• Av Christine Tolpinrud

Dette var utgangspunktet for boken som nå er gitt ut av kulturarenaen Bergen Kjøtt og fotografen Jo Straube. Resultatet er en massiv fotobok designet av Anette L’Orange, med bilder samlet fra en reise på 20.000 kilometer og 204 bibliotekbesøk.

– Etter hvert begynte det å haste litt fordi jeg måtte få ut boka før bibliotekene ble kule igjen, forteller Jo Straube. – Da jeg begynte på prosjektet var det ofte litt stusselig stilt og debatten om bibliotekene var lite synlig i media. Men plutselig kom Aslak Sira Myhre inn som et friskt pust og med den nye regjeringen fikk bibliotekene mer penger for første gang på lenge. 

Bokens kjerne er biblioteket som en viktig kulturell institusjon, som en møteplass hvor kunnskapen er tilgjengelig for alle. Men denne møteplassen er i endring, og i flere byer har man klart å finansiere biblioteksbygg som går langt utover de funksjonene vi tradisjonelt forbinder med et bibliotek. I Oslo har Biblo Tøyen blitt en møteplass for barn og unge, Vennesla Biblotek har fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av sin moderne arkitektur og i Tromsø har byens gamle kinosenter blitt et spektakulært møtepunkt midt i byen.

Men det er ikke den spektakulære arkitekturen Straube leter etter, heller ikke det intellektuelle eller opphøyede. Boken er heller en hyllest til det ordinære. Her møter vi bibliotekaren som først nektet å la kontoret bli avbildet på grunn av alt rotet, eller Lunners mikrobibliotek som møysommelig er plassert ved siden av tre paller brus på Rema 1000.

På denne måten kjenner vi oss igjen, uansett hvilken by eller bygd vi har vokst opp i. Når man blar gjennom bokens 278 sider er det så man kjenner lukten av gamle bøker innerst i bokreolene, eller av respatexbordene i lesesalen. For alle har vi et forhold til biblioteket, gjennom oppvekst, skole og utdanning. 

Bokens forord er skrevet av Frode Grytten, som tar oss med i en reise i sin egen opplevelse av bokens tempel. Det er ingen hemmelighet at Grytten er en viktig stemme for biblioteket som institusjon, og hans  innleding  er en hyllest til bibliotekene generelt og Odda bibliotek spesielt. 

Et spennende grep er at Grytten også har bidratt med tekster til bildene. Små anekdoter er plassert mellom sidene på en slik måte at man må sprette opp sidene for å kunne lese dem. Dette gjør at boken kan sees som en ren fotobok uforstyrret av tekst, eller man kan åpne opp sidene og lese de små historiene fra Gryttens univers. 

– Biblioteket består av brukeren, bibliotekaren og bøkene, men det som er i bøkene kan jo ikke jeg fotografere. Her synes jeg Gryttens tekster er med å gi en ny dimensjon til prosjektet. Vi snakket en del om hvordan vi skulle presentere tekstene, og da designeren kom med denne ideen så tente vi med en gang. I gamle dager kom bøkene slik fra trykken, og man måtte sprette opp sidene selv. Det er en morsom historisk referanse og jeg er veldig fornøyd med at det ble slik, avslutter fotografen.

 www.jostraube.no