I år har festivalen et nordisk fokus med bøker fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. Arrangementet holdes i samarbeid med Nordic Photography Network som består av gallerier fra alle de nordiske landene. Festivalens hovedarrangementer sentreres rundt denne helgen og Oslo kulturnatt neste helg. Programmet inneholder både boksigneringer, foredrag og utstillinger.

Det er også flere gallerier i Oslo som har vist interesse for festivalen og disse vil også ha egne boksigneringer og utstillinger i perioden. Blant dem er Fotografiens Hus, MELK Galleri og Tronsmo Bokhandel. De fleste av foredragene og samtalene er lagt til Kulturhuset på hjørnet av Youngstorget. Blant dem som holder foredrag er de to norske kunstnerne Tonje Bøe Birkeland og Kjetil Berg. En mer detaljert oversikt over programmet på kulturhuset er å finne på Forbundet Frie Fotografers hjemmeside.

I forbindelse med Oslo Kulturnatt er det også mulig å få med seg en samtale mellom Lise Holm og Morten Andersen i forbindelse med lanseringen av hennes bok Zoo Entrance hos Tronsmo. Senere på kvelden kan man også overvære prisutdelingen av Nordic Dummy Award på Youngstorget, et prosjekt som ble startet av Forbundet Frie Fotografer og Fotogalleriet allerede i 2012. Juryen for prisutdelingen besto i år av JH Engström, Eva Eicker, Klaus Kehrer, Kristine Kern og Marie Sjøvold.

Festivalen holdes fra torsdag 8. September til og med søndag 18. September. I tillegg til foredrag og boksigneringer er det en festivalbutikk og cafe i en container på Youngstorget og en god mulighet til å se nordiske fotobøker. Festivalen er både en mulighet for å få et innblikk i Nordisk fotokunst, men også en gylden mulighet for å se flere norske fotokunstneres arbeider utstilt.

www.fffotografer.no

Solbergregjeringens tilleggsproposisjon til Stortinget for budsjettåret 2014 er nedslående, men ikke overraskende, lesning.

For Forbundet Frie Fotografers del betyr det ikke bare at vår organisasjon nå ikke får fast plass på statsbudsjettet, på lik linje med alle tilsvarende landsdekkende medlemsbaserte kunstnerorganisasjoner (noe som er en klar forskjellsbehandling og en sak FFF har brukt mye tid på å jobbe for), men det foreslåtte budsjettet vil også, om det blir vedtatt, ha dype ringvirkninger for ikke bare våre medlemmer, men for alle virkende kunstnere i Norge.

På kulturbudsjettet foreslås totale kutt på nærmere 160 millioner. Av dette skal hele 15 millioner tas fra Statens Kunstnerstipend og Norsk Kulturråd og Kulturfondet ligger også an til å få dramatiske reduksjoner i sine budsjetter.
I forslaget fremlagt 8. november skriver regjeringen at «Forslaget innebærer at de nye stipendordningene for etablerte kunstnere og seniorkunstnere ikke iverksettes i 2014». Ordlyden gir en pekepinn om at disse stipendiene ikke bare utsettes til 2015, men vil med høy sannsynlighet sløyfes og ergo aldri innføres. Det er som kjent enklere å fjerne en ordning som ikke enda er innført enn en som allerede er satt ut i livet. Det at stipendkuttet gjelder allerede utlyste og søkte stipend, gir i tillegg en ny dimensjon til alvoret i situasjonen; å ikke innføre et allerede utlyst stipend kan gi store konsekvenser for de av søkerne som bl.a. har prioritert å bruke tid på å søke disse stipendene foran andre søknader og virke.

Regjeringen skriver videre at den “vil gi norsk kulturpolitikk en ny retning ved å stimulere til vekst og idéskaping nedenfra…”. Vi vil argumentere med at det er nettopp dette billedkunstnere gjør. Vår idéskaping kommer nettopp fra oss selv og vi styres ikke ovenfra. Stipendiene og tilskudd fra Kulturrådet gir oss kun et basisgrunnlag for å arbeide fritt med det vi er utdannet til, noe som bør være i samfunnets egen interesse. Det er også slik at de fleste billedkunstnere jobber alene og driver egne enkeltmannsforetak. Om regjeringen skal følge sitt eget mål her tilsier dette at nettopp billedkunsfeltet jo er et av de feltene som bør styrkes. Det bør være lett å lese seg til og FFF stiller seg til disposisjon for den nye regjeringen ved å bidra til økt innsikt i hvordan kunst og kunstnere virker og hvordan feltet kan bidra til å oppfylle disse målene, bare forholdene legges til rette.
Dessuten; all forskning som er blitt gjort på feltet tilsier at billedkunstfeltet er det som nå bør, og skal, prioriteres. At regjeringen skriver at de ønsker å “styrke forskningen på kulturfeltet” er derfor selvsagt gledelig. Men, det er både paradoksalt og ignorant å uttale at man ønsker å satse på forskning på feltet når man samtidig fullstendig ignorerer allerede eksisterende, kvalifisert og veldokumentert forskning på f.eks. billedkunstfeltet.

Får disse kuttene bli stående, er det igjen billedkunstnerne som blir taperne. Denne nedprioriteringen sørger for å holde oss fortsatt nederst på lønnsstigen. Levekårsundersøkelsen for kunstnere fra 2008, gjennomført av Telemarksforskning, bekrefter dette. I undersøkelsen finner man at fotografer, billedkunstnere, kunsthåndverkere og dansekunstnere er de kunstnergruppene som kommer dårligst ut. Og av disse, helt på bunnsjiktet, finner man FFFs medlemmer; fotokunstnerne. Også Kulturutredningen 2014, gjennomført av Engerutvalget, gir tydelig kunnskap og informasjon om kunstnernes vilkår, metoder og forutsetninger. Sett i sammenheng med dette er det også ekstra skuffende at den nye regjeringen har lagt på is utvalget som nettopp skulle se nærmere på kunstnernes levekår og gi råd om forbedringer. Da ville man fått et bedre bilde av hvor sammensatt og utfordrende det er å arbeide som kunstner i dagens samfunn, med bl.a. lønn på laveste nivå, en nærmest ikke-eksisterende pensjonsordning (noe de færreste yrkesaktive ville funnet seg i) og nå enda færre stipender.

FFF forventer nå at Stortingets andre partier, og da særlig støttepartiene for den nye regjeringen; Venstre og Kristelig Folkeparti, nå trår til og sørger for å verne kulturbudsjettet – og spesielt stipendiene – mot de foreslåtte kuttene. Særlig Venstre regner seg selv som et kulturparti og det har aldri vært et mer passende tidspunkt for Venstre å bevise at de fortsatt står på kunstnernes side enn nå!

Matti Lucie Arentz
Styreleder
FORBUNDET FRIE FOTOGRAFER

Fra utlysningen: Forbundet Frie Fotografer (FFF), i samarbeid med Fotogalleriet, ønsker velkommen til fotobokseminaret Flere Sider Fotografi som arrangeres for fjerde gang i forbindelse med Oslo Bokfestival (13.-15. september 2013). Seminaret belyser fenomenet fotobok, som i økende grad benyttes som både kunstnerisk virkemiddel og alternativ presentasjonsform for fotografiske kunstverk. Seminaret består av foredrag, workshops og en utstilling av Nordic Dummy Award, noe som gjør Flere Sider Fotografi til en viktig hendelse for kamerabaserte kunstnere og for det kunst- og fotobokinteresserte publikum.

Nordic Dummy Award for fotobøker arrangeres for andre gang i forbindelse med seminaret. Det er åpen innsendelse av fotobøker, og de beste dummyene stilles ut på Fotogalleriet under seminaret. Vinneren annonseres på åpningen fredag 13. September, og får muligheten til å samarbeide med Forlaget Press, trykkeriet Elanders Fälth & Hässler og FormEtc.

Juryen består av:
Nina Strand (NO), Kunstner og redaktør, Objektiv
Heli Rekula (FIN), Professor i fotografi, Kunsthøgskolen i Bergen
Beate Cegielska (DK), Kunstnerisk leder, Galleri Image, Aarhus
Thor Arvid Dyrerud (NO), Redakør Forlaget Press
Henrik Haugan (NO), Formgiver, Formetc
Thomas Ek (SE), Direktør, Elanders Fälth & Hässler

Søknadsfristen fredag 9. august. For mer info og søknadskriterier, se www.fotogalleriet.no

Kommentar: Morten M. Løberg

Alle som søker stipend eller støtte til et eller annet aktverdig fotoformål kan bli skuffet om søknaden blir avslått. I så måte har jeg all grunn til å glede meg over at Norske fagfotografers fond (Norges fotografforbund) fant å støtte en minneutstilling med Bjørn Høgranns fotografier – som jeg har vært delaktig i. Desto mer underlig er det at Norsk fotografisk fond (Forbundet Frie fotografer) – hvor Høgrannn organisasjonsmessig hørte hjemme – fant å avslå å støtte utstillingen.

 Smålig av Norsk fotografisk fond

Bjørn Høgrann var aktiv som fotokunstner i en årrekke og hadde flere sentrale tillitsverv, blant annet som styreleder i Forbundet frie fotografer (FFF). Høgrann døde i 1999 og minneutstillingen er min idé. Det er jeg som har kuratert – som det vel heter på fint – utstillingen som nå vises i Fotografiens hus i Oslo. Således er det også jeg som har undertegnet søknadene om økonomisk støtte til prosjektet, og jeg skal i utgangspunktet være svært forsiktig med å mene noe om behandlingen og utfallet av egne søknader. Dette bør stipendkomiteene og fondsstyrene som hovedregel få avgjøre selv uten innblanding fra andre – aller minst søkerne selv.

Men det finnes unntak. Norsk fotografisk fonds avslag framstår som usedvanlig umusikalsk når vi tar i betraktning at fondet og FFF kan takke nettopp Bjørn Høgrann for alle millionene de opp gjennom årene har mottatt i statlige vederlagsmidler. Det var nemlig Høgrann som på 1970-tallet forhandlet fram – på fotografenes vegne – den vederlagsordningen fotografer i dag nyter godt av. Uten denne vederlagsavtalen ville det ikke eksistert noe Norsk fotografisk fond, og hverken Fotogalleriet eller FFF ville hatt driftsmidler.

Første fotokunstner med garantiinntekt

Når det samtidig forholder seg slik at Bjørn Høgrann var den første fotografen som ble tildelt garantert minsteinntekt som fotokunstner – noe som var en milepæl og vel må sies å være en solid anerkjennelse av hans kunstneriske virke – framstår det som både historieløst og smålig av Forbundet frie fotografers eget fond å avslå å støtte en utstilling av hans arbeider.

FFF har siden 1980-tallet utviklet seg til å bli en snever kunstnerorgasnisasjon som ikke lenger ivaretar hele det fotografsike kunstfeltet, men bare en liten del av det – nemlig den såkalte kamerabaserte, nye og ofte konseptbaserte kunsten. Mye av det som FFF støtter i dag kan knapt karakteriseres som fotografi i det hele tatt, og foreningens historie har åpenbart gått i glemmeboka for lenge siden. Jeg vedder på at ingen i styret i FFF i dag en gang vet hvem stifterne av FFF var. Det er i utgangspunktet ikke noe galt i å være opptatt av kamerabasert samtidskunst – for all del – men fotografisk kunst er mer enn dette.

 FFF er smalsporet og historieløse

At Norsk fotografisk fond og FFF ikke bryr seg om foreningens tidlige historie og verdsetter de kunstnerne som banet vei er ikke bare skammelig, men det er også i strid meg fondets egne vedtekter. Her heter det at midlene – blant annet – skal gå til “prosjektstøtte og utstillingsstøtte”. I år skal fondet dele ut godt over 600.000 kroner. Dette er ikke fondets eller FFFs penger – det er ikke en gang medlemmenes penger – det er ALLE norske fotokunstneres penger, stilt til rådighet av den norske stat, enten søkerne er medlemmer i FFF eller ikke.

Dersom det er slik at fondet ikke støtter prosjekter som ivaretar norsk fotokunst fra nybrottstiden på 1970- og 80-tallet må jeg si de tolker sine egne vedtekter på en spesiell måte.

Morten M. Løberg

Redaktør