Prosjektet «Storvatn» er en tolkning av fotografens egne sommere ved innsjøen med samme navn. Bildene ligger i krysningspunktet mellom fiksjon og virkelighet og utforsker samspillet mellom menneske og natur. Sentralt i prosjektet står vitalismen, kropp, sunnhet og solen som en rensende kraft.

«Besteforeldrene mine bygde på 60-tallet en hytte ved innsjøen Storvatn, som ligger en times kjøring og en fergetur fra Trondheim. Der ferierte jeg hver sommer gjennom hele oppveksten frem til hytten ble solgt på starten av 90-tallet. Det jeg tok som en selvfølge den gang utvikler seg med tiden til et savn på grensen til en besettelse. Som et resultat av et vendepunkt i karrieren reiser jeg derfor i 2009 tilbake til Storvatnet på søken etter min egen fotografiske identitet og estetikken som har satt så sterke spor. Turen ender opp å bli et prosjekt som varer i over 10 år, og en bok som representerer essensen av alt mitt fotografiske arbeid».

GT Nergaard er utdannet ved Brooks Institute of Photography og har jobbet som fotograf i 30 år. Han er nå rektor ved Fotofagskolen i Trondheim og jobber også parallelt med egne prosjekter.

Velkommen til lansering på Fotografiens Hus torsdag 2. september klokken 18.00.

Boken kan bestilles i vår nettbutikk.

Tekst: Hans-Olav Forsang

Musikk og rock tok tidlig et voldsomt tak i Jessheim-gutten og som en slags forlenget arm, midt i puberteten, oppdaget han fotografi. Og siden har livet hans vært preget av foto og rock. 

Hans-Olav Forsang: Hvilken betydning har musikk hatt for ditt fotografi?

Morten Andersen: Jeg tror musikkinteressen min var helt avgjørende for at jeg begynte å fotografere. Det var stort sett konserter og band som jeg fotograferte de første årene. Fotograferingen ble en del av musikkinteressen, en del av identiteten min. Og musikk er fortsatt en viktig inspirasjon inn i mitt fotografi.

HOF: Du gikk i 8. klasse da du begynte å fotografere. Hva skjedde videre?

MA: Jeg gikk på Strømmen Videregående som hadde fotolinje og som ga meg et grunnlag for å gå videre med fotografi. Etter hvert fikk jeg jobb som vikar på fotolaben i VG, der det ene vikariatet avløste det neste. Jeg ble der nesten sammenhengende i 11 år fra høsten 1986. 

HOF: Hvilke ambisjoner hadde du på den tiden?

MA: Jeg var fast bestemt på å bli dokumentarfotograf og jeg søkte stadig sommerjobber både i VG og andre aviser, men lyktes ikke med det. Jeg vet ikke hvorfor. Avslagene var skuffende, men lysten på å bli fotograf var like sterk og jeg fortsatte med mitt. Etter hvert dro jeg til New York og gikk på dokumentarlinjen ved ICP International Center of Photography. 

HOF: Hva fikk du ut av året i New York?

MA: Det ble et veldig viktig år for meg og min utvikling. Der fikk jeg stor frihet og oppdaget en ny måte å være fotograf på. Jeg begynte å fotografere byen og var mye friere i tilnærmingen. Og det var her jeg for alvor oppdaget bokformatet. Da jeg kom tilbake til Norge var laben i VG nedlagt og muligheten for en fast inntekt var borte. Jeg jobbet mye freelance for næringslivet og litt strøjobber her og der. Men det var en tøff periode. Det positive var at jeg samtidig fikk anledning til å se i gjennom materialet mitt og forholde meg til mitt eget fotografi. Det var ikke tilfeldig at min første bok «Fast City» ble til i etterkant av USA-oppholdet.

HOF: Og det er 20 år siden nå. Etter like mange bøker skal du nå relansere «Fast City», som inneholder en serie med Oslo-bilder. Hva er bakgrunnen for det?

MA: Den originale utgivelsen har vært utsolgt i mange år og det er mange som har spurt etter den. Så er det en bok som fortsatt har stor betydning for meg selv, den var på mange måter starten på å engasjere meg inn i personlig fotografi.

HOF: Hvilke endringer gjør du i den nye utgaven?

MA: Hardcover erstatter softcover, det er en litt annen formgivning og Gerry Badger, legendarisk fotograf, forfatter og kurator har skrevet forordet. Det er en bok med 58 bilder og 120 sider, full av datidens Oslo by, rastløshet og uro.

HOF: Hvordan er det å forholde seg til bokas materiale 20 år etter?

MA: Jeg synes det står seg! Det er etter hvert mange prosjekter rundt om kring som er inne i de samme stemningene, men det var rimelig nytt den gangen. Litt rart å forholde seg til gamle arbeider, men også spennende å se og bearbeide materialet nå.

HOF: Hva driver deg? Hva er verdien av fotografi for deg?

MA: Jeg ser på fotografi som en måte å oppleve og fortelle om verden på. Jeg utforsker temaer og steder som jeg er nysgjerrig på, det som speiler oss som mennesker. Noe jeg ikke kan la være. Og så opplever jeg fotografi som en god unnskyldning til å være med på ting, være til stede der det skjer noe interessant.

HOF: Du har i 20 år gitt ut 22 bøker både i Norge og utlandet og hatt mange utstillinger. Hvordan forholder du deg til kunstbegrepet opp i dette.

MA: Jeg er først og fremst fotograf! Det er ikke så viktig for meg hva man kaller bildene mine, om det er kunst eller ikke. Men samtidig mener jeg at fotografi ofte blir behandlet pubertalt og respektløst av kunstkritikere og andre som har stor makt i denne sammenhengen. 

HOF: Mener du at fotografi ikke er tilstrekkelig akseptert som kunstform?

MA: Fotografi er absolutt akseptert som kunst, ihvertfall noen fotografer og visse typer fotografi, men fotografi er så mye mer enn bare kunst så det trengs enn bredere forståelse og aksept for fotografi som et eget utrykk med en egen historie som ikke nødvendigvisgår i samme spor som øvrig kunsthistorie. Her er det mye å lære og ta tak i!

HOF: Hvordan definerer du ditt eget fotograf?

MA: For meg er det snakk om å fotografere det som er der. Det jeg ser uten korrigering eller regi, en slags direkte eller dokumentarisk tilnærming. Inntrykket bildene gir behøver ikke nødvendigvis å være sanne, men de er sanne for meg og min opplevelse av det jeg velger å fotografere. Det som er unikt med fotografi, i forhold til andre uttrykk, er at det kan fortelle en personlig historie samtidig som det kan dokumentere et tidsbilde, eller en tidsånd om du vil.  

HOF: Du har fotografert mye landskap og jeg har en følelse av at disse bildene ikke har fått like mye fortjent oppmerksomhet som andre deler av ditt fotografi?

MA: Det er nok riktig. For meg er landskapsbildene viktige. Jeg begynte med landskapsbilder fordi jeg fikk en ide: hvis jeg gikk i naturen og fotograferte på samme måte som i byen ville det være interessant. Jeg tenkte at det ville være spennende med sorthvitt, harde kontraster, som i mine urbane bilder. Med dette i hodet tok jeg en rull, som ble fremkalt, og resultatet var en katastrofe. 

HOF: Hvorfor var det slik?

MA: Det er rett og slett en annen arena i dobbelt forstand og naturen måtte tilnærmes på en annen måte. Men jeg ga meg ikke. Det var godt å være der ute i skogen. Frisk luft, mystisk… Jeg ville utfordre meg selv og se etter mitt landskap… Jeg studerte mye norsk malerkunst, særlig fra 1800-tallet. Jeg utforsket også naturen og ble inspirert, så tok det form etter hvert.

HOF: Hva er din genuine interesse for fotobøker?

MA: Bøker gir mulighet til å fortelle en helhetlig historie. Utstillinger har også dette i seg, men boken er mer varig og det er lettere å nå et større og mer spredt publikum. Og kostnaden er stort sett den samme. Jobber mye med hvordan boken «leses». Skape en rytme, en stemning, en utvikling og helhet. Tenker at boken ikke bare samler en en del bilder, men at boken representerer et verk i seg selv. Tenker som å bygge opp en film, en dramaturgi som henger sammen. Leseren får servert to sider av gangen. 

HOF: Hva inspirerer deg?

MA: Japanske fotografer som Daido Moriyama. Sett mye på og studert Anders Petersen og Lee Friedlander. Malere har blitt viktigere for meg de siste årene, kunstnere som representerer mer lek og utforskning, den tyske maleren Sigmar Polke er et godt eksempel. Savner nok litt mer eksperimentering, lekenhet og fandenivoldskhet i samtidsfotografiet. Så er det musikk… Rocken, rytme. Og film som medium, særlig hvordan en historie blir bygget opp.

HOF: Hva jobber du med nå?

HOF: Jeg jobber med et nytt skogprosjekt. Fotograferer et lite skogsområde, et ravinelandskap, som ligger rett ved rullebanen på Gardermoen. Et viltvoksende lite område. Skal ha en utstilling på Ullensaker Kunstforening på Jessheim i november. Holder også på med et større prosjekt i forlengelsen av dette. Så er det lansering av «Fast City» og utstilling under Nordic Light i begynnelsen av mai, og utstillinger i Paris i september og Marseille i oktober. 

Morten Andersen gir seg aldri.

www.shadowlab.no

Dev Dhunsis Rakavan er en fotobok hvor plottet fremtår noe obskurt, da handlingens sentreres rundt fotografens gode venn Rakavan og hans forsvinning og bortgang i 2017. 

Prosjektet er ikke utelukkende basert på den etablerte estetikken man finner i dokumentarfotografiet, men er en leken sammenblanding av sjangere og uttrykk, som sammen skaper et originalt, visuelt essay. Gjennom iscenesettelse og samarbeid med andre kunstnere og venner skapes en ny mening som bidrar til å holde historien mer åpen. Målet er ikke å fortelle en lineær historie, men heller å belyse følelsene, og den subjektive erfaringen, i historien.

«Som barn stakk jeg kamera mot turban-kledde, skjeggete menn i indiske landsbyer, og innsynet i mine foreldres håndverk viste meg en ny og spennende verden. Oppveksten med min fars malerier og installasjoner ga en dyp interesse for å uttrykke meg gjennom kunsten. En senere fascinasjon for Viviane Sassen og hennes arbeid, har påvirket meg veldig fordi hun tidlig løsrev seg fra faste motekonvensjoner og utformet sitt eget, frie uttrykk.»

Boken er laget i et opplag på 300 eksemplarer. Den er i formatet 17×24 cm og 96 sider og kan bestilles her.

Fast City markerte et skille i norsk fotografi, da den introduserte et nytt bildespråk i fotoboken, ikke bare i Norge men også internasjonalt. Nå lanserer Forlaget Fotografi en nyutgivelse av boken i forbindelse med bokens 20-års-jubileum. Her får du alle bildene i ubeskåret format, med betydelig bedre trykk og produksjon, og Gerry Badger har bidratt med en tekst om bokens betydning.

Tittelen Fast City viser ikke bare til en tilstand av uro og rastløshet, men også til en fotografisk stil preget av bevegelse og dynamikk. Boken er en personlig reise gjennom byen, hvor fotografiene også viser hvordan Oslo så ut på tampen av forrige millennium.  I dag, 20 år senere, ser hvordan dokumentarfotografiet nettopp har beveget seg mot et slikt subjektivt uttrykk. Man kan kanskje gå så langt som å si at dette har blitt det dominerende uttrykket innenfor det nye dokumentarfotografiet i dag.

Bokens posisjon befestes av at den som en av ytterst få norske fotobøker er innlemmet i Martin Parr og Gerry Badgers referanseverk ”The photobook; A history vol. 3” på forlaget Phaidon:

“Ultimately, however, Fast City is an edgy but nevertheless affectionate portrait of a city Andersen felt had been underphotographed in a serious way. 

Again, the book has a provoke feeling, yet at the time he made it Andersen knew little of Japanese photography and was influenced rather by William Klein. Fast City is a remarkably expressive portrait of a city and a lifestyle, and is also notable for Andersen´s decision to combine colour with black and white, a combination that is uncommon even today but which back in 1995 was very rare indeed.”

Boken er på 120 sider med hard cover, og er i formatet 148 x205 mm.

Sjekk ut vår nettbutikk for mer info.

«Hvorfor i all verden bruker du stativ?», spør Anton Corbijn. «Du er mye friere uten».
Mitt svar aksepteres.
Jeg har nok kaos inne i hodet, i fotograferingen vil jeg ha orden og full kontroll.

Morten Krogvold har i mange år vært en inspirator for mange fotografer gjennom sitt arbeide, sine workshops og som kreativ leder for fotofestivalen Nordic Light. I denne boken får vi møte et knippe av de fotografene som inspirerer Krogvold selv og som har vært med på å forme Krogvolds eget forhold til fotografi.

Forordet er skrevet av Torgrim Eggen som reflekterer over Krogvolds rolle som portrettør, og etterordet er skrevet av Krogvold selv.

Boken “Tjueseks fotografer” lanseres på Ingensteds i Oslo onsdag den 23. mai der Torgrim Eggen og Morten Krogvold møtes til en samtale rundt fotografiet. Det vil da også lanseres en limited edition-boks med en signert print fra boken. Boksen vil bli produsert i kun 10 eksemplarer.

Boken kan bestilles her.

Vi møtes i Bibliotekbaren på Hotel Bristol i Oslo, Elins favorittsted. Her har hun fotografert uttallige forfattere og næringslivsfolk – og den varme sjokoladen er best her, sier hun.

Elin Høyland jobber til daglig som fotograf i Dagens Næringsliv. Kontrasten mellom søskenparet på Jæren og næringslivstoppene hun fotograferer til daglig er stor.

– Det begynte med at jeg følte et behov for å ha et prosjekt jeg kunne jobbe med ved siden av jobben i DN, forteller Elin. – Jeg hadde en idé om et prosjekt jeg kalte for «To», to personer, som for eksempel tvillinger, ektepar, søsken, mambos – det finnes et slikt mangfold av konstellasjoner mellom mennesker. Jeg fikk vite om brødrene Ramen utenfor Vågå, og forsto raskt at dette var en historie jeg ønsket å gå inn i. Resultatet ble «The Brothers». Resten er historie.

Den nye boken “Brother | Sister” handler om søsknene Edvard og Bergit Bjelland og kom i stand via et prosjekt hun gjorde for kunst- og kultursenteret Hå gamle prestegård på Jæren. Gården Edvard og Bergit vokste opp på, og hvor Edvard fremdeles bor, er listet som bevaringsverdig. Edvard, som nå er 87 år, er fjerde generasjon på gården. Hå gamle prestegård ønsket at Elin skulle lage en dokumentasjon av Edvard og gården hans. Oppdraget resulterte i både utstilling og en trykksak, skrevet av kuratoren på Hå gamle prestegård.

– Underveis i prosessen begynte jeg å tenke at jeg kanskje kunne gjøre dette til mitt eget, spesielt da Edvard viste meg søsteren Bergits hus som ligger like ved gården (Bergit døde et år før jeg traff Edvard). Jeg forsto umiddelbart at dette var en gave jeg måtte gjøre noe med.

Bergit hadde flyttet og bodd mange år i Stavanger, mens Edvard ble boende alene igjen på familiegården. Hverken Edvard eller Bergit giftet seg, og på 1970-tallet flyttet Bergit tilbake til hjemstedet og bygde seg sitt eget hus ikke langt unna brorens.

– Jeg kunne nesten ikke tro hva jeg så da jeg kom inn i Bergits hus, det var helt fantastisk å komme inn i et hus som var så opprinnelig og autentisk. Hun hadde latt sin fascinasjon for farger, tapeter og mønstre få fullt utløp, hun hadde ikke akkurat lagt bånd på seg.

– Edvard virker som en person som ikke så lett slipper mennesker inn på seg, likevel fikk du et nært forhold til ham. Vil du si at du har et talent for å komme nær andre mennesker?

– Ja, det vil jeg si. Jeg har alltid interessert meg for mennesker – vi er så utrolig forskjellige. Mine sosialantropologistudier i ungdommen har nok fått sitt utløp i fotografgjerningen. Jeg besøkte Edvard veldig mange ganger siden han sa ja til å være med på prosjektet. Han har sagt ja hele veien, men for meg er det viktig at han også føler at han kan si nei, sette grenser. Jeg har et stort ansvar og balansegangen er hårfin, både brødrene og Edvard er mennesker som ikke selv har søkt oppmerksomhet.

– The Brothers gjorde stor internasjonal suksess. Hadde det innvirkning på hva du ville gjøre videre ?

– Ja, det var krevende, jeg hadde lagt lista høyt. Jeg hadde jo ingen anelse om hvilken respons brødre-boka skulle få. Jeg visste at  jeg kunne gjøre hva jeg ville – men hva ville bli bra nok til bok nummer to?

– I stedet for en tradisjonell introduksjon inneholder boken en vakker novelle skrevet av Gaute Heivoll. Hvordan kom det til?

– Gerry Badger skrev introduksjonen til The Brothers. Han er en internasjonal kapasitet som jobber som fotograf, kurator og forfatter av fotografisk litteratur, og som skriver fra et fotografisk ståsted. I denne boken tenkte jeg at vi kunne bruke en annen type tekst, og forleggeren var åpen for det. Med en tekst som Gautes ville det tilføre mitt materiale en annen dimensjon. Gaute sto fritt til å lage en historie slik han ville, det er et samarbeide mellom fotograf og forfatter.

– Har suksessen forandret deg?

– Nei det tror jeg ikke. Det er utrolig mange som har skrevet om The Brothers, så historien setter i gang noe hos folk. Den ble blant annet kåret av The Guardian til en av de 12 beste fotobøkene utgitt i 2011. Tiden vil vise hvordan jeg har lykkes med Brother | Sister, men tilba- kemeldingene så langt har vær veldig gode. Og boken har allerede fått bred dekning, både nasjonalt og internasjonalt.

Begge bøkene er utgitt på forlaget Dewi Lewis.

www.elinhoyland.com

Boken Primitive presenterer resultatet av det nyeste samarbeidet mellom fotografen og hans muse, den norske skuespilleren Viktoria Winge. Konvensjonelle landskap har blitt byttet ut med en følelse av sted, med sparsome lysstråler som trenger inn dypt i urskogen. Konvensjonelle aktbilder og fristelsen til å fange skjønnheten har blitt skøvet til side til fordel for en studie av essensiell form abstrahert til ærlige bilder av kjøtt, hår og bein. Det er fortsatt den kvinnelige kroppen, men ikke slik vi er vant til å se den avbildet:

– Personlig, avslørende, obsessiv, intim… I dette prosjektet har jeg jobbet mer med abstrakte bilder og gått veldig tett på kroppen, forteller Leardini. – Jeg har hatt et ønske om å vise den ekte kroppen og har derfor gått bort fra de mer klasiske skjønnhetsreferanser. Og ved å sette to abstrakte bilder sammen oppstår en ny skapning og et annet uttrykk enn i mine tidligere bøker.

– Du har tidligere gitt ut en annen bok basert på fotografier av Viktoria Winge, som også er modell i denne boken. Hvordan skiller denne boken seg fra deres forrige samarbeid?

– Tidligere har jeg portrettert henne. Denne gangen er boken et dokument av hennes kropp og mennesklighet. Boken er også lang mer abstrakt, med forvridde kroppsdeler satt er sammen i umulige komposisjoner. Formene er gjenkjennelige som et menneske, men samtidig merkelige, tvetydige og primitive. “Primitive” bekrefter at vi alle er både fullstendige og feilbarlige skapninger.

Boken er gitt ut på Edition Du Lic og lanseres mandag 30. mai på Tronsmo bokhandel. Fotografen vil da møte Greger Ulf Nilsson for en samtale rundt boken.

www.editionsdulic.com

Tidligere utgiver og redaktør av magasinet Hot Rod, Jan Walaker, har gjort Larvik-boer av seg og har allerede begynt å sette sitt merke på sin nye hjemby. Blant annet har han kuratert en utstilling med norsk fotografi på byens kulturhus og invitert Mick Rock til Farris Bad.

Neste arrangement blir altså i fotobokens tegn og denne gangen har han invitert  Ulf Greger Nilson til Vestfold-byen. Foruten å være formgiver og kurator er Nilson kjent for å være foto-bøkenes konge i Norden og en av Sveriges mest prisbelønnede designere. Han har også sitt eget galleri, Gun, i Stockholm og har kuratert flere utstillinger blant annet på Galleri Shoot  i Oslo.

– Greger vil vise bøker og dele sin kunnskap med oss, forteller Jan Walaker. – Hva gjør en bok god og hvorfor er det mange som stiger i verdi? Fotoboken er som et eget kunstverk, og foto gjør seg som regel meget godt i bokform. Enkle fotobøker blir jeg aldri lei av å se på, det er noe av det fineste jeg har av eiendeler. Fotobøkene blir med på flyttelasset i motsetning til mye annet. De gir meg kunnskap og glede, og at de også av og til går voldsomt opp i verdi er et pluss, avslutter han.

Workshopen og foredraget passer for alle som er interessert i visuell kultur og spesielt de som går med en egen fotobok i magen. Deltagerne kan gjerne ta med eget materiale, men det er ikke en forutsetning. Både foredraget og kurset holdes på Farris Bad i Larvik. Foredraget begynner 19.00 fredag 19. februar og koster 250,-. Workshopen begynner 11.00 på lørdag 20. februar og koster 1.250,- inkl. lunch. Påmelding gjøres på booking@farrisbad.no.

Tittelen er en varedeklarasjon, for Ehrban har tatt bilder når fansen virkelig gir jernet og går inn i ekstase, et inntrykk som forsterkes av både farger og bildevinkler.

Ehrban har siden 2003 jobbet i den danske avisen Politiken og har også vunnet World Press Photo to ganger.

– Jeg fikk ideen på Copenhell, en tre-dagers festival i København. Den virkelige energien kom fra de mest ihugga fans. Jeg tok bilder, og de ble presentert over seks sider i politikken. Men jeg følte at det var mer å hente, og det vokste til et helt prosjekt til slutt.

Når det gjelder begrepet “headbanger” så er meningene delte. Noen sier at det oppsto i 1969 under Led Zeppelins USA-turné, hvor fansen ristet godt på hodet. Andre mener at det oppsto i 1970 da Ozzy Osbourne i Black Sabbath ristet på hodet på scenen i takt med musikken. Uansett virker headbanging å ha kommet for å bli, nå udødeliggjort i Jacob Ehrbahns bok.

“Headbangers” er utgitt av Powerhouse Books.

Moment har i et par år jobbet med et fotografisk prosjekt om fenomenet 17. mai, det hele fotografert i et feststemt Bergen. Gjennom en lang serie portretter av mennesker i alle aldre, og med ulike kulturelle, etniske og sosiale bakgrunner, viser fotografene et sammensatt og allsidig bilde av byen og bergenseren.

Tross den kollektive innsatsen er Knut Egil Wang mannen som har holdt i dette prosjektet fra start til slutt. I flere år hadde han gått rundt i Bergen på 17. mai og prøvd å fotografere nasjonaldagssituasjoner, uten helt å finne formen på prosjektet.

– Etter hvert ble det klart for meg at mangfoldet av personligheter og påkledninger ville kommet tydeligere frem om folk ble fotografert isolert fra alt det kaoset som er på denne dagen. Bergen rommer et mangfold av mennesker hele året, men 17. mai er som en kraftig forsterker; det spesielle i bergenserne blomstrer vilt. Jeg husker spesielt en dame som gikk sammen med en tenåringsgutt over Fisketorget, kanskje mor og sønn. Hun i bunad, han i utvasket Iron Maiden t-skjorte med 17. maisløyfe på. Jeg tenkte dette ville være et perfekt og annerledes prosjekt for Moment; å sette opp et telt og hanke inn folk fra vrimmelen. For oss fotografer ville det være som å fiske i et oppdrettsanlegg..

Og slik ble det. Alle opptakene er tatt midt på Torgallmenningen på 17. mai i 2013 og 2014. I boken er bildene presentert uten tekster, men 17. mai åpner med en tekst av Frode Grytten som rammer inn prosjektet på en fin måte:

– Vi ville ha med en forfatter som kjenner Bergen godt, som er levende opptatt av fotografi, og som har perspektiv både på byen, folket og tiden vi lever i. Flere av oss har også jobbet sammen med Frode før, så han ble et naturlig valg, forteller Knut Egil.

Alt i alt er 17. mai er en morsom bok som setter sammen en utrolig bukett personligheter mellom to permer, det hele presentert i en kvalitetsproduksjon fra et av våre mest innovative fotokollektiver. Har du ikke stiftet bekjentskap med Moment tidligere, så har du en gylden mulighet nå. 17. mai anbefales på det varmeste.

Boken er gitt ut på Skald forlag.

www.skald.no