Kommentar: Morten M. Løberg

Innholdet i forliket er hemmelig, men ikke så vanskelig å gjette konturene av. Sparebankstiftelsen får etter all sannsynlighet tilbakeført mellom 10 og 15 millioner kroner og et større antall bilder som Arne Knudsen har holdt tilbake. Det betyr i så fall i praksis at sparebankstiftelsen etter hvert vil motta et totalt antall bilder som nærmer seg nedre del av estimatet i intensjonsavtalen som ble inngått forut for selve kjøpsavtalene, nemlig mellom tre og fire millioner bilder. Arne Knudsen sitter uansett igjen med godt over 50 millioner kroner etter at saksomkostningene er dekket. Det er sannsynligvis nesten dobbelt så mye som samlingen faktisk er verd – så Arne Knudsen har uansett gjort en god handel. Men det er ikke sikkert han forstår det selv.

Når forliksforhandlinger kom i gang etter lunsj i går, like før man skulle i gang med prosedyrene i saken, har det muligens sammenheng med at begge parter så at de hadde en dårlig sak. Sparebankstiftelsen DnBNOR har åpenbart forsømt seg ved ikke å sørge for bedre gjennomgang og opptelling av samlingen. De valgte å stole blindt på Arne Knudsen. “Vi trodde jo vi hadde med en ærlig mann å gjøre”, sa sparebankstiftelsens direktør Frode Helgerud i retten, men retten kunne meget godt ha kommet fram til at kjøper ikke hadde oppfylt sin undersøkelsesplikt dersom saken hadde blitt tatt opp til doms.  Fotograf Arne Knudsen kunne på sin side ikke komme unna at hans signatur står på intensjonsavtalen som opererte med et anslag på at selve bildesamlingen inneholdt mellom tre og fire millioner bilder. Det er ikke lett å komme etterpå å si at man gjorde oppmerksom på at samlingen ikke var talt opp, når man har signert på et anslag over antallet og ellers ved flere anledninger lar dette tallet passere som god fisk.

Har Arne Knudsen god eller dårlig forretningsmoral?

Selv om Arne Knudsen på sett og vis fikk oppreisning hva hans forretningsmoral angår da tidligere statsråd Gudmund Hærnes betegnet ham som en hedersmann med uklanderlig forretningsmoral, står det ikke til å nekte at Hærnes aldri har vært i posisjon til å vurdere dette ut fra egne erfaringer. Hærnes var også åpen på at han ikke kjente til konflikter Knudsen har hatt med deler av fotografmiljøet opp gjennom årene. Det gjorde derimot Knut Førsund, som i sitt vitneprov påsto at Knudsen mangler forretningsmoral og etisk holdning. Førsund kunne i motsetning til Hærnes vise til konkrete eksempler og egne erfaringer med Arne Knudsen og hevdet at eksemplene han trakk fram viser at Knudsen bevisst prøver å lure folk. Man kan aldri vite i hvilken grad slike vitneprov gjør inntrykk på retten, men et forlik som kanskje smaker surere enn man hadde tenkt seg på forhånd kan være en grei forsikringspremie å betale framfor å risikere å tape saken i retten og få sitt pass påskrevet til evig tid.

Ingen kommentar

Fotograf Arne Knudsen ville ikke gi noen kommentar til forliket overhodet, og strøk på dør umiddelbart etter at retten ble hevet. Administrenende direktør Frode Helgerud i sparebankstiftelsen sier til Fotografi.no at forliket nok kostet mer enn de ønsket, men at han er fornøyd med at saken nå er avsluttet. Det betyr at Norsk Teknisk Museum – som skal forvalte samlingen – kan sette fortgang i arbeidet med å bevare og katalogisere samlingen og at saken ikke trekker i langdrag nå som den er endelig avsluttet. Sparebankstiftelsen har uansett fått delvis gjennomslag for sitt krav.

Det er ikke forbudt å være en god forretningsmann eller være flink til å forhandle pris. To selvstendige parter har i dette tilfellet blitt enige om en pris. At prisen var “sykt” høy spiller i utganmgspunktet ingen rolle så lenge kjøper på frivillig grunnlag aksepterte den. Striden i retten har derfor stått om andre ting en prisen alene, men ved dagens slutt har fotograf Arne Knudsen uansett fått svært godt betalt for samlingen han har bygd opp gjennom et langt liv. En advokatregning på nærmere en halv million kroner – eller kanskje mer – blir uansett for peanøtter å regne i denne sammenhengen.

I retten i går anslo Blomquist kunsthandels ekspert Trond Schønning verdien av gjenstandsdelen av samlingen til mellom 3,5 og fire millioner kroner. Dette er vel og merke uten bildessamlingen, som er det mest interessante for Sparebankstiftelsen DnBNOR som betalte 78 millioner kroner for hele samlingen. I retten i dag anslo den tyske professor og fotoeksperten Charles Compère at samlingen som helhet har en verdi på mellom åtte og 12 millioner Euro – altså mellom 64 og 96 millioner kroner.

Merkelig vurdering

Svakheten med Compères verdianslag er at han åpenbart vurderer enkeltgjenstander for mer verdt enn de faktisk er. Sparebankstiftelsens prosessfullmektig Ian Kenworthy fikk Compère til å anslå pris på blant annet en Leica M2 fra 1950-tallet, en Hasselblad 1000F fra 1957 og en Zeiss Ikon Contax II. Hasselbladen mente Compère var verdt 62.000 kroner eller mer. Et kjapt søk på eBay gir treff på en Hasselblad 1000F fra 1950-tallet i “vintage condition” til ca. 5.000 kroner. Slik forholdt det seg i mer eller mindre grad også med de andre eksemplene Kenworthy trakk fram. Det vil være feil å si at eksemplene styrket Compères vitneprov.

Tar ikke hensyn til helheten

Svakheten med Blomquist-ekspert Schønning verdivurdering er at den ikke ser samlingen som helhet, men kun som salgbare enkeltobjekter. Kamerasamlingen kunne i beste fall gå for fem millioner, mente Schønning. Hvis vi legger til noen millioner for samlingens oppbygning og helhet, og tar hensyn til at kamerasamlingen bare utgjør en del av Kundsens fotosamling, vil kanskje 30 millioner framstå som en rimelig pris for hele samlingen?

Pålitelig hedersmann

Ellers var det Arne Knudsens dag i retten, som ble hevet etter lunsj fordi partene ønsket å gå i forliksforhandlinger. Tidligere statsråd Gudmund Hærnes ble kjent med Arne Knudsen da Hærnes var kirke-og undervisningsminister. Knudsen utførte en rekke fotooppdrag for bådet Slottet, Stortinget og regjeringen. – Du kan ikke drive forretningsvirksomhet med landets mest offentlige institusjoner hvis du ikke er hederlig. Såvidt jeg kan bedømme har Arne Knudsen alltid vært en hedersmann og fullt pålitelig i alle transaksjoner som jeg kjenner til, sa Hærnes i sitt vitneprov. Dette står i sterk kontrast til Knut Førsunds vitneprov torsdag, hvor han beskrev Arne Knudsen som en mann uten forretningsmoral og etisk holdning.

Hærnes opplyste forøvrig at han ikke kjente til konflikter Knudsen har vært involvert i, blant annet med Norske bildebyråers forening, da han ble utspurt om dette.

Private bilder

Men det nok ikke her kampen kommer til å stå. Ved dagens slutt koker det meste ned til om Sparebankstiftelsen DnBNOR har fått det antall bilder de skal. At det er rimelig tvil om at så er tilfelle kommer tydelig til uttrykk i tingrettens tidligere kjennelse om bevissikring, noe som førte til at Knudsens fotosenters bildearkiv ble plombert. Det er åpenbart at tingretten har funnet sannsynlighetsovervekt for at Knudsen har holdt tilbake materiale som skulle vært overlevert, når de kom til en slik kjennelse i mars i fjor. I sivile tvister er det som kjent prinsippet om sannsynlighetsovervekt som er avgjørende, ikke om en påstand anses bevist “utover enhver rimelig tvil”. Etter bevissikringen har Arne Knudsen overlevert mange hundre tusen flere bilder, noe motparten nok ser som en innrømmelse av at disse bildene i utgangspunktet var omfattet av salgsavtalen. Knudsen på sin side hevder at materialet ville blitt overlevert uansett, han hadde bare ikke kommet så langt.

Det som kompliserer saken er en passus i salgsavtalen som sier at private bilder skal holdes utenom og inngår ikke i samlingen som selges. Dette kan være bilder hvor Knudsens familie figurerer som modeller. Men når de samme bildene har blitt brukt i reklamemateriell for Knudsens fotosenter og har vært tilbudt kommersielt herfra, er de da å betrakte som private lenger, spurte tingrettdommer Dagfinn Grønvik i dagens rettsmøte? Og hvis Knudsen har vært på privat ferie i Paris og fotografert Eifeltårnet, er det da et privat bilde? Knudsen synes noe alene i sin noe vidløftige tolkning av hvilke bilder som er å anse som private.

Bildene som nå er overlevert sparebankstiftelsen er en del av beslaget som ble gjort hos Knudsens fotosenter i fjor etter at tingretten ga sparebankstiftelsen medhold i såkalt bevissikring av den delen av bildesamlingen som fremdeles befant seg i lokalene til Arne Knudsen. Sparebankstiftelsen fryktet at Knudsen holdt tilbake bilder som skulle vært omfattet av kjøper av Knudsens samlinger.

Det kompliserer erstatningssaken at mange av bildene i fotograf Arne Knudsens samling er såkalte “kommisjonsbilder”, altså bilder som andre fotografer har rettighetene til. Men også dette har vært klart hele tiden, i følge Knudsen, som hevdet at det er kjøper som har opptrått uprofesjonelt. Bildene Knudsens fotosenter har i kommisjon inngår ikke i avtalen siden dette er bilder Knudsen ikke har rettighetene til.Også dubletter av bilder Knudsen har rettighetene til skulle holdes utenom salget. Totalt har det på det meste vært over fire millioner bilder i Knudsens fotosenter, inkludert kommisjonsbilder og dubletter. I en intensjonsavtale inngått med Sparebankstiftelsen DnBNOR forut for selve kjøpsavtalen opereres det med et anslag på mellom tre og fire millioner bilder. Intensjonsavtalen er undertegnet av direktør Frode Helgerud i sparebankstiftelsen og Arne Knudsen.

Helgerud sa i retten i går at antallet tre til fire millioner har ligget der hele tiden. Stiftelsen har fått overført ca. 1,5 millioner bilder.

– Jeg har hatt en meget god dialog med Frode Helgerud helt til alt endret seg høsen 2009, fortalte Knudsen. Et halvt år etter fikk Sparebankstiftelsen DnBNOR tingrettens medhold i bevissikring i Knudsens lokaler. Hele 13 rome ble avstengt og plombert, og deler av arkivet er fremdeles stengt for Knudsen. Han kan med andre ord ikke ferdes fritt i sin egen underetasje halvannet år etter at namsmannen sto på dørstokken.

Værre enn krigen

I tiden etter bevissikringen har uavhengige sakkyndige gjennomgått materialet som da befant seg i arkivet, og deler av dette er overført sparebankstiftelsen. Knudsen hevdet i retten i dag at dette var materiale som ville blitt overlevert uansett, men at de ikke hadde kommet så langt. Han ga uttrykk for at bevissikringen var et uforholdsmessig og brutalt grep som også rammet hans familie. – Vi fikk ikke noe varsel om dette på forhånd, jeg mener vi kunne snakket om dette og funnet en løsning i stedet for at jeg skal få mine lokaler ransaket og plombert, sa han. – Jeg opplevde dette værre enn under krigen, da vi også fikk besøk, for å si det slik – forøvrig helt uten sammenligning forøvrig.

Knudsen hevdet videre at både sparebankstiftelsen og Norsk Teknisk Museum (NTM), som skal forvalte samlingen, var interessert i at antallet bilder var så høyt som mulig for å imponere. – Jeg gjorde det klart at samlingen aldri har vært talt opp. Kjøper og NTM har vært invitert til å gå nøyere gjennom samlingen, men de har ikke en gang vært interessert i å grovtelle, noe som forbauset meg. Men vi har gått nøye gjennom hvilke deler av samlingen som skulle inngå i salget, både med representanter for NTM og sparebankstiftelsen, sa Knudsen. – Jeg frarådet å angi antall i pressemeldingen siden samlingen ikke var talt opp.

Private bilder

Noe som kompliserer saken retten skal ta stilling til er en klausul i avtalen om at “private” bilder ikke inngår i salget. Både kjøper og de vitner som til nå har uttalt seg tolker dette som private bilder av Knudsens familie, f.eks. på ferietur. Knudsen har en videre definisjon, og har blant annet holdt tilbake bilder av kongefamilien som er fotografert på oppdrag til private formål for den kongelige familie, som f.eks. julekort. Det store antallet kongebilder i Knudsen-samlingen var en grunn til at sparebankstiftelsen valgte å kjøpe samlingen. Det er samtidig klart at sparebankstiftelsen overlot til Arne Knudsen å skille ut det materialet som ikke var omfattet av avtalen.

Striden har vært søkt løst gjennom et såkalt forberedende rettsmøte som ikke førte til enighet. Administrerende direktør Frode Helgerud i Sparebankstiftelsen NOR bekrefter at uformelle forhandlinger etter rettsmøtet tidligere i sommer har heller ikke ført fram.

– Det er ikke oppnådd enighet. Om det blir det kommer avgjørelsen når den kommer. Det er ikke mulig å forutsi et eventuelt tidspunkt, skriver Helgerud i en epost til Fotografi.no. Saken er berammet for retten i november.

Strid om innhold og rettigheter

Sparebankstiftelsen NOR hevder etter det Fotografi.no erfarer at samlingen de har kjøpt ikke inneholder det antall bilder den er sagt å romme. Fotograf Arne Knudsen hevder på side at noe antall ikke var angitt. Uansett har antallet fire millioner bilder blir oppgitt av alle som har omtalt kjøpet. Sparebankstiftelsen NOR hevder videre at deler av samlingen har skader på grunn av for dårlig oppbevaring, og at den inneholder bilder som fotograf Arne Knudsen eller Knudsens fotosenter ikke har rettighetene til.

Krever millionavslag

Kilder som kjenner saken sier til Fotografi.no at Sparebankstiftelsen NOR føler seg lurt og at de krever “et betydelig prisavslag” eller erstatning fra fotograf Arne Knudsen og Knudsens fotosenter. Det er også spekulert i om stiftelsen vil kreve kjøpet hevet. Rettsaken berammet for Oslo tingrett 14. november. Det er satt av syv dager til saken.

Fotograf Arne Knudsen har tidligere gitt uttrykk for at saken etter hans mening bygger på rene misforståelser og han ikke har gitt opp håpet om at partene finner en minnelig løsning. At man etter flere uker med forhandlinger tidligere i sommer ikke synes nærmere en løsning viser at det ikke blir enkelt.

Etter at Sparebankstiftelsen NOR kjøpte Arne Knudsens fotosamling for tre år siden, strides partene i dag om innholdet i samlingen. Etter det Fotografi.no erfarer dreier tvisten seg om tre forhold: Samlingen inneholder ikke så mange bilder som oppgitt, deler av samlingen er skadet på grunn av av dårlige oppbevaringsforhold og Arne Knudsen eller Knudsens fotosenter har ikke rettighetene til alle bildene i samlingen.

Saken er berammet for retten til høsten. I går hadde partene et såkalt forberedende rettsmøte og disse forhandlingene pågår fremdeles. Sparebankstiftelsen krever et betydelig prisavslag eller erstatning fra Arne Knudsen.  Vi har ikke oppnådd kontakt med Sparebankstiftelsens advokat i dag og stiftelsens administrerende direktør, Frode Helgerud, er kort: – Ingen kommentar.

Fotograf Arne Knudsen ga i går uttrykk for at hele tvisten bygger på misforståelser og at forhold omkring rettigheter og samlingens omfang har vært åpne og klare hele tiden.

Salget som innbrakte fotograf Arne Knudsen og Knudsens fotosenter 75 millioner kroner er – såvidt vi kjenner til – den største enkelttransaksjonen i norsk fotograf. Preus foto fikk til sammenligning 40 millioner kroner da samlingene som i dag utgjør Preus museum ble overdratt til staten på 1990-tallet.

Etter det Fotografi.no erfarer hevder Sparebankstiftelsen at deler av samlingen har skader på grunn av for dårlig oppbevaring, at den inneholder bilder som fotograf Arne Knudsen eller Knudsens fotosenter ikke har rettighetene til og at samlingen ikke inneholder så mange bilder som oppgitt. I dag møtes partene til et såkalt forberedende rettsmøte i Oslo tingrett.

Rettsmøtet  i dag tar sikte på å finne en løsning før saken tas opp til ordinær hovedforhandling. Et forlik synes å være langt unna, all den tid Sparebankstiftelsen NOR krever er betydelig prisavslag eller erstatning. Det er foreløpig ukjent om sparebankstiftelsen vil kreve kjøpe hevet. Finner man ingen løsning, er saken berammet for tingretten 14. november. Det er satt av syv dager til saken.

Fotograf Arne Knudsen mener saken bygger på rene misforståelser. Det har vært klart hele tiden at Knudsens fotosenter har en rekke bilder i kommisjon, og det ble aldri oppgitt noe eksakt antall bilder i samlingen. Noe mer ønsker ikke Knudsen å si om saken før møtet, men han sier at han har godt håp om at man finner en løsning i løpet av dagen.

Sparebankstiftelsen NORs advokat Ian William Kenworthy i advokatfirmaet Stenstrud Stordrange DA ønsker ikke å kommentere søksmålet før dagens rettsmøte.