Nytt i år et samarbeid med fotofestivalen Nordic Light der årets vinner vil få produsert en utstilling med vinnerbidragene som vises på Nordic Light i mai 2019. Vinneren får dekket produksjon av utstillingen, samt reise, festivalpass og to netter på hotell.

Vi vil fremdeles ha en jury som også vil plukke ut ti portfolioer som vil bli presentert i en spesialutgave av Fotografi. Spesialutgaven kommer ut i desember 2018 med de ti beste bidragene fra konkurransen.

Alle må levere inn portfolioer bestående av 5-15 bilder, samt en prosjektbeskrivelse på 3000 tegn til Fotografis Portfoliopris. Konkurransen er åpen for alle og i år oppfordrer vi spesielt studenter og nyutdannede fotografer til å søke!

Årets jury
GT Nergård, rektor ved Fotofagskolen og styreleder for fotofestivalen Nordic Light
Trine Hisdal, fotograf tilknyttet fotobyrået Tinagent og medlem i Fotografis redaksjonsråd
Ole Andreas Buenget, fotograf, kurator og innehaver av fotogalleriet Galleri Balder

Regler for Fotografis Portfoliopris
En portfolio skal bestå av 5 til 15 bilder. Sammen med bildene skal det leveres en tekst eller prosjektbeskrivelse på ca. 3000 tegn samt en kort bio. Hver deltager kan levere opp til 3 ulike portfolioer.
Konkurransen vil bli juryert én gang i året.

Frist for innlevering: 1. oktober 2018
Sendes: portfolio@fotografi.no
Spesifikasjoner: Lagre bildene som jpg-filer i beste kvalitet med 300 dpi oppløsning og 30-40cm langs den lengste siden. Bildene som leveres må ha høy nok kvalitet til å kunne brukes til trykk. Filene kan enten legges direkte i mailen eller sendes via Dropbox, Filetransfer eller lignende.

Fotografis Portfoliopris blir til i samarbeid med:

Sjansen er stor for at du har sett hennes bilder tidligere, også her i Fotograf. Sterke portretter med en gjenkjennelig Hult-signatur har blitt hennes varemerke. Nå har hun blitt utnevnt til Hasselblad Master.

Prisen deles ut hvert annet år til fremtredende fotografer fra hele verden, og det gis ut priser i en rekke kategorier. At det er portrettsjangeren som er hennes sjanger er naturlig og bildene hun sendte inn til juryen var portretter av tre forskjellige personer:

– De tre bildene jeg sendte inn i konkurransen hører til hver sin konseptuelle serie, forteller den ferske prisvinneren. – Et av dem, Torje, er et sterkt portrett av en ung mann. Vi møttes i Tromsø og jeg visste med en gang jeg så ham at vi måtte lage noe sammen. Bildet av jentene i fjellet hører til en ny serie som heter “Children of the  north» tatt på Værøy i Lofoten. Siste bildet er av min Muse Lina. Vi lager en bilde serie sammen en gang i året og jeg har jobbet med henne siden hun var 8 år gammel.  Bildet heter ”Chamber maid”, og inngår i en serie som jeg har laget fra et museeum på Karmøy.

– Hva er det med portrettet som form som er så interessant å jobbe med?

– Det interessante er menneskene, historiene deres. Møtet mellom fotograf og menneske, det nære ”in between” øyeblikket og våre energier som møtes. Kjemi. De forteller sine historier og jeg er budbringeren. Det handler alltid om dem og aldri om meg, men hvordan vi møter hverandre. Jeg har alltid hatt en høy sensitivitet for alt rundt meg og det gjør at jeg er veldig var for menneskers følelser og omgivelsene rundt meg. Det bringer jeg alltid med meg inn i mitt arbeid.

– Du er en aktivt deltager i diverse fotokonkurranser. Hva føler du at det tilfører deg som fotograf?

– Jeg har deltatt i de store prestisjetunge konkurransene og har oppnådd mange  internasjonale priser og mye annerkjennelse. Dette har bidratt til at jeg har fått stille ut bildene mine mange steder i Europa og resten av verden. Jeg har nettopp hatt åpninger både i Paris og Italia nå, men jeg synes det er på høy tid jeg snart har en solo-utstilling i Norge. Det har jeg ikke hatt siden Morten Krogvold åpnet utstillingen min på kulturnatt i Haugesund for mange år siden. Konkurransene gir meg muligheter og anerkjennelsene gjør at jeg blir eksponert for et enormt publikum. Men det er ikke dét som driver meg, dét er ikke kraften! Det er bivirkningene. Det viktigste for meg er å fortsette og skape. Det er i prosessen jeg får min kunstneriske tilnærming, og det er menneskene på min vei som driver meg.

– Hasselblad master er en prestisjefylt pris, hvordan føles det å være i selskap med alle de dyktige vinnerne fra tidligere år?

– Og være i samme linje med mange av de største navnene i historien, som også er tidligere mastere, gir en blanding av ærbødighet og glede og en stor følelse av takknemlighet! På samme tid så føler jeg en blanding av ekstase og redsel. Dette har vært en stor drøm og er nå er den i mine hender. Nå gjenstår det store arbeidet med å lage en helt ny serie med bilder til ”The Masters Book” som publiseres i september. Det skal bli helt utrolig å få jobbe med et mediumformat-kamera fra Hasselblad, avslutter fotografen.

www.tinasignesdottir.com

Fotografi har i flere år arrangert konkurransen “Årets fotograf”, og kvaliteten på bidragene har stadig økt. Derfor følte vi at det var på tide å utvide konkurransen på en måte som kan bidra til å støtte fotografer og deres prosjekter på en ny måte. Vi inviterer derfor våre lesere til å levere inn portfolioer bestående av 5-15 bilder, samt en prosjektbeskrivelse på 3000 tegn til Fotografis Portfoliopris 2017.

Fotografistipendet
For å hjelpe frem talenter har vi også opprettet Fotografistipendet, en  engangssum på 10.000 kroner som tildeles vinneren av portfolioprisen. Vi håper med dette at vi kan gi gode prosjekter hjelp til å bli realiserert i publikasjoner eller utstillinger.

Vi vil fremdeles ha en ekstern jury som også vil plukke ut flere portfolioer som vil bli presentert i en spesialutgave av Fotografi. Spesialutgaven kommer ut samtidig med utstillingsåpningen 1. desember 2017 på Galleri Cyan i Oslo.

Årets jury består av
Ellen K. Willas: Innehaver av galleriet Willas Contemporary
Hans-Olav Forsang: Fotograf og tidligere bilderedaktør i VG
Adrian Øhrn Johansen: Fotograf og fjorårets vinner av Fotografis Portfoliopris

Regler for Fotografis Portfoliopris
En portfolio skal bestå av 5 til 15 bilder. Sammen med bildene skal det leveres en tekst eller prosjektbeskrivelse på ca. 3000 tegn samt en kort bio. Hver deltager kan levere opp til 3 ulike portfolioer. Konkurransen vil bli juryert én gang i året.

Frist for innlevering: 20. september 2017
Sendes: portfolio@fotografi.no
Spesifikasjoner: Lagre bildene som jpg-filer i beste kvalitet med 300 dpi oppløsning og 30-40cm langs den lengste siden. Bildene som leveres må ha høy nok kvalitet til å kunne brukes til trykk. Filene kan enten legges direkte i mailen eller sendes via Dropbox, Filetransfer eller lignende.

Adrian Øhrn Johansen ble den første vinneren av Fotografis Portfolipris. Han er utdannet fotojournalist  fra Høgskolen i Oslo og Akershus og er opprinnelig fra Hvaler. Han har nå flyttet tilbake etter å ha jobbet i Oslo i noen år som frilansfotograf for blant annet Dagbladet, VG og Dagens Næringsliv. Han er også med i tredje runde av Norwegian Journal of Photography, som avsluttes nå om et par uker. Vi tok en prat med vinneren i forkant av utstillingsåpningen på Fotografiens Hus i Oslo.

– Det har vært reportasje hele veien for meg, forteller Adrian. – Jeg har vært interessert i journalistikk hele mitt liv. Min far var journalist og jeg var ofte med ham på jobb, så for meg var det en helt naturlig vei å gå. Det var i lokalavisen fotointeressen ble vekket. Jeg begynte ikke å fotografere solnedganger eller uskarpe duer på torget, men fikk i stedet relativt tidlig prøve meg som pressefotograf.

Voldens land
Adrians prosjekt er fra Honduras. I 2012, da han reiste dit for første gang, var det verdens voldeligste land med flest drap pr innbygger utenfor rene krigssoner. Befolkningen er på rundt 8 millioner og med 7.100 drap i løpet av ett år vil si at det begås et drap hvert 74. minutt. Til sammenligning er det gjennomsnittlig under 50 drap i Norge i løpet av et år. Det var kontrasten mellom vårt fredelige samfunn og den ekstreme volden i Honduras som vakte hans interesse for temaet.

– En av konsekvensene av volden er at folk mister tilliten til hverandre. Trygghet og tillit er noe av det jeg setter størst pris på i vårt samfunn. Hvis man pirker litt i overflaten i det lille landet i Mellom-Amerika kommer en kollektiv frykt til syne. Folk tar så mange forholdsregler i hverdagen at det bidrar til å bryte ned sosiale strukturer. Det kan være farlig å tro at man forstår situasjonen godt når man oppholder seg i de mest voldsutsatte områdene.

– Det begås også enormt mye kriminalitet som ikke resulterer i drap. Honduras er et viktig transittland for narkotika, og ran og bestikkelser forekommer i stor utstrekning. Hensynsløse gategjenger rekrutterer fattige ungdommer i stor utstrekning, og organiserte kriminelle har i mange områder, og innenfor mange sektorer, stor makt. Både rettsvesenet og politiet er gjennomsyret av korrupsjon. Statistikker viser at nesten ingen drapsmenn blir fengslet, så folk blir redde for å anmelde kriminalitet, forteller fotografen.

Egen sikkerhet
Prosjektet er en imponerende skildring av en tøff virkelighet, hvor lokalbefolkningen blir holdt i en konstant tilstand av frykt. Som journalist og fotograf er man heller ikke immun, farene er reelle også når man jobber som utenlandsk journalist i området.

– Jeg har vært i mange av de mest utsatte områdene, men jeg drar aldri alene. Jeg samarbeider både med politiet og lokale folk, og en av dem er på min alder og har blitt en god venn. Men som journalist må jeg passe på, jeg vet aldri hvem jeg snakker med eller hvilken agenda de har. Det gjelder å holde tungen rett i munnen og å være kritisk. Dessuten er det stor risiko for at uskyldige personer får alvorlige problemer fordi de snakker med meg. Det er alltid det aller viktigste å unngå.

– Det er et vanskelig tema å fotografere. Målet mitt er at når jeg er ferdig skal jeg også ha pirket borti noe av det som det ikke er så lett å ta bilde av, fryktfølelsen, den skumle nerven som er i disse stedene. Men jeg ønsker også å vise at det finnes vanlige mennesker som lever midt imellom all volden og kriminaliteten, som lever sine daglige liv. De er som deg og meg, allrighte mennesker. Alt er ikke bare svart, avslutter Adrian.

Vinneren av Fotografis Portfoliopris får et stipend på 10.000 til å utvikle sitt prosjekt videre. I tillegg vinner han et Canon EOS 5D Mark III. Hans serie publiseres også i Fotografis portfolioutgave og i utstillingen på Fotografiens Hus.

Utstillingen åpner torsdag 1. desember klokken 18.00 på Fotografiens Hus i Oslo.

Fotografis Portfoliopris sponses av Canon.

Her kan du se Adrians serie fra Honduras:

Fotografi gikk mot slutten av sin første årgang da bladet i 1968 introduserte skulle vise seg å bli en veldig seiglivet spalte, nemlig Blinkskudd – som rullet og gikk i nærmere 40 år. Dette var ingen ordinær fotokonkurranse, men et forum hvor leserne kunne sende inn sine bilder for å få de vurdert, kommentert og – kanskje – publisert.

Til å begynne med ble innsendte bilder juryert av Fix Camera Club, en fotoklubb på Jar utenfor Oslo, med Per Bøe som primus motor. En av klubbens aktive medlemmer, Bjørn Høgrann, overtok etter hvert stafettpinnen, og Høgrann utarbeidet et sinnrikt vurderingsskjema med poeng for bildets forskjellige kvaliteter, og med plass til en kort kommentar til slutt. Alle bildene, også de som ikke ble publisert i bladet, fikk dermed en fagmessig bedømmelse, forhåpentlig til nytte for fotografen. De beste bidragene ble premiert med en plakett. Servicen ble finansiert med et lite deltagergebyr for hvert bilde.

Nåløyet for å få bildet antatt for trykk var trangt. Blinkskudd-plaketten hang høyt. Så sånn sett minnet det etter hvert om en fotokonkurranse. Spalten ble svært populært, og på det meste ble det sendt inn over 1.000 bilder hver måned. Fotografi kunne bruke mellom fire og seks sider i hvert nummer på Blinkskudd.

På 1980-tallet overtok Thorolf Karlsen som Blinkskudd-general. Karlsen var tidligere premiegrossist i Oslo Kameraklubb, og ble engasjert som frilansmedarbeider i Fotografi på slutten av 1970-tallet. Jobben i Fotografi betød at han måtte legge konkurransefotograferingen på hylla, det var uforenlig både å jobbe i Fotografi og delta i nasjonale fotokonkurranser. Etter hvert ble premieringen i Blinkskudd tatt vekk og spalten endret karakter til en ren bildevurdering under navnet Bildekritikken. Thorolf Karlsen hadde denne oppgaven i mange år, helt til spalten forsvant for godt utpå 2000-tallet og ble erstattet med Leserbildet som Fotografi har i dag.

www.fotografi.no/leserbildet

Fotografi er medlem i EISA, en sammenslutning av Europas fremste lyd- og bildetidsskrifter. Hvert år arrangerer EISAs fototidsskrifter den internasjonale fotokonkurransen MAESTRO hvor en vinner fra hvert land er med å kjempe om gjeve premier. I år er temaet ’Familie’, og fristen for å bli med i den norske juryeringen er 25. mai.

I denne konkurransen skal du sende inn en samling bilder over samme tema. Det er hele samlingen som blir bedømt, ikke enkeltfotografier. Send oss 5-8 fotografier digitalt. Den norske vinneren velges av Fotografis redaksjon, og blir en av 17 finalister i finalen.

Slik fungerer det:

Første runde nasjonalt: Innlevering senest 25. mai 2015 på epost til red@fotografi.no. Resultatene blir publisert i Fotografi nr. 4-2015.

Finalerunde:
Alle førstepremievinnerne fra de 17 EISA-landene deltar i den internasjonale finalen som juryeres under EISAs generalforsamling i slutten av juni 2015 av EISAs 17 fotoredaktører.
1.-premie: EUR 1500 – og EISA Photo Maestro 2015 Trophy.
2.-premie: EUR 1000 – og EISA Photo Maestro 2015 Trophy.
3.-premie: EUR 750 – og EISA Photo Maestro 2015 Trophy.

Alle 3 vinnere: resultatene publiseres i september- eller oktobernummeret til alle EISAs 17 fotomagasiner. Alle 3 vinnere vil bli invitert til Berlin og den offisielle EISA Awards-seremonien.

Alle nasjonale Maestro-vinnere blir i slutten av juni også publisert på Facebook for å konkurrere om EISAs leserpris.

For flere detaljer, konkurranseregler og vilkår: www.eisa.eu og våre fullstendige konkurranseregler her.

Rune Eraker juryerte siste og avgjørende runde og sier dette om bildene:

Det er noe klassisk og fascinerende ved sorthvitt fotografiet. Vi forbinder det med alt fra Ansel Adams’ landskapsfotografier og hans velutviklede sonesystem for gråtoner, til Cartier Bressons «det avgjørende øyeblikk»-bilder av menneskene.  Og igjen via Josef Koudelka til mer moderne fotografer som Sebastiao Salgado, Gilles Peres og Ragu Rai, selvsagt, men som det fører for langt å gå inn på her.

Det er ikke altid like lett å vurdere kvaliteten på sorthvitt-fotografiet. Vi blendes ofte av det fascinerende ved selve uttrykket, med dets kontraster, gråtoner, lys og skygge. En blir forført til å tro at et bilde er bedre eller mer interessant enn det egentlig er; men ofte mangler innholdet, nerven, komposisjonen og øyeblikket.

La meg bare ha sagt med en gang at jeg er skeptisk til konkurranser når det gjelder fotografi. For mye avhenger av hvem som er i juryen. Det blir ofte meningsløst å rangere første, andre og tredjeplass osv. Men jeg er tilhenger av å vise gode fotografier, og i denne sammenhengen også tilløp til gode fotografier.

Antall bilder som ble sendt inn denne gangen er mindre enn ved de foregående innsendelsene til denne konkurransen. De tre første skiller seg ut. Jeg har ellers valgt ikke å gi 2 poeng til så mange som var tiltenkt fra arrangørens side; bl.a for å prøve å holde nivået mest mulig oppe. Det får dere tilgi meg. 

Vi gratulerer Guri Wahl med seieren og med sitt nye Canon EOS 6D

Om Rune Eraker (f.1961) : Han har i mer enn 25 år arbeidet som uavhengig dokumentarfotograf. Han har bak seg en rekke separatutstilinger (bl.a. Museum of Contemporary Art i Krakow (MOCAK) 2014, Stenersenmuseet 2001, Trondheim Kunstmuseum 2006, Nobels Fredssenter 2009 og Sørlandets Kunstmuseum 2010) og publiseringer i inn og utland. Han har gitt ut flere fotobøker. Han er redaktør av Norwegian Journal of Photography (NJP) og er en av fire kuratorer i European Photo Exhibition Award (EPEA).

Snart er vi i gang med ny runde av Årets Fotograf. Se hvordan du sender inn dine bidrag her!

Disse bildene fikk 4 poeng:

Martin Slottemo Lyngstad plukket ut vinnerbildene i denne runden, en rund preget av et stort spenn, både i tema og uttrykk. Dette hadde Martin å si om juryeringen:

– For meg handler det mest om det uavklarte. Det du ikke ser slutten på, men bare må tenke deg til selv. Action skal gi deg, som en betrakter, et sug i magen eller slegge i pannen. For meg kan det være mye action i et fotografi som klarer å fortelle meg en historie. I mengden av innsendte fotografier var det mange som klarte å fange denne x-faktoren.

Samtidig var det også en større andel av fotografier, fanget på en plettfri måte, men som manglet nettopp dette. Jeg har valgt å peke i noen retninger hvor hvert av de juryerte fotografiene treffer meg på flere forskjellige måter. Måter som gir meg nettopp en følelsene av energi og uforløsthet som jeg ikke får på en vanlig hverdag. Et godt action-fotografi kommer aldri ferdig tygget – og med noen av de premierte bilden var jeg usikker på hvor jeg skulle starte tankeprosessen.

I nest siste runde av konkurransen har det vært litt rokeringer i teten, det blir spennende å se i fjerde og siste runde hvem som stikker av med sammenlagtseieren og premien Canon EOS 6D. Neste runde har tema sort-hvitt, og juryeres av Rune Eraker. Se her for fullstendige konkurranseregler.

Vi gratulerer Rayner Johansen med rundeseier og nytt kamera, en Canon PowerShot G16.

International Photo Awards er en årlig konkurranse åpen for både professionelle og amatører, og organisasjonen fremmer de beste fotografene både gjennom en egen utstilling og gjennom The Lucile Awards. Her presenteres fire vinnere, International Photographer Of The Year, Discovery Of The Year, Deeper Perspective Photographer Of The Year og Moving Image Photographer Of The Year.

I år fikk Thomas Haugersveen en førsteplass i Editorial Portrait  og Erik Almås fikk en andreplass i proff-kategorien for produktfoto. Av 27.000 bidrag hevdet også fotograf Tine Poppe seg, med to tredjeplasser, i kategoriene Nature Other og Fine Art – Still Life, og hederlig omtale i kategorien “People Portrait”. Fotografi tok en liten prat med henne for å høre hva en slik tilbakemelding betyr for henne som profesjonell fotograf.

– Jeg vet ikke riktig hvor mye betydning det har i Norge. Som internasjonal konkurransegren får foto veldig liten eller ingen oppmerksomhet, det er for eksempel ganske langt unna tilsvarende konkurranser i film, eller for ikke å snakke om idrett. Men for min egen del er det viktigste å få en større selvtillit på at jeg er på riktig spor. Frilansfotografer jobber helt alene, og det er fantastisk å få en liten bekreftelse fra høyt kvalifiserte fagmennesker på prosjekter som betyr mye for meg. Fotografi handler om å formidle noe, og man er ikke alltid like selvsikker på at man har valgt riktig eller god nok måte å formidle det på.

– Det er ikke første gang du får heder og ære i internasjonale fotokonkurranser, har du fått nye oppdrag på bakgrunn av konkurranser tidligere?

– Det er ikke godt å si, men jeg er av de heldige som har masse oppdrag. Men som nevnt vet de fleste kanskje ikke om at man har vunnet disse prisene, siden det får så liten oppmerksomhet. Så jeg vet ikke, du burde kanskje hørt med oppdragsgiverne mine. Men i år har jeg fått enda gjevere priser enn tidligere, så kanskje jeg merker en pågang av nye oppdrag nå…

– Det er mange konkurranser både i inn- og utland, er det noen du har spesielt god erfaring med?

– Siden jeg fikk honnør i den første internasjonale konkurransen, er jeg blitt nedrent med mailer fra diverse konkurranser der ute i verden. Det hender at jeg går inn og sjekker de ut ved å se hvem som sitter i juryen – det er det som er avgjørende for meg i forhold til hvilke konkurranser jeg skal bruke tid på å levere inn til. I år er David Clarke formann i juryen for IPA Awards. Han er Head of Photography på Tate, det er et veldig godt tegn på at det er bra konkurranse. Foreløpig har jeg stort sett bare sendt inn til IPA Awards, Sony World Photography Awards og én gang til World Press Photo – aldri til noen konkurranser i Norge. Her har vi stort sett bare Årets Bilde – som hovedsakelig er for pressefotografer.

Utstillingen med vinnerbildene åpner første november i New York, og de gjeveste prisene deles ut ved The Lucile Awards 2. november.
Følg med på The Lucile Awards sine hjemmesider for å se om vi får en normann helt i toppen i år.

Konkurransen har pågått siden 2007, og er nå etablert som en av verdens ledende innen samtidsfotografi. Fjorårets vinner var amerikanske Sara Naomi Lewkowicz. Hennes sterke serie “Shane and Maggie” er en dokumentasjon av hvordan vold i hjemmet utviklet seg gjennom en periode hvor hun fulgte familien tett.

Konkurransen har følgende kategorier:
• Profesjonell: 15 kategorier vurdert ut fra en bildeserie, blant annet arkitektur, natur og villmarksliv, portrett, reise, kampanje
• Åpen: 10 kategorier vurdert ut fra enkeltbilder, blant annet arkitektur, mennesker, reise, panorama, kunst og kultur
• Ungdom: 3 kategorier for ungdom under 20 år. Vurdert ut fra enkeltbilder. Kategoriene er Miljø, portrett og kultur
• Studenter: For fotografistudenter mellom 18 og 30 år som tar høyere utdanning innen fotografi.

Konkurransen er nå åpen for innsendelse. Alle innsendte bidrag må være fotografert i 2014.

www.worldphoto.org