Espen Rasmussen er i dag fotosjef i VG Helg, og har høstet en rekke priser i Norge og internasjonalt, senest prisen for Årets Bilde og årets Fotograf under pressefotografenes utdeling i mars. Men han var ikke alene om oppmerksomheten blant norske fotografer. Kristoffer Eliassen vant tredjepris i den profesjonelle klassen «Staged» for sin hysterisk morsomme «The Selfie Project», og i den åpne klassen vant Arnfinn Johansen den nasjonale norske prisen for bildet «Fighting Topis».

Sony World Photography Awards er verdens største fotokonkurranse målt i innsendte bidrag. Rundt 230.000 var sendt inn til konkurransen, og juryene består av anerkjente fotografer og kritikere verden over. Til årets konkurranse var det rundt 100.000 bidrag i den åpne klassen, mens resten var profesjonelle.

– Kull pleide å være gullet i West Virginia, USA, men så kom Obama og nye miljøreguleringer, sier Rasmussen. I tillegg til lavere priser på kull, ledet dette til store nedbemanninger og kullet ble til en forbannelse for mange av kull-byene i West Virginia. I 1940 arbeidet 140,000 mennesker i fjellene – i dag er kun 15,000 igjen i kullbransjen. Byer som Beckley og Mullens har ikke mange andre inntektskilder. Narkotika, piller, alkohol og vold er dominerende mange steder, og unge mennesker sliter med å få seg jobb, noe som tvinger mange til å flytte.

Om prisen kommenterer Rasmussen:

– Det er utrolig inspirerende å nå toppen blant titusenvis av bilder med denne dokumentarserien som jeg har jobbet med i West Virginia, USA de siste tre årene. Reportasjen er en del av Hard.Land-prosjektet hvor jeg fotograferer endringene som arbeiderklassen og middelklassen i “Rust Belt”-områdene i USA gjennomgår. Jeg har gjort dette prosjektet veldig personlig, og fokusert på å møte folk og fortelle historier om deres liv.

Han forteller til Fotografi at det var lett å komme i kontakt med det miljøet han fotograferte i via en person som var kjent i miljøet. Amerikanere er som regel svært åpne og lette å snakke med, sier han.

www.worldphoto.org

Fotografis reise til prisutdelingen i London er betalt av Sony.

Det har skjedd mye spennende i norsk fotografi det siste året og på Nordic Light kan man møte et knippe fotografer som har gjort seg bemerket siden siste festival. Espen Rasmussen gjorde rent bord under pressefotografenes konkurranse “Årets Bilde” og vil gjeste festivalen med både utstilling og foredrag. Jo Bentdal fikk mye oppmerksomhet både for sine bilder på Høstutstillingen og for sin utstilling på Shoot Gallery i Oslo. På festivalen vil han møte kunstkritiker Lars Elton for en samtale.

– Vi kjører ganske tradisjonelt i også år, men har med en større andel norske fotografer enn tidligere, forteller styreleder Lars Liabø. – Nytt er også at vi samler flere utstillinger i Fotografiets Hus.  På de tidligere festivalene har vi hatt et stort antall utstillinger spredt på flere lokaler rundt om i byen. Amatørerene, skolene og de lokalhistoriske utstillingene vises fortsatt i Jonas Eriksen-bygget, og Ralph Gibson vises i Kunstforeningens lokale, men de øvrige utstillingene er nå samlet under eget tak. Flere besøkende har også klaget over at det har vært liten tid til å se utstillingene, så nå har vi også satt av tid til utstillingsvandring hver dag.

– Er det noen høydepunkt du ønsker å trekke frem?

– Gibson er vel vår mest kjente gjest og han holder også en workshop her i Kristiansund 26. og 27. april. Dette er en unik mulighet til å kunne jobbe sammen med en av USA`s største fotografer innen sitt felt, avslutter Liabø.

Foruten Gibson kommer flere spennende internasjonale fotografer til Kristiansund, som Giacomo Brunelli som er mest kjent for sine serier “Animals” og “Eternal London”, Jerry Uelsmann, en pioner innen analog mørkeromsmanipulering, den svenske legenden Anders Petersen og den islandske motefotografen Saga Sig. Det blir som tidligere år også “Ansikt til ansikt” hvor Morten Krogvold møter kjente kulturpersonligheter for en samtale.

Nytt er også at festivalen starter en dag senere og nå arrangeres fra onsdag til søndag. Den tradisjonelle åpningsparaden vil derfor finne sted onsdag 27. april. Det er fortsatt mulig å få tak i billetter og fullt program finnes på festivalens nettside.

www.nle.no

Årets Fotograf er pressefotografenes egen konkurranse som hvert år premierer det beste bildematerialet som er produsert gjennom året. Konkurransen dekker nå også videojournalistikk og det gis ut tre priser for levende bilder. Her kan du se bidragene som ble kåret til årets beste bilde- og videoproduksjoner:

Årets bilde (over): Espen Rasmussen, VG

Flukten til Europa: Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa. Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss.

Bildetekst: To menn forsøker å få tilbake varmen med varmefolier delt ut av frivillige. De ankom den greske ferieøya Lesbos noen minutter tidligere. Nå ser de to nye gummibåter med flyktninger ankomme øya.

Juryens begrunnelse: Årets bilde har noe ikonisk over seg. Det er en stillferdig fortelling med voldsom kraft, og favner den viktigste og største begivenheten i Europa på lang tid. Vi vil alle huske gummi- båtene som kom i land i 2015. Årets bilde har både kvalitetene til et dramatisk nyhetsbilde og et estetisk maleri. Det er vakkert og vondt. Vi møter ingen ansikter, men to abstrakte skikkelser som kikker utover havet. De blir symboler i et bilde som først og fremst formidler en tilstand. Juryens tale er klar: Årets bilde er et komplett fotografi vi vil fortsette å vende tilbake til.

Årets fotojournalist: Espen Rasmussen, VG

Flukten til Europa: To menn som ankom Lesbos noen minutter tidligere, forsøker å få tilbake vamen med varmefolier delt ut av frivillige mens de ser to nye gummibåter med flyktninger ankomme. Denne dagen kom rundt 40 båter til den greske øya med mer enn 2000 flyktninger.

Juryens begrunnelse: Denne kolleksjonen skal vise bredde i arbeidet til en foto- journalist gjennom et helt år. Her var det ingen reelle konkurrenter. Juryen utbryter: «Denne fotografen må ha jobbet jævlig hardt i fjor». Årets fotojournalist har vært høyt og lavt. Han er tilstede på de store hendelsene i verden, og han leverer på et høyt nivå. Verden er kaotisk, men denne dyktige fotojournalisten evner å rydde opp og skape ro i sine bilder, slik at vi kan se på verden og forstå den.

Årets videojournalist: Anton Ligaarden, frilans

Juryens begrunnelse: Et sjeldent visuelt talent som juryen gleder seg til å følge i framtiden. Årets videojournalist utmerker seg med sterke, filmatiske bilder, samtidig som han forteller engasjerende historier med god struktur. Denne kombinasjonen er sjelden. Han er både sikker og søkende i sitt sprudlende visuelle språk. Han viser det personlige i portrettet av sin bestefar, viser fortellerlyst i Mam´s Angel og gir oss poesi i Sofie.

Nyhet: Paul Sigve Amundsen, frilans, Bergens Tidende

På flukt til Europa: Ibrahim Abdulla (26) fra Sør-Sudan ligger under en trailer i havnebyen Patras, Hellas. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har forsøkt å komme seg om bord i en av ferjene som går til Italia. – Jeg har ingen fremtid i Hellas. Aller helst vil jeg til Frankrike eller Norge, sier sudaneren, som noen måneder tidligere kom sjøveien fra Tyrkia.

Juryens begrunnelse: Ett øye. Et rått bilde der mye står på spill. Vi møter Ibrahim og får et innblikk i livet hans, samtidig symboliserer han den veien inn i Europa som er så vanskelig.

Nyhetsreportasje: Espen Rasmussen, VG

Ebola: Hjelpearbeidere har kjempet mot ebola- viruset siden utbruddet i mai 2014. I løpet av året klarte de å bekjempe viruset ved blant annet å isolere smittede landsbyer, drive helsekampanjer og stenge grense- overganger. I siste liten kom det inter- nasjonale samfunnet på banen med både helsehjelp og økonomisk støtte.

Juryens begrunnelse: Serien er helstøpt. Dette er en ekstremt god skildring av en av de store nyhetshendelsene i 2015. Vi vil berømme fotografen for å dra til ebola- rammede land for å dokumentere. Det er en farlig jobb. Avslutningsbildet er overraskende og vakkert.

Dagligliv i Norge: Stein Jarle Bjørge, Aftenposten

Gravlagt: 16. juli kl. 14.15 ble min far gravlagt i Øyer i Gudbrandsdalen. Min far var mørkredd. Derfor hoiet han alltid før han rundet hushjørnet hjemme. Hvis det var noen på den andre siden som ville skremme han, skremte han dem like gjerne først. Og det slo meg i dag, da vi hadde sunget høyt og grått stille. Da vi senket han ned og la jord over kisten. Han hadde rundet hjørnet for aller siste gang. Jeg tror ingen hørte det, men jeg hoiet litt, jeg. Presten i Øyer har innført en gammel tradisjon om at bygdefolket skal gravlegge bygdas beboere. Etter at vi nærmeste pårørende hadde tatt de første spadeta- kene, ble vi avløst av venner, naboer og bekjente av min far. Sammen dekket vi til graven. Det hele var rart der og da, men jeg tror bygdefolket som stod min far nær, fikk tatt farvel på en fin måte.

Juryens begrunnelse: En personlig og uventet historie. Vi har aldri sett at familien til avdøde selv tar spadetakene i en begravelse. Det gjør at vi stopper opp og dveler ved dette bildet.

Sport: Bjørn Steinar Delebekk, VG

Frispark til å måpe av: Malmö-keeper Johan Wiland kaster seg, men han er for sent ute. Han må se frisparket fra brasilianske Lucas Moura passere hanskene og gå i mål i Champions League-kampen mot Paris Saint-Germain. Den svenske forsvarsmuren med Pa Konate, Franz Brorsson, Rasmus Bengtsson, Jo Inge Berget og Oscar Lewicki er måpende tilskuere, mens målscorer Moura og Zlatan Ibrahimovic ser ballen gå inn. Mange trodde at Ibrahimovic skulle ta frisparket. Han hadde scoret fra samme vinkel før. Men den svenske superstjernen lot brasilianeren overta showet.

Juryens begrunnelse: Vi vil hylle action! Et klassisk scoringsbilde – ballen i nettet, keeperen i lufta, blikkene – det blir ikke fetere enn dette. Det ultimate og avgjørende øyeblikk i en kamp. Et perfekt fotballbilde!

Portrett: Andrea Gjestvang, frilans, Panos pictures

Negin: Negin (15) kom til Norge med familien i 2009. De søkte asyl på bakgrunn av politisk forfølgelse i hjemlandet Iran. Etter nesten fem år i Norge ble familien tvangsreturnert til Iran. De fryktet for livene sine og flyktet til Tyrkia, hvor de nå bor, i påvente av
avgjørelsen fra FN på søknaden om kvoteflyktning-beskyttelse. Det eneste som holder Negin oppe, er svømmingen og drømmen om å delta i OL.

Juryens begrunnelse: Et stemningsfullt portrett. Blikket er gjennomborende. Vi kan merke henne, nærværet hennes, skjørheten hun bærer. Hun puster. Hun har ingen fasade. Det er intenst. Vi ser ikke bare hvordan hun ser ut, vi møter henne som menneske.

Åpen klasse: Stig B. Hansen, Aftenposten

Hårfint: Mennesker har til alle tider og over hele verden formet og klipt hodehår i forskjellige frisyrer. Håret er den delen av kroppen som er lettest å forme og som betyr mye for utseende hos mange. Frisyren har derfor blitt brukt til å uttrykke både personlighet og sosiale roller, og hatt stor betydning i kulturhistorien. Androgen alopeci er det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn. Dette er karakterisert ved økende viker i tinningene og utvikling av måne i bakhodet.

Juryens begrunnelse: Vi har lett etter personlige fotografiske stemmer, og denne skiller seg ut. Fotografen har gjort et modig og konseptuelt grep, og serien fremstår som godt løst.

Klima og miljø: Tore Meek, NTB Scanpix

Når snøen tar liv: Lyset virker fortsatt i bilen som ble klemt sammen mellom to hus da raset gikk i Longyearbyen. To personer omkom og over ti hus ble totalskadet i det voldsomme snøraset som rammet samfunnet på Svalbard.

Juryens begrunnelse: Dette er en stillferdig skildring av en hendelse med tragisk utfall for et lite samfunn. Det er et håndfast bilde på endringer. Vi ser det voldsomme dramaet uten at det er mennesker i bildet.

Dokumentar utland: Espen Rasmussen, VG

Flukten til Europa: Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa. Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss. Jeg fulgte i flyktning- enes fotspor, fra grensen mellom Syria og Tyrkia, til Hellas, Makedonia, Serbia, Kroatia og Slovenia til Tyskland.

Juryens begrunnelse: Vi blir med på en reise gjennom Europa sammen med flyktningene. Et omfattende arbeid av fjorårets viktigste hendelse. Vi kommer tett på, langt unna og får det store bildet. Serien skiller seg klart ut. Dette er foto- grafier på et høyt, internasjonalt nivå.

Dokumentar Norge: Ingun Alette Mæhlum, frilans

Tussøy: Tussøy ligger på yttersiden av Troms og har en håndfull fastboende. Det er stor uenighet om hvor mange innbyggere det er på øya. Noen mener det er fem innbyggere, noen sier det er sju og andre igjen vil hevde de er ni. På femtitallet var folketallet rundt seksti, men gradvis flyttet folk nærmere skole, jobb og en mer praktisk hverdag.
Dette er en dokumentar om de som har valgt å bo på Tussøya.

Juryens begrunnelse: Dette er årets overraskelse. Vi lar oss imponere over fotografer som står i slike langvarige prosjekter. Ofte savner vi samtids- dokumentasjon fra eget land, spesielt i en tid der vi trekkes bort fra bygda og inn til byene. Dette er klassisk reportasjefotografi som dokumenterer norsk kultur og landskap på en grundig måte. Fotografen har turt å holde på sitt eget bildespråk gjennom hele historien. Det er snø og kulde, men vi føler varmen – vi har lyst til å være der. Fotografen er på innsiden, og vi er der med henne.

Nyhetsvideo: Kyrre Lien, frilans / VGTV

Alkeo: Kreftsyke Alkeo (8) har fått en svulst i hodet. Familien dro til Norge og håpet å få opphold, men til tross for den alvorlige sykdommen skal de sendes tilbake til Albania. Til et land hvor helsevesenet beskrives som katastrofalt.

Juryens begrunnelse: Møtet med Alkeo forteller om en aktuell problemstilling, på en måte som umiddelbart griper seeren. Fotografen har fått nærkontakt med gutten som risikerer å bli sendt ut av landet. Han filmer og intervjuer gutten på barnets eget nivå, ikke ovenfra og ned. Det er sterkt å høre barnets egne beskrivelser av frykten for å flytte fra tryggheten han lever i og frykten for å ikke ha et sted å bo. Alkeos ord får lov til å leve uten en forteller- stemme som dominerer. Det er sterkt å bli påminnet om hvor dramatisk situasjonen oppleves for disse barna. Fotografen blir selv en aktør med sitt perspektiv. Elegant og intelligent løst. Foto/redigering/intervju: Kyrre Lien

Videoreportasje: Martin Slottemo Lyngstad / Miriam Lund Knapstad, Aftenposten

Odvar & Molle: Da Odvar Omland ble alene igjen i huset, måtte måltider spises i ensomhet. Det var ingen å dele seng med. Alt føltes tomt, men han bestemte seg: – Jeg skal klare å leve et meningsfylt liv alene i dette huset. Jeg skal lage min mat, besøke min kone og ta henne med på kjøreturer.
Deretter opprettet han en Facebook- profil, der han begynte å dele erfaringer fra sin nye hverdag. Om minnene, savnet og livet videre med en dement kone.

Juryens begrunnelse: Her kommer vi tett på en rørende kjærlighetshistorie som er godt fortalt og vakkert fotografert. En bemerkelsesverdig mann kjemper for å bevare samlivet med sin demente kone. Hans kjærlighet og pågangsmot skildres med humor og varme. En historie som er fortalt en rekke ganger før oppleves likevel som ny og original. Foto/redigering: Martin Slottemo Lyngstad. Journalist: Miriam Lund Knapstad.

Videodokumentar/serie: Julie Lunde Lillesæter/ Julia Dahr / Adam Thomas / Hugh Hartford, Differ Media, NRK

I stormens øye: Den kenyanske småbonden Kisilu og familien hans kjemper i frontlinjen mot klimaendringene. Videodagbøkene deres viser oss konsekvensene av økt tørke, flom og storm: Barn går glipp av skolegang, menn søker til byene for jobb og familie- relasjoner blir satt på prøve. Men Kisilu nekter å gi opp. I stedet tar han på seg en lederrolle og forsøker å bygge et sterkt lokalsamfunn som kan tilpasse seg det nye ekstremværet.

Juryens begrunnelse: Gjennom et tett og nært møte med bonden Kisilu og hans familie, får vi innsikt i og forståelse for en stor, global klimakrise. Et typisk eksempel på en historie som forteller om det store
gjennom det lille. En sterk visuell fortelling hvor bildene bærer historien. Familien er ofre for de globale klimaendringene, men framstilles som sterke og målrettede. Vi blir engasjert i deres kamp for tilværelsen, både på det personlige og globale plan.
Filmatisk vakker og følsom. Regi: Julia Dahr. Produsent: Hugh Hartford. Foto: Julie Lunde Lillesæter. Klipp: Adam Thomas

www.åretsbilde.no

Rasmussen tok andre-plassen i kategorien “Environmental, professional” for sin serie fra byen Enakievo øst i Ukraina, og sikret seg dermed en plass i Best of Show-utstillingen.

Men det var flere norske som utmerket seg i år. Tine Dyrkorn fikk hederlig omtale i kategorien «Deeper Perspective» med det svært personlige prosjektet «Introspection»:

– Etter å ha gått ned mer enn 50 kilo på 18 måneder har jeg endt opp med en mengde overflødig hud. Dette prosjektet har vært en egenstudie og har vært en viktig del av prosessen mot en «ny» kropp. I tillegg har jeg opplevd en selvrealisering, både fysisk og psykisk. Mitt personlige mål er å vise at selv om kroppen (eller huden i dette tilfellet) kanskje ikke er så pen kan man være flott som person uansett. Man kan til og med lage flotte bilder av noe enkelte opplever støtende, forteller Dyrkorn.

Og listen stopper ikke der. Tine Poppes fikk også hederlig omtale med serien “Come Closer”. Prosjektet viser sterke portretter av flyktninger og setter lys på vår asylpolitikk og våre oppfattelse av de som søker tilflukt i landet vårt. Kampanjen var på oppdrag fra Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp, Palestinerleir og Foreningen av Tolvte Januar.

International Photography Awards mottok over 18.000 bidrag fra 104 land. IPA er en søsterorganisasjon til Lucie Foundation, der de tre beste bidragene blir annonsert ved den årlige Lucie Awards‐gallaen. Stiftelsens mål er å hedre de beste fotografene, oppdage nye og fremadstormende talenter og å promotere fotograferingens anerkjennelse.

www.photoawards.com
www.espenrasmussen.com
cargocollective.com/TineDyrkorn
www.tinepoppe.no

Årets festival hadde et bredt spekter av fotografer, som viser at de fotografiske sjangrene flyter mer inn i hverandre enn før.

– Pressefotografene er nasjonens felles hukommelse.

Det startet med kåringen av Årets bilde. Klokken 14 på tirsdag dukket statsminister Jens Stoltenberg opp og satte seg på fremste rad. Han ble tildelt den tradisjonelle “Snill gutt”-prisen for sitt generøse forhold til pressefotografene. Han holdt en innholdsrik tale og snakket om viktigheten med fotojournalistikk og nevnte at det er nasjonens felles hukommelse.
Se årets bilder her.

Hilde Mesics Kleven og Paragon Features vant Karina Jensens Minnefond. Hilde vant for å jobbe videre med sitt prosjekt All the same but different i India. Martin Slottemo Lyngstad, Lars Andreas Ellingsgard Øverli og Aleksander Andersen i Paragon Features for sitt prosjekt Til Ungdommen. Les mer om det rullende reportasjebyrået her.

Før foredragene ble det arrangert en debatt med temaet Bestod norsk pressefotografi den alvorligste prøven noensinne? Blant andre Jan Helin, sjefredaktør i svenske Aftonbladet og Torbjørn Grønning fra Dagbladet diskuterte etikken rundt publisering av bildene de første dagene etter 22. juli. Det ble en løs debatt, de snakket mer om sladding av bilder, enn viktigheten av å velge de riktige bildene. Videre tok det seg kraftig opp når Espen Rasmussen holdt et godt foredrag om sin utstilling Sheroes som nå vises på Nobels Fredsenter. Han har fulgt årets fredsprisvinnere Ellen Johnson Sirleaf og Tawakool Karman.

Den argentinske fotografen Walter Astrada viste sitt prosjekt om kvinner som er ofre for vold – både fra India, Guatemala. Snart får vi se hans bilder fra Norge. India er et mangfoldig land med store klasseskiller. I enkelte klasser ønsker familiene kun å få gutter, ikke jenter. Derfor er det i mange distrikter et stort underskudd av kvinner. Til tross for at regjeringen har forsøkt å gripe inn og det faktum at selektiv aborte er ulovlig er det fortsatt et stort problem. Siden 1980 er det cirka 40 millioner kvinner som er savnet, grunnet omsorgssvikt, abort eller mord.

Antoine D’Agata viste ærlige, mørke og sensuelle skildringer av mennesker. Kombinert med enkelte fotografier av bygninger, hvor man lurer på hva som skjuler seg bak akkurat disse vinduene med lite innsyn. Antoine fikk mange spørsmål fra salen. Noen var provoserte. Han holdt seg rolig og viste hva han skulle komme tilbake med. Bildene ble vist med rytmisk musikk som gjorde hele opplevelsen enda mer intens.

Multimediapresentasjonen ligger også på mediastorm.com.

JAPAN. 2004. © Antoine D’Agata/Magnum Photos

Videre på fredagskvelden var det Darcy Padilla og Anastasia Taylor-Lind. Førstnevnte holdt et fyldig foredrag om en familie hun har dekket i 18 år, med et enormt bildemateriale, tekster som hun har skrevet underveis og noen videoer. The Julie Project startet når Darcy var 26 år. Dette var det desidert lengste foredraget på Dok12, hvor selv publikum fikk en overdose. En visuell overdose. Til tross er dette en veldig viktig hisorie som trenger å bli videreformidlet. Mange i salen ble tydelig berørt.

Liz Hingley viste tre prosjekter, et av dem var Under Gods: Stories from Soho Road. Liz vokste opp som datter av to prester i Birmingham, en av Storbritannias mest flerkulturelle byer med over 90 forskjellige nasjonaliteter. Som ung var hun den eneste hvite i barnehagen, spiste indiske kaker på venners bursdagsfeiringer og deltok på en rekke religiøse høytider i byen. Fra 2007 til 2009 gikk hun inn i familier som praktiserte forsjellige religioner – kun i gaten Soho Road. I dag studerer hun sosialantropologi for å kunne fordype seg i temaene hun fotograferer. Serien er stramt redigert med mange poetiske bilder av en verden mange av oss ikke kjenner til.

Lynsey Addario, har både blitt kidnappet i Irak, holdt som gissel i Libya og risikert livet og jobben for å vise de ekte historiene. Addario viste prosjektet Veiled Rebellion, som viser livet til afgahanske kvinner i et mannsdominert samfunn. Hun er aktuell med utstilling på Nobels Fredsenter i Oslo.

Cannon Street Baptist’s baptism © Liz Hingley

The Jesus Army community house dining room © Liz Hingley

Fra serien Veiled Rebellion © Lynsey Addario

Fra serien Veiled Rebellion © Lynsey Addario

Vinnerbildet til Tommy Ellingsen, Stavanger Aftenblad, pekte seg fort ut som det beste pressebildet fra 2011. Ole Paus åpnet arrangementet på Litteraturhuset i Oslo i går med “Mitt lille land”, deretter ble statsminister Jens Stoltenberg tildelt Pressefotografenes Klubbs “Snill gutt”-statuett. Prisen deles ut til “gutter” – og jenter – som samarbeider og stiller seg til rådighet for pressen på en måte som gjør pressefotografene jobb lettere.

– Bilder er makt, hvis dere husker det skal jeg fortsette å være “snill gutt”, sa statsministeren i sin takketale.

I kveld er det duket for foredrag av Sami Siva og Jocelyn Bain Hogg. Debatten går ut så programmet kl 18 starter med bildeforedragene.

Jocelyn Bain Hogg startet å fotografere mote før han beveget seg over til dokumentar. Hans første bok ”The Firm” skildret tett på menneskene i Londons underverden. Hans andre bok, ”Idols + Belivers” skildrer kjendisdyrkingen. Han jobber for tiden med prosjektet ” Tired of London, tired of life”, som handler om unge menneskers liv i den engelske hovedstaden.

Sami Siva har blant annet fotografert maoistiske opprørere i India og økonomiske nedgangstider på Wall Street. Han er en fotograf som særlig er opptatt av å være til stede i miljøene der hans motiver hører hjemme. Han har hatt flere separatutstillinger.

Dok12 er utsolgt. Fint for festivalen, værre for de som kunne ønske å få med seg foredragene, men som ikke har festivalpass. Men det er alltid noen ledige plasser og billetter til enkeltforestillingene selges i døra like før foredraget starter.

Fotojournalisten.no har gjort et omfattende intervju med Walter Astrada som viste bilder og fortalte om sine prosjekter i går. Les Jo Straubes intervju her.

Den faste fotofestivalen DOK 12 vokser seg større og får stadig mer oppmerksomhet også internasjonalt. Det er sjuende gang Pressefotografenes klubb, i tett samarbeid med Fritt Ord og Norsk Journalistlag, arrangerer fotofestival i Oslo. Det blir også i år foredrag, workshop og faglige debatter på Litteraturhuset i Oslo.

De fleste navnene er klare. På Dok 12, som arrangeres 22.-25. februar på Litteraturhuset i Oslo, vil følgende fotografer være på plass:

Darcy Padilla

Anastacia Taylor-Lind

Jocelyn Bain-Hogg

Liz Hingley

Sami Siva

Antoine D’Agata

La Toya Ruby Frazier

Espen Rasmussen

Du kan lese mer om fotografene på Fotojournalisten.no.

Terrorangrepene 22. juli vil ha en naturlig plass under DOK 12. Fotojournalistene var tettest på begivenhetene bortsett fra redningsmannskaper og politi. Årets arrangement vil vise den brede fotodokumentasjonen av terrorangrepet. Det planlegges også en utstilling av bilder fra 22. juli, og Pressefotografenes klubb har satt av stor plass til dette viktige temaet i boka med årets beste bilder.

DOK12 åpner med Årets Bilde-kåring 22.februar kl 1400. Dette arrangementet er åpent for alle og gratis. Under festivalen vil det også bli debatter i samarbeid med NJ. Det kan også hende det blir flere fotografer programmet, men disse avtalene er ikke klare ennå.

Salg av festivalpass starter  20.desember på Fotojournalisten.no.

– Det var mye venting, årets fredsprisvinnere er opptatte kvinner. Jeg måtte bare henge meg på når anledningen var der, forteller Espen Rasmussen som har fulgt Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakkol Karman fra Jemen i ca en uke hver. Rasmussen er til daglig bilderedaktør i VG, men er bedre kjent som en dyktig og prisbelønnet fotojournalist. Nobels fredssenter har nemlig fått øynene opp for norske fotografer når de hvert år engasjerer en fotograf til å fotografere prisvinneren – eller vinnerne.

– Vi har en rekke dyktige norske fotografer som det også er lett å samarbeide med, sier direktør Bente Erichsen ved fredssenteret. Norske fotografer har beina på jorda og stiller ikke krav som er umulig å innfri innenfor de økonomiske rammer man har til rådighet.

Årets fredsprisutstilling vises i fredssenterets andre etasje siden utstillingen “Transit” fremdeles vises i hovedsalen nede. Det betyr at Espen Rasmussens bilder ikke kommer like godt til sin rett som ved de seks foregående fredsprisutstillingene – fotografert av blant annet Jonas Bendiksen, Linda Nesfeldt og Anton Corbijn. På den annen side er ikke dette en ren fotoutstilling, men en “opplevelsesutstilling” bygd på fotografier, tekster, lydklipp og video.

Espen Rasmussen foretrekker å jobb med 28 mm vidvinkel, denne gangen har han også benyttet en 50 mm til portretter av prisvinnerne og til videointervjuer.

Utstillingen “Transit” er en stor utstilling om fredsprisvinneren og humanisten Fridtjof Nansen og mennesker på flukt i dag.

Gjennom fotograf Espen Rasmussens bilder og tekster, får publikum nære møter med flyktninger i flere deler av verden. I seks år har Rasmussen reist motsatt vei av de andre fotografene, bort fra krigene, dit mennesker på flukt søker beskyttelse.

Nansen fikk Nobels fredspris for sin banebrytende innsats for flyktninger etter første verdenskrig, for hjemsendelse av krigsfanger og hjelp til sultrammede. En stor del av utstillingen er derfor viet Fridtjof Nansen. Her fortelles historien om hans humanitære arbeid, Nansens egne fotografier, fredsprismedaljen og diplomet, kamera og et utvalg av hans dagbøker er stilt ut.

Transit er Nobels Fredssenter største satsing i år og utstillingen markerer at det er 150 år siden Nansens fødsel.