”Dette er mitt hjemsted, mitt land, min familie. Det er mitt folk som skader og tar livet av hverandre.”

Slik beskriver den fotografen Oscar B. Castillo fra Venezuela forholdene i Caracas, hvor han de siste årene har dokumentert gjengmiljøene i slummen. Bildene er blitt til prosjektet ”Gategjengene i Caracas”.

Den 8. oktober klokken 17.00 til 20.00 presenterer Fritt Ord og Norwegian Journal of Photography tre dokumentarfotografer som alle har et dypt personlig engasjement i sitt fotografiske arbeid. Dessuten kommer co-redaktør i New York Times Lens blog og fotograf James Estrin, som vil moderere seminaret og snakke om hvordan New York Times bruker fotografiet på både digitale plattformer og på trykk.

Risikerer mye

Ricardo Garcia Vilanova, Maria Turchenkova og Oscar B. Castillo viser oss hvilken virkning ekstrem vold og konflikt har på enkeltmennesket og hvordan samfunn splittes av dette. De risikerer mye for å fortelle historier om krig og overgrep, og bringe bildene ut til oss.

Hva driver fotografer til å risikere så mye for å fortelle historier? Hvor dypt må du inn i en historie for å kunne formidle den sannferdig? Hva kan disse historiene gjøre med oss som møter dem?

Den russiske fotografen Maria Turchenkova har fokusert på Nord-Kaukasus og de politiske og sosiale forholdene i en region som i årevis har vært preget av konflikt og vold.

Dekker borgerkrigen i Syria

Fotograf og videojournalist Ricardo Garcia Vilanova har dekket borgerkrigen i Syria innenfra siden den startet, og viser oss i film og fotografier hvordan krigen utkjempes og hvordan den rammer de sivile. Den tredje fotografen Oscar B. Castillo har jobbet i en av verdens mest voldelige byer og dokumentert gategjengene som styrer mye av samfunnet i slummene i Caracas.

“Jeg følte meg tryggere når jeg var sammen med gjengene enn når jeg gikk alene i byen”, fortalte Castillo til Time magazine når de presenterte hans bilder. “De tok vare på meg og beskyttet meg i farlige situasjoner. Når jeg fortalte en av mennene som var involvert i gjengvold om historien jeg laget, ba han meg fortelle om deres dårlige situasjon. Å fortelle barna at på innsiden av gjengene er det ikke noe liv overhodet”, sa han i intervjuet. Oscar B. Castillo ble født i Caracas, Venezuela, i 1981, han er frilans og medlem i Fractures Photo Collective.

Prosjekt fra Kaukasus

Maria Turchenkova er frilansfotograf med base i Moskva. Hun startet med fotografering i 2009 ved å dokumentere politiske hendelser i Moskva. Hennes prosjekt fra Kaukasus har ført henne videre i regionen, og nå jobber hun med et større prosjekt i Dagestan; “Hidden War In The Land Of Mountains”. I tillegg til fotograferingen jobber hun aktivt med multimedia og film. Maria var med i World Press Photo Masterclass i 2013 og deltaker på XXV Eddie Adams Workshop i 2012.

Time, Life, Newsweek, The New Yorker, The New York Times, The Washington Post og en rekke andre publikasjoner. Listen over aviser og magasiner som trykker Ricardo Garcias arbeider er lang. Han arbeider både med fotografi og video, og har den siste tiden jobbet i Syria og dekket krigen og lidelsene menneskene der blir påført i den blodige konflikten. Han har levert video til både CNN, Channel 4, BBC og andre TV-kanaler.

Tid: 8. oktober 17:00 til 20:00
Sted: Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien 2, Oslo.
Påmelding: njpfotoseminar@fritt-ord.no

www.njp.no

Norwegian Journal of Photography skal hvert annet år presentere ti norske fotografer som får anledning til å fordype seg i et tema. Prosjektet er finansiert av Fritt Ord og redaksjonen består i tillegg til Eraker av Espen Rasmussen fra VG og Laara Matsen fra D2. Alle tre er utdannet fotografer. Eraker har alltid arbeidet som uavhengig dokumentarfotograf.

Følgende fotografer ble valgt ut til å bli presentert i NJP er Andrea Gjestvang, Linda B. Engelberth, Ellen Lande Gossner, Helge Skodvin, Ingvild Vaale Arnesen, Eivind H. Natvig, Karen Beate Nøsterud, Oppleiv Apneseth, Marie Sjøvold og Moniva Larsen.

Alle de ti er profesjonelle fotografer, med unntak av Ingvild Vaale Arnesen. Hun har et røfft og kontrastrikt bildespråk i sorthvitt og setter fokus på unge jenters oppvekstvilkår. Arnesen har fulgt fire, fem tenåringsjenter over tid.

Jeg skulle i og for seg ønsket at jeg kunne si at hennes bidrag i boka er på høyde med de profesjonelle fotografene, men slik er det dessverre ikke. Arnesens bidrag er ikke dårlig – og i en amatørfotografi-tradisjon er dette et dristig bildespråk – men etter min mening ikke det beste i boka. Jeg er ikke sikker på om den røffe sorthvitt-teknikken og uskarpheten i flere av bildene gjør fortellingen tydeligere. Sammenlignet med de profesjonelle fotografenes bidrag har hun ikke samme tematiske fokus eller fototekniske dyktighet. Du kan være en svært god fotballspiller, men du får ikke nødvendigvis plass på Rosenborg av den grunn.

Det prosjektet jeg kanskje har mest sans for er Helge Skodvins “Volvo-prosjeket”. Skodvin har reist rundt i Norge og fotografert Volvo 240. Der han har funnet en Volvo 240 parkert på tunet har han stoppet og fotografert. Det har blitt et anseelig antall bilder, og nettopp mengden og variasjonene  – bortsett fra bilen – gir sluttresultatet bredde og tyngde. Et tydelig og svært interessant aspekt ved Skodvins bilder er at de i høyeste grad er dokumentariske, men samtidig kunstneriske. Dette prosjektet hører like mye hjemme i den fotojournalistiske sfæren som i kunstgalleriets nedslagsfelt.

– I det norske miljøet er en ofte enten pressefotograf eller en definerer seg som kunstfotograf. Men noen av NJP-fotografene er dokumentarfotografer som også beveger seg langt inn mot kunstfotografiet, sier Rune Eraker. Marie Sjøvold er et annet eksempel. Hun arbeider nå mest med iscenesatte prosjekter hvor hun retter kameraet mot seg selv og sin nære familie. I NJP-prosjektet skildrer hun søvnen og natta.

Den eneste av fotografene i NJP som virkelig iscenesetter motivene sine er Oddleiv Apneseth. Han arbeidet tidligere som rendyrket fotojournalist, i de siste årene har han fotografert blant annet storslagne panorama-tablåer, landskaper og steder fyllt av mennesker. Prosjektet for NJP handler om Sogn og Fjordane teater og de 16 ansatte der. Apneseths prosjekter er helhetlige og gjennomført. Vi aner at det ligger mye forberedelser og arbeid bak, han gjør det slett ikke lett for seg. Også Apneseth beveger seg i grenselandet mellom dokumentar og kunst.

Slik er det altså med mange av fotografene som er funnet verdig en plass i første utgave av Norwegian Journal of Photography. De som representerer den mest rendyrkede fotojournalistikken er nok Karin Beate Nøsterud – som har fulgt en eldre kvinne gjennom siste del av livet – og Linda B. Engelberth, som har fotografert romfolk. Monica Larsen har på samme måte fulgt filipinske au pair-jenter i Norge. Alle disse reportasjene er nært på temaet og sikkert gjennomført. Begge fotografene utnytter til fulle potensialet de 30 sidene hver fotograf har til rådighet. Det er ikke alle historier som kan fortelles i ett bilde.

Norwegian Journal of Photography er verdt pengene! Her får du 300 sider norsk fotografi for 399 kroner. Det er en kraftpresentasjon av norske fotografer som til tider har anledning til å arbeide uavhengig av redaksjoner og kommersielle interesser, og med prosjekter som varer over tid. Et av formålene med Norwegian Journal of Photography er å få fotografene kjent internasjonalt.

– Det er så mange norske fotografer som ligger på et internasjonalt nivå, men som er helt ukjente utenfor Norge, og vi ville gi dem et springbrett, sier Rune Eraker.

Morten M. Løberg

Fritt Ords satsning på norsk dokumentarfotografi har helt klart hatt solid, positiv innvirkning. I 2007 delte Fritt Ord ut totalt seks millioner kroner i prosjektstipendier til i alt 38 fotografer, senere har de støttet en rekke andre prosjekter, Dok-festivialene, Dokfoto – og ikke minst; Norwegian Journal of Photography.

Målet er at Norwegian Journal of Photography (NJP) skal komme med en ny utgave hvert annet år. I disse dager søker NJP etter ti nye fotografer som får et drøyt år på seg til å ferdigstille et prosjekt. NJP søker fotografer med et klart definert prosjekt som får et beskjedent prosjektstipend til å arbeide for, men det ligger i kortene at hoveddrivkraften må være eget engasjement, ikke pengene.

Fritt Ord har tatt et bevisst valg – i tråd med stiftelsens formål – og satset mye penger på å fremme norsk fotojournalistikk. Norwegian Journal of Photography er nok et eksempel på at vitamininstrøytningen har virket.

Juryen – eller redaksjonskomiteen – for boka har vært Rune Eraker, Laara Matsen og Espen Rasmussen. Eraker forteller at målet er å sette norsk fotojounalistikk på det internasjonale kartet, derfor er alle tekster i boka på engelsk. Og selveste New York Times plukket opp begivenheten i går og presenterte blant andre Helge Skodvins prosjekt hvor han fotograferer biler – nærmere bestemt Volvo 240 – i kulturlandskapet, nær sagt fra Lindesnes til Svalbard.

Kuriøst nok slår New York Times i ingressen fast at Skodvin kjørte rundt hele Svalbard på leting etter 240er. Slett ikke værst, tatt i betraktning at Svalbard er veiløst – bortsett fra noen kilometer vei i Longyearbyen.

Vi kommer tilbake med en utførlig anmeldelse av boka.

Fotografrollen er i forandring. Med et økende antall fotografer og sterk differensiering av mediekanalene tvinges flere til å undersøke alternative former for prosjektutvikling og finansiering. Spesielt nærliggende er det å utforske mulighetene for langsiktige fotoprosjekter.

Fotografene Alex Webb (Magnum Photos) og Rebecca Norris Webb presenterer ”Together and Apart”. Presentasjonen er et variert utvalg av deres arbeider, med bl.a. bilder fra Alex Webbs siste bok The Suffering of Light: Thirty Years of Photographs (2011) samt arbeider fra Rebecca Norris Webbs kommende bok My Dakota.

Josh Lustig, oppdragsansvarlig i det London-baserte bildebyrået Panos Pictures, diskuterer ulike modeller for prosjektarbeid. Han viser hvordan internasjonale bildebyråer i dag opererer i et krevende marked.

Ordstyrer: Rune Eraker, fotograf

I 2006 utlyste institusjonen Fritt Ord midler til fremme av norsk dokumentarfotografi. Av i alt 371 søkere ble 38 prosjekter plukket ut. Kriteriet for utvelgelsen var samfunnsengasjement og et særegent uttrykk. Nitten menn og nitten kvinner ble valgt ut. Tildelingen skulle også vektes mellom helt unge og mer etablerte utøvere.

Boka viser stor variasjon av kreativitet og talent. I tillegg til mange nye og spennende navn kan en stifte bekjentskap med etablerte fotografer som Rune Johansen, Jonas Bendiksen, Espen Rasmussen m.fl. 25 av prosjektene er gjennomført i Norge, de 13 øvrige handler om verden for øvrig.

Aldri tidligere har sjangeren dokumentarfotografi blitt presentert så bredt i Norge. Boken har et innledende essay av Eva Klerck Gange, der hun redegjør for dokumentarfotografiet som begrep og dets historie. Billedredaktør har vært Rune Eraker.

Boka utkom på Press forlag i 2009 og koster 399 kroner – og er like aktuell som julegave til fotointeresserte også i år. Du kan bla i boka her.