefokusering og kontinuerlig fokusering.

Med autofokus kan du velge mellom ett-punktsfokusering (justerbart), flerfelts fokusering (kameraet velger fokuspunkter), ansiktfokusering, motivfølgefokus og fokusering ved å berøre skjermen.

Slår du av AF-låsen har du en myk og presis manuell fokus med fingerfeste, forstørret søkerbilde og konturforsterkning (“peaking”). Innendørs og i relativt mørke lysforhold fungerte autofokus upåklagelig. Bare ved svært mørke og kontrastfattige motiver slet vi, men det var enkelt å bytte til manuell fokusering og ikke minst lett å få bekreftet korrekt fokus også ved slike forhold.

Sammen med den gode søkeren (og for den del, skjermen) opplever vi både manuell og automatisk fokusering som svært effektiv, brukervennlig og nøyaktig. Her er det beste av to verdener – en AF som er til å stole på og ikke forsinker fotograferingen, og manuell fokusering som gir fotografen full kontroll.

Eksponering og lysmåling

Du velger altså mellom blenderprioritert eksponering, lukkerprioritert eksponering, manuell eksponering og full programeksponering ved å bruke blenderringen og lukkertidshjulet. Lukkertidshjulet viser fra 1+ sekund (maks. 30 sekunder med mekanisk lukker) til 1/2000- sekund i hele trinn, men med den elektroniske lukkeren og automatikk klarer kameraet så korte lukkertider som 1/16000 sekund. En standard blitzsko som støtter TTL-automatikk med Leica-kompatible blitzer og synkronisering inntil 1/500 sekund er på plass, men det er ikke innebygd blitz.

Søkeren/skjermen viser tydelig informasjon om lukkertid, blenderåpning og ISO, og automatikken kan overstyres. Her er histogram (men kun monokrom) og indikatorer for alle viktige innstillinger. Elektronisk vater er på plass og over/undereksponeringsvisning er tydelig.

Velger du automatisk ISO, kan du sette grenseverdier for lengste lukkertid og høyeste ISO-verdi. Ved automatisk ISO justerer kameraet eksponeringen ved å variere ISO-følsomhet når blender og lukker er fastlagt.

I tillegg til de grunnleggende eksponeringsmåtene (PASM) kan du i menyen velge mellom 12 ulike motivprogrammer/effekter. Her er blant annet digiscoping, panoramafunksjon og intervall-/time lapse-opptak.

Lysmålingen er valgfritt multisegment (evaluerende), sentrumsveid eller punktlysmåling. Alternativeksponeringer med 3 bilder opp til 3 EV i 1/3 trinn kan stilles inn. Her er selvsagt også selvutløser med valgfritt 12 eller 2 sekunder forsinkelse.

Eksponeringsautomatikken er gjennomgående god, men vi så enkelte tilfeller av overeksponering ved motiver med høy kontrast. I søkeren er imidlertid eksponeringsvirkningen forutsigbar og lett å kontrollere. Fargebalansen kommer også godt ut av automatikken, og manuelle hvitbalansealternativer kan lagres.

Ytelse

Vi har allerede kommentert den hurtige autofokusen, men ellers er ytelsen fra svært bra til høyst moderat. Bildesekvenser kan tas med inntil 10 bilder per sekund, men med RAW-format blir sekvensene svært korte. Vi klarte litt over 10 bilder  i sekvens med Sandisk Extreme Pro minnekort (95 MBps), og med bare JPEG begynte kameraet å miste hastighet etter drøyt et par sekunder.

For et slikt kamera, som aldri blir noe action- og sportskamera, er dette likevel helt akseptabelt. Sekvensene tas ved full oppløsning og fokusen følger brukbart med.

Batteriet er et 1200 mAh Litium-Ion-batteri på 7,2 V og holder en god økt uten at vi har tall på brukstiden. Vi vil klart anbefale å kjøpe ekstra batteri(er) for oppdrag og reiser. Leica oppgir heller ikke batteritiden etter CIPA-normen. Det følger med en ekstern lader.

Video

Leica Q er definitivt et stillbildekamera, men har også videomuligheter med Full HD og opp til 60 bps. Som vidokamera er det likevel ikke særlig praktisk. Det er ingen inngang for ekstern mikrofon, og den innebygde mikrofonen yter ikke opptakene rettferdighet. Filmsekvensene blir ellers riktig bra, og bildestabilisatoren demper bevegelser noe ved håndholdt fotografering. Kun ved noen motiver opplevde vi at autofokus ved videoopptak “pumpet”, mens dette ikke var noe problem ved manuell fokus. Dette fenomenet er ikke ukjent på kameraer med kontrastbasert fokusering.

Har du ekstern lyd og stativ, kan du ta riktig gode videoopptak med Leica Q, med de begrensninger kameraet har. Her kan du også fritt velge mellom de tre utsnittene (28, 35 og 50 mm) for å variere vinkelen. Men skal du drive seriøst med video, er ikke dette kameraet. Video er nok ment som en supplement der man er ute med bare ett kamera og får behov uten å ha planlagt videoopptak.

Bildekvalitet

Etter å ha tatt noen hundre bilder med Leica Q gjennom flere dager med ulike motiver og lysforhold, er vi begeistret for kameraet som et seriøst verktøy. Kontrast, farger og skarphet er fremragende, og vi nøler ikke med å sammenligne bildene fra dette kameraet med hvilken som helst speilrefleks på markedet. Innstillingsmulighetene er rike, og kameraet gir forutsigbare resultater. Prisen gjør at vi stiller høye krav, men de innfris når det gjelder bildekvalitet isolert. Kameraet koster tross alt ikke mye mer enn det du betaler for et tilsvarende Leica 28 mm-objektiv til M-systemet, og her har hverken kamera eller optikk kvalitetskompromisser som er Leica fremmed.

Kommunikasjon

Leica Q er utstyr med både HDMI-kontakt og USB-kontakt og har dessuten WiFi-støtte med NFC-tilkobling. Vi har ikke prøvd om vi kan lagre video via HDMI-kontakten, men den kan selvsagt brukes til å vise bilder og video direkte på en skjerm. Med WiFi kan en smartmobil eller et nettbrett fjernstyre kameraet, og bilder kan lastes opp i skyen og til nett-tjenester.

Konklusjon

Leica Q er et profesjonelt kvalitetskamera med høy ytelse og fremragende bildeegenskaper. Uten tvil har Leica her laget det beste og mest avanserte kompaktkameraet hittil, iallfall for stillbildefotografering. Objektivet, en 28 mm vidvinkel med god lysstyrke, matcher både pris og de andre kvalitetene bra. Det er en fryd å betjene mekanikken, og lett å fotografere uten å bli heftet ved teknikken. Den fremragende søkeren gjør ikke skam på Leicas ry som en produsent med gode søkere, og vil gi enda flere mulighet til å ta i bruk elektroniske søkere.

Med en 24 megapiksler fullformat bildebrikke som er i stand til å hente et stort kontrastområde og gjengi farger og
detaljer med stor naturtrohet, har Leica Q en bildekvalitet som innfrir hva man forventer av et fullformatkamera fra fabrikanten i Wetzlar.

Mål og vekt er så kompakte at dette kameraet lett henger over skulderen hele dagen, og den stillegående lukkeren skremmer ingen vekk, selv ikke i kirken eller i intime situasjoner. Leica Q er et fremragende gatefotoapparat for den bevisste fotografen, og vi har grunn til å forvente at det kan gi eieren mange år i god tjeneste. Det er både et alternativ til en Leica M for den som klarer seg med ett objektiv (og et mer moderne alternativ) og et smart supplement til fotografen som til daglig drar rundt på en stor speilrefleks og trnger noe lett uten å kaste kvaliteten på båten.

37.000 kroner er mye penger, men med de kvalitetene vi finner i Leica Q, er det ingen skampris for et fullblods Leica-kamera som kommer til å skrive historie.

(Klikk på bildene for å se dem i større format.)

(Denne testen er skrevet på bakgrunn av en snau ukes arbeid med et ferdig eksemplar med internprogramvare 1.0.)

Seriøse fotografer tar kompaktkameraer på alvor. Forbi er den tiden da det gikk 18 på dusinet av kompaktkameraer og virkelig gode kompaktkameraer var en fjern drøm. Nå er utvalget stort – produsentene har innsett at mobilen har slått ut de billige helautomatiske kameraene. Fotografer som er vant til systemkameraer – speilreflekser eller speilløse – ser etter kompakte kameraer som utgjør et alternativ eller er et supplement til det store og tunge hovedkameraet. Eller til det lille, kompakte systemkameraet. Fotografi har sett på tre av de mest interessante akkurat nå.

Det kompakte reisefølget:

Leica D-lux kompaktkameraet som hever seg over mengden. Dette er Leicas elegante søsterkamera til Panasonic Lumix LX100, og teknisk likt. Leica D-lux utmerker seg både ved å være svært kompakt, det har en fremragende og lyssterk Vario-Summilux zoom som felles inn når kameraet ikke er i bruk, en utmerket elektronisk søker, og en bildekvalitet og videoegenskaper som ikke står tilbake for avanserte systemkameraer.

Som et moderne reisekamera har det selvsagt både WiFi og NFC-oppkobling innebygd, og om du vil kan du fjernstyre kameraet trådløst med din smartmobil eller nettbrett. Bildebrikken er en 16 Mp multiformat FourThirds CMOS-brikke teknisk ganske lik den som sitter i proffkameraet Lumix GH4. Til stillbilder kan du velge mellom 16:9-format, 3:2, 4:3 og 1:1, alle med rundt 13 Mp bildestørrelse. Formatene velges mekanisk med en skyvebryter rundt objektivet, som også har manuell blenderring.Videofolket kan velge mellom Full HD video med fleksible opptaksmuligheter og 4K for profesjonell videokvalitet.

På Leicavis har kameraet også manuelt lukkertidsratt, og Leica-brukere vil kjenne igjen hvordan programautomatikken stilles inn ved å sette begge disse til A (Auto). Autofokusen er rask som et systemkamera, og fungerer utmerket også under videoopptak. Objektivet dekker tilsvarende ca. 24–75 mm med lysåpning fra f/1.7 (vidvinkel) og f/2.8 (tele). Den gode lysåpningen og den følsomme bildebrikken sikrer utmerkede eksponeringer helt opp til høye ISO-verdier, og inntil ISO 6400 er bildekvaliteten upåklagelig. Det er et imponerende bra og fleksibelt reisekamera som om nødvendig leverer profesjonelle resultater både på video og stillbilder. Samtidig får det plass i enhver veske og går fint i en vestlomme.

Leica D-lux (type 109) koster fra ca. 9000 kroner og leveres med full lisens til Adobe Lightroom.

Det kompakte ekstrakameraet:

Fujifilm X30 er en direkte etterfølger av suksessene Fujifilm X10 og X20. Det har samme konsept som forgjengerne: kompakt, robust, med vekt på høy kvalitet og direkte kontroll fra fotografen i tillegg til god automatikk når du vil gjøre det enkelt. Kameraet er litt mindre enn det suverene Fujifilm X100T, som koster mer enn det dobbelte. Nykomlingen har fått en god elektronisk OLED-søker i stedet for den optiske, en vippbar skjerm, innebygd WiFi, bedre videoegenskaper med bl.a. inngang for ekstern mikrofon, og klart bedre batterikapasitet.

Bildebrikken og objektivet er det samme som før, og gir ingen synlige forbedringer selv om signalbehandlingen er noe bedret. Bildebrikken er en 2/3-type X-Trans CMOS II som gir 12 Mp bilder. Det er en moderat utnyttelse av det som inntil den nye bølgen av kvalitetskompaktkameraer var blant de største bildebrikkene på kompaktkameraer. Fujifilms X-Trans CMOS-brikker er også kjent for å gi bedre reell oppløsning, dynamiske egenskaper og støyforhold enn tradisjonelle CMOS-brikker. Tidligere tester av Fujifilm X20 med samme bildebrikke viser også at kameraet ligger helt i toppskitet i sin klasse når det kommer til bildegjengivelse.

Som tidligere slås kameraet på ved å vri objektivets zoomring fra OFF-posisjon. Objektivets bildevinkel tilsvarer 28–112 mm, og lysåpningen er f/2.0 til 2.8. Solblender følger ikke med, men kan kjøpes ekstra. Fujifilm er et kamera med høy ytelse, bl.a. kan du ta 12 bilder/sekund i full oppløsning (JPEG), eller 9 bilder/sekund med RAW. I begge tilfeller opp til ca. 20 bilder. Utløserforsinkelsen er knapt merkbar, når bildet er fokusert, og med den hybride kontrast- og fasesøkende fokusteknologien er autofokusen av god speilrefleksklasse. Kameraet er bygget for å tåle en støyt, i solid metall. Både Fujifilms automatikk med gode muligheter til å simulere kjente filmtyper og de tydelige innstillingsmulighetene som ses på toppen av kameraet, gjør Fujifilm X30 til et pålitelig og allsidig ekstrakamera på reise eller i jobb. Det er raskt skuddklart, og svikter sjelden i å gi skarpe og godt eksponerte bilder.

Fujifilm X30 koster ca. 5.000 kroner.

Det kompakte overalt-kameraet:

Canon PowerShot G7 X er i motsetning til de to ovenstående virkelig et lommekamera. Det varsler en ny linje hos Canon ved at kameraet bruker en 1″ bakbelyst CMOS-brikke fra Sony i stedet for Canons egne CMOS-brikker, som vi finner i PowerShot G1 X og G1 X Mark II. Selv om G7 X har en mindre bildebrikke enn de to nevnte, er likevel bildeegenskapene både for video og stillbilder bedre. Det overrasker likevel ikke når vi vet at bildebrikken er den samme 20 Mp-brikken som sitter i Sony Cyber-shot RX100-serien. Mens PowerShot G1X og G1 X Mark II var ganske store til å være kompaktkameraer, er G7 X mindre enn mange tradisjonelle kompaktkameraer, bare ca. 300 g med batteri. Canon har ofret blitzsko og søker for å lage et kamera du kan ha med overalt, i lommen eller i vesken. Den innebygde blitzen kan felles opp og likevel gjøre nytte på korte avstander eller til motlysbilder. Her er også innebygd WiFi med NFC-oppkobling.

Objektivet kan gjøres mer kompakt med en mindre bildebrikke, og det utnytter Canon til å konstruere en 4,2x zoom tilsvarende 24–100 mm f/1.8–2.8 med en meget god optisk bildestabilisator. I stedet for søker har kameraet fått en høyoppløst pekeskjerm som kan vippes oppover hele 180 grader og tjene som «selfie-skjerm». Et dobbelt kontrollhjul på toppen fungerer både til å stille inn programmodus og eksponeringskompensasjon, og ringen rundt objektivet kan programmeres til å styre en rekke funksjoner, som manuell fokus, hvitbalanse, zoom eller ISO-verdi. Et så kompakt kamera som dette har alltid kompromisser når det kommer til betjening, men det handler om størrelsen på knapper og ratt. For det er få om noen primærfunksjoner du trenger å bruke menyer til å sette – de fleste kan du nå med fingertuppene direkte.

Canon har klart å kombinere sin vanlige sikre eksponering og gjengivelse med et utmerket objektiv som står godt til den gode bildebrikken. Både stillbilder og video er av god klasse selv om Canon ikke har lagt like mye vekt på videobiten som Sony. Stillbildene er derimot fremragende, også med automatikk. Canon PowerShot er bygd solid med et skall bestående av mest metall. Det tåler å være med deg overalt, i skjortelommen, veskelomme eller i sekken.

Canon PowerShot G7 X koster ca. 5400 kroner.

Ikke rart at de avanserte kompaktkameraene er blant de mest populære ferie- og ekstrakameraene blant entusiaster og yrkesfotografer. Noen av dem går i lommen, andre byr på litt bedre bruksegenskaper i bytte for aningen mer volum. Det vil forundre oss om ikke mange fotografer finner et kompaktkamera under juletreet i år – til seg selv eller til noen som har fortjent det.

Vi har ikke befattet oss med tradisjonelle kompaktkameraer med små bildebrikker – de er rett og slett ikke på samme nivå bildemessig som mer moderne kompaktkameraer med bildebrikke på 1″ eller større. Men for dem som ikke setter de strengeste kravene til bildekvalitet under alle lysforhold, vil for eksempel både Canon PowerShot G16 og Fujifilm X30 være gode valg med mange gode fotografiske egenskaper.

Her er våre utvalgte tips:

De ikke fullt så kompakte

De kalles kompaktkameraer, men er gjerne på størrelse med en liten speilrefleks. Objektivet kan ikke skiftes ut, og kombinasjonen kamera og objektiv er gjerne finstemt og har ekstremegenskaper som kraftig zoom og/eller høy lysstyrke. Våre gavetips er ingen unntak.

Sony Cyber-shot RX-10 Sony var først ute med å kombinere et kompaktkamera med relativt stor bildebrikke og et objektiv som på en vanlig speilrefleks ville krevd bæresele å dra på. Bildebrikken er Sonys egen 1″ bakbelyst CMOS på 20 megapiksler – den samme som sitter i den prisbelønte RX-100-serien. Men i stedet for et lommevennlig kamera som RX-100 har Sony kombinert bildebrikken med et kraftig og lysterkt Carl Zeiss zoomobjektiv tilsvarende 24–200 mm f/2.8. Objektivet er fremragende, bildestabilisatoren også, og ytelsen er på godt speilrefleksnivå. Kameraet er robust bygget i metall, og værforseglet, det har en manuell zoom- og fokusring, en god elektronisk OLED-søker og vippbar LCD-skjerm. Her er også WiFi med NFC-oppkobling, og en betjening som speilrefleksbrukere vil finne seg hjemme i. Kameraet med objektivet som dekker supervidvinkel til god tele med f/2.8 over hele zoomområdet, veier litt over 800 gram bruksklart.

Bildekvaliteten er i godt lys helt sammenlignbar med større speilreflekskameraer, objektivet av høy klasse, og ikke minst: videoegenskapene kan sammenlignes med dedikerte videokameraer, og måler seg bra mot DSLR-video. CMOS-brkken brukes da også i enkelte av Sonys profesjonelle videokameraer. Kameraet tar Full HD med inntil 60 bilder i sekundet, har innebygd 3 EV ND-filter, mikrofoninngang og høretelefonutgang. Dessuten kan kameraet strømme ukomprimert HDMI til eksterne lagringsmedier.

Du får kjøpt Sony Cyber-shot RX-10 for ca 7.500 kroner.

Panasonic Lumix FZ1000 og Leica V-lux (typ 114) er tvillingkameraer som bortsett fra den ytre designen er teknisk identiske. Bortsett fra noen kosmetiske forskjeller er den eneste forskjellen prisen og at Leica V-lux leveres med en lisens på Adobe Lightroom. De er uten tvil direkte konkurrenter til Sony RX-10.

Bildebrikken er åpenbart den mer eller mindre den samme 1″ Sony-brikken som sitter i Cyber-shot RX-10, og bildekvaliteten ganske sammenlignbar. Men Panasonic og Leica har lagt inn støtte for 4K video der Sony nøyer seg med Full HD. Også objektivet er forskjellig. Disse kameraene har en Leica-zoom tilsvarende 25–400 mm f/2.8–4 med 5-aksers bildestabilisator, men vekten på kamera med objektiv er likevel ikke mer enn ca. 830 g. Autofokusen er ekstremt hurtig, og slår mange speilreflekskameraer, og serieopptak er enda raskere enn hos Sony, med inntil 12 bilder/sekund. En rekke videoformater er tilgjengelig med høy kvalitet, også her er det både manuell zoom og elektronisk myk zoom om man vil. Tvillingkameraene har ekstern inngang for mikrofon, men i motsetning til Sony ikke hodetelefonutgang eller ND-filter.

Du får kjøpt Panasonic Lumix FZ1000 for ca 7.500 kroner og Leica V-lux for ca. 10.000 kroner.

Kompakte, men kompetente

Canon PowerShot G7 X er en nyskapning fra Canon i den tradisjonsrike G-serien. Til det ytre har det mer til felles med den kompakte PowerShot S-serien, og går også lett ned i en brystlomme. Bildemessig er det fullt på høyde med de mest avanserte G-seriemodellene, og Canon har etter alt å dømme brukt samme Sony-brikke som de ovennevnte kameraene. Det er altså en 1″ bildebrikke, og har en Canon-zoom tilsvarende 24–100 mm f/1.8–2.8. Canon har ikke ofret størrelse og vekt for en søker, men G7 X har en stor vippbar «selfieskjerm» på 3″. Her er også alle ventelige kommunikasjonsmuligheter med WiFi og NFD, og selvsagt Full HD video med opp til 60 progressive bilder i sekundet. Det fine objektivet gir skarpe bilder, og rundt objektivet sitter en ring som kan programmeres til en rekke ulike funksjoner.

Du får kjøpt Canon PowerShot G7 X for littover  5.000 kroner.

Sony Cyber-shot RX-100 III er som navnet antyder den tredje utgaven av RX-100-serien, og det på kort tid. I motsetning til de to foregående har «III» fått innebygd elektronisk søker, men har samtidig mistet tilbehørsskoen for blitz. Objektivet er en Zeiss zoom tilsvarende 24–70 mm f/1.8–2.8 som foldes inn i kameraet når det ikke brukes. Den elektroniske søkeren felles også inn, og med sine enkle former er kameraet lett å ta i en jakke- eller brystlomme.

Bildebrikken er den samme Sony 1″ CMOS som i de andre RX-100-kameraene, og resultatene er ikke overraskende, fremragende. Mye av teknikken utenom objektivet og det ytre ellers er hentet fra RX-10, og bildeegenskapene skuffer heller ikke. Dette kameraet klarer middels og gode lysforhold fremragende, og gjør en brukbar jobb også i dårlig lys. Videoegenskapene er også fremragende, selv om videoopptak med et så lite kompaktkamera er upraktisk. Kanskje det beste kompaktkameraet i lommestørrelse noensinne.

Du får kjøpt Sony Cyber-shot RX-100 III for ca 7.000 kroner.

Kompakte og kompromissløse

Fujifilm X100T er også en ny versjon av et velprøvd kamera. Siden den første X100 ble lansert for vel fire år siden, har vi sett X100S og nå X100T som klare forbedringer av et allerede utmerket kamera. Bildebrikken er Sonys store (APS-C-format) 16MP X-Trans CMOS II med faseregistrerende sensorer for hurtig autofokus, den geniale hybridsøkeren har fått 2,3 Mp OLED som elektronisk og mer avansert innfelling av informasjon som optisk søker. Her er den samme skarpe vidvinkelen uten zoom (23 mm f/2.0 – tilsv. 35 mm), og de samme gode betjeningsfunksjonene som gir kontroll til fingerspissene. Men Fujifilm har oppgradert videoegenskapene og ytelsene kraftig. Nå tar kameraet opp Full HD med 60 progressive bilder i sekundet, det har inngang for ekstern mikrofon og tillater eksponeringskontroll under opptak. En ny hybrid elektronisk/mekanisk lukker tillater stillegående fotografering helt ned til 1/32.000 sekund.

Ingen andre kompaktkameraer holder følge med Fujifilm X100T når det gjelder bildegjengivelse i svake lysforhold, og under alle lysforhold har kameraet en naturlig gjengivelse som verdsettes høylydt av fotografer. Bildebrikken og -kvaliteten er den samme som i systemkameraet Fujifilm X-T1. Det eneste X100T «mangler» er en bildestabilisator og zoom, ellers har det liten konkurranse blant kompaktkameraer.

Du får kjøpt Fujifilm X100T til for ca. 11.000 kroner.

Leica D-lux og Panasonic Lumix LX100 er også to tvillingkameraer, og kanskje det ypperste du får av kompaktkameraer akkurat nå før jul. De har lett gjenkjennelige ytre designforskjeller, men er teknisk like ellers. Lumix LX100 har et lite fingergrep på forsiden som gir god ergonomi, mens Leica D-lux nok vinner på sin eleganse og sine rene linjer. Også her er forskjellen dessuten at Lumix LX100 leveres uten lisens på Lightroom, som Leica-brukere får inkludert. Begge har en meget god innebygd elektronisk søker med 2,8 millioner piksler.

Kameraene kombinerer Panasonic utmerkede FourThirds bildebrikke med et meget spesielt Panasonic-konstruert Leica-objektiv med optisk bildestabilisator. Dette objektivet er et lite mesterverk i kompakt objektivdesign, og dekker et brennviddeområde tilsvarende 24–75 mm med lysåpning f/1.7–2.8. Bildebrikken er mindre enn Fujifilms APS-C-format eller Leicas X-serie, men betydelig større enn både Sonys 1″-brikke og de små bildebrikkene som tradisjonelt har vært brukt i kompaktkameraer. Teknisk er dette et kamera som best kan sammenlignes med Olympus’ og Panasonics profesjonelle systemkameraer, og tvillingkameraet kommer også som første kompaktkamera med støtte 4K video. Størrelsen er slik at du får det ned i en vestlomme, men ikke i skjortelommen. Både autofokus, skuddtakt og respons er fullt på høyde med Panasonics beste systemkameraer, og den kompakte zoomen felles automatisk inn når kameraet slås av.

Vi mener at zoomobjektivet kombinert med video- og stillbildeegenskaper og ikke minst ytelse gjør disse kameraene mer anvendelige enn konkurrentene, og setter en ny standard for små kompaktkameraer. Dette er et kamera som du alltid kan få førsteklasses resultater med, enten det er ditt førstevalg eller et ekstrakamera til ferie- og reservebruk. Prisen vil vi betegne som et meget godt kjøp – sjekk hva lyssterke kvalitetszoomer koster.

Årets anbefalte kompaktkamera blir dødt løp mellom Panasonic Lumix LX100 og Leica D-lux.

Du får kjøpt Leica D-lux for ca 9.000 kroner, og Panasonic Lumix LX100 for ca. 8.000 kroner.