Anastasia Rudenko tok turen fra Russland hvor hun jobber som fotograf. Da hun var liten var hun både fasinert av malerier og matematikk, en noe uvanlig kombinasjon, og endte opp med en grad i matematikk. Men fotografiet virket fristende og hun gikk videre og utdannet seg så til fotograf. Nå jobber hun med fotografi i et land som på flere måter skiller seg fra Norge.

– Jeg ønsker å jobbe som fotograf i Russland, men pressen står ikke like fritt som her i Norge til å videreformidle sine historier, forteller hun. – Det er derfor et veldig lite marked for fotografer som meg selv. Jeg kjenner flere som tilbyr bildene sine gratis, og det er også mange dyktige fotografer som gir opp og jobber som bryllupsfotografer isteden.

– Betegner du deg som fotojournalist?

– Nei, jeg er nok ikke en fotojournalist. Jeg jobber ikke direkte med nyheter, jeg er mer opptatt av å dokumentere de overordnede temaene i samfunnet. Jeg jobber derfor med prosjekter fremfor enkelthendelser.

Rudenko ble først lagt merke til da hun startet med et prosjekt relatert til hennes egen oppvekst. I prosjektet Family forsøkte hun å dokumentere vold i nære relasjoner, noe som skule vise seg å være mer tabubelagt enn forventet.

– Mange av disse bildene har ikke vært vist i Russland. Flere av mine prosjekter passer ikke inn med hvordan vi russere ønsker å se oss selv. Family-prosjektet ble en gang publisert i en engelsk utgave av en russisk avis, men ikke i den russiske versjonen. Det ble stilt spørsmål ved hvorfor serien kun passet i den engelske versjonen, hvorpå svaret vi fikk var at det var en gammel historie som hadde vært publisert tidligere, noe som ikke stemte.

På tross av et komplisert medielandskap har hun fortsatt å fotografere temaer som står henne nært. I prosjektet Paradise har hun blant annet besøkt en liten landsby hvor hvor hun har fulgt tre sentere for mennesker med hjerneskader og mentale problemer.

– Jeg har en bror som fikk en hjerneinfeksjon for snart tyve år siden og Paradise har derfor vært en måte for meg å jobbe med denne problematikken.

– I serien skaper du et nærmest eventyrlig univers, hva tenker du om det?

– Jeg ønsker å vise en vakker verden og som tittelen også insinuerer har det en religiøs konnotasjon. Det er bedre for dem å bo på landsbygda fordi de da er mindre eksponert for folk i byen, som ikke vet hvordan de skal reagere i deres nærvær.

– Er din intensjon med å lage idylliske bilder en måte å eksponere folk for denne problemstillingen?

– Jeg ønsker både at bildene skal være idylliske fordi det får folk til å se på bildene. Men det er også fordi jeg ikke har tilgang nok til å kunne ta bilder av de mer kritiske temaene. Jeg måtte jobbe hardt for å få noen timer hvor jeg kunne komme på besøk å fotografere. Og det er også grunnen til at alle i bildene har pyntet seg, fordi de viste at jeg skulle komme på besøk. Derfor ender jeg oftere med å vise hvor flotte de er.

– Men du har et ønske om å formidle de mer komplekse sidene av denne problematikken?

– Jeg ønsker å vise den mer komplekse siden av temaet, men det handler om tilgang. Men jeg frykter også at hvis man viser kun de problematiske sidene så vil ikke folk ta stilling til bildene, avslutter Anastasia.

www.anastasiarudenko.com

Årets festival følger Terje Bringedals tidligere idé med å ha minst 50% kvinner, og gjerne fra land vi ikke så ofte se fotografer fra. Denne gang kommer de seks fotografene fra Kazakstan, Azerbajdsjan, Peru, Mexico, Irak og Skrova, fotografer som i følge Bringedal snart er i den ypperste verdensklasse.

Fokus på festivalen er å skape inspirasjon og vise betydningen av god fotografi. Vi spurte primus motor om hva han ville trekke frem fra årets program.

– Jeg vil nevne Rena Effendi som har vunnet flere priser i World Press Photo og som i senere tid har gjort flere dokumentarer for National Geographic. Og Anastasia Rudenko, utdannet matematiker men skiftet til fotografi. Hun mottok Russlands Kunststipend, Canon Female Photojournalist 20015.

Videre kommer Danielle Villasana, hun er en dokumentarfotograf som fokuserer på kjønn, identitet, sosial politikk og helse. Hun har jobbet i Peru de senere år men flytter i disse dager til Ghana. Hun ble tildelt Magnum Foundation Inge Morath Pris for 2015.

Ghaith Abdul-Ahad gikk fra å være arkitektstudent, og ha sneket seg unna innkalling til Saddams hær, til å begynne å ta bilder av det han så. Nå er han korrespondent for Guardian og har dekket konfliktene i Midt-Østen de siste ti årene som journalist, fotograf og videoreporter. Han var blant annet en av de første til å se IS-bevegelsens frammarsj. Han har både reist med, og blitt arrestert av, Taliban to ganger, sittet i husarrest under Libya-krigen, fulgt shia-militsen i Irak, dekket Syria-konflikten en rekke ganger, og kommer nå rett fra krigen i Jemen.

En annen spennende fotograf er Yael Martinez som kommer fra et fattig fjellområde i Mexico, og som med sterk fasinasjon for foto dro til Oaxaca hvor Mary Ellen Mark holdt sin årlige workshop. Hun tok seg av ham, hjalp ham med kamera og opplæring, og han kom tilbake til henne gjennom flere år. Han er nå et stort talent i meksikansk fotografi.  Da jeg møtte Mary Ellen Mark i Mexico, kun et par måneder før hun døde,  ba hun meg hjelpe ham videre, blant annet med en nominasjon til World Press Photo Master Class i Latin-Amerika.

Fra Norge kommer Eivind H. Natvig, som er en av skandinavias mest spennende fotografer, med stor annerkjennelse og oppmerksomhet utenlands. Det er mange år siden han har vist sine arbeider sørpå.

Så svaret på spørsmålet om hvem jeg vil trekke frem er – vel – alle.

– Med tanke på all nedskjæringen som finner sted i redaksjonene, hvilken rolle har dokumentarfestivalen i dag?

– Festivalen setter fokus på gode fotografier og betydningen av gode historier. Dokumentarfotografiet vil alltid holde seg sterkt hvis fotografene opprettholder den høye kvaliteten. Det vil alltid publiseres gode fotografier i mange forskjellige kanaler.  Festivalen bør inspirere til å gå ut å ta de gode bildene, de gode som kan stå alene, så gode at du vil henge dem på veggen, ikke bare vise dem på iPhonen.

– Hva er dine tanker rundt kvaliteten på dagens dokumentarfotografi?

– Den har vært høy i mange år, toppene er veldig bra, mens resten kunne vært bedre. Studentene som har kommet ut fra Bilder Nordic og Fotojournalistutdanningen på HiOA i Oslo har hevet den totale kvaliteten. Spesielt har Per Anders Rosenkvist og Bernt Eide på Høgskolen gjort en formidabel jobb gjennom flere år, det samme har Marcus Bleasdale på Bilder Nordic gjort. Rosenkvist og Eide har foret norsk fotografi med strålende fotografer som vi vil ha glede av i manga mange år. De kommer ut sultne, søkende og med en kreativ ballast som også er smittsom i de redaksjoner de beveger seg, og det trengs. Det finns veldig få bildesjefer og fotoledere som klarer å inspirere sine ansatte, skjønt fotografene burde vel klare dette selv.

– Det går rykter om at dette blir siste gang du arrangerer festivalen. Hvorfor setter du strek?

– Vel, jeg startet Dok i 2005 sammen med Per Anders Rosenkvist og etter hvert med Pressefotografenes Klubb. De siste fire årene har jeg arrangert helt alene, og da mener jeg det bokstavelig talt alene; all jobb, booking, program, alle reiser, hotell, finans og så videre. Etter å ha fått vel 80 av verdens beste fotografer hit til Oslo så føler jeg at jeg har gjort mitt. De siste årene har jeg brukt egne midler og ferier for å arrangere så jeg jeg tenker nå å bruke tiden på noe annet. Som for eksempel andre fotoarrangementer, enkeltstående arrangement med verdensstjerner slik jeg hadde med Sally Mann og Nan Goldin. Jeg samarbeider også med Eugene Richards om et prosjekt i USA for tiden.

Men lidenskapen og hobbyen som skaffet meg fast jobb som fotograf i 1972 er ikke lett å bare hoppe av. Og så er jeg jo bare 64 år, så det er godt med tid til mye annet innen foto. I denne omgang føler jeg meg fornøyd med å ha hentet inspirasjonskilder  til alle festivaldeltagere siden 2005.

Og husk at alle kan ta et godt bilde, kun få kan ta et godt fotografi.

Dokfoto arrangeres på Litteraturhuset i Oslo 5. – 6. februar. Billetter kjøpes vi festivalens nettside.

www.dokfoto.no

På fredag står Espen Rasmussen, Sim Chi Yin og Harald Henden på plakaten, mens Tanya Habjouqa, Laura El-Tantawy og Eugene Richards presenterer sine arbeider på lørdagen. Arrangementet finner sted på Litteraturhuset i Oslo og det er kun lagt ut 200 billetter til hver dag.

Euguene Richards vil også signere bøker på Tronsmo Bokhandel på lørdag klokken 14.00.

www.dokfoto.no

Dokfoto2014 arrangeres på Litteraturhuset i Oslo 23.-25.januar med en rekke foredrag av fotografer i verdensklasse. Verd å merke seg er at det denne gang er en overvekt av kvinnelige fotografer, fem av sju, og arrangøren er spesielt stolt av å få besøk av Newsha Tavakolian fra Iran.

Her er høydepunkter fra programmet:

NEWSHA TAVAKOLIAN: 
Newsha Tavakolian er iransk, selvlært fotograf og har dekket Iran for Polaris Images siden 2001, samt jobbet som frilanser for The Times siden 2004. Hun er spesielt kjent for å fokusere på kvinners situasjoner i sine arbeider og har vært medlem i Rawiya womens photography collective. Tavakolian begynte tidlig, allerede seksten år gammel jobbet hun profesjonelt i iransk presse. Hun har arbeidet i flere refomistiske-dagsaviser, alle er siden blitt forbudt. I en alder av tjueen jobbet hun internasjonalt og har dekket kriger, naturkatastrofer og gjort dokumentarprosjekter i store deler av midtøsten. Hennes arbeid er publisert i Time, Newsweek, Stern, New York Times og National Geographic for å nevne noen. Newsha ble nylig engasjert av Qatar Foundation for å reise rundt i verden i tre måneder for å lage en bok om utdanning som skal publiseres i mars 2014 på vegne av WISE.Newsha er innkjøpt av bla The British Museum, The Victoria & Albert Museum og Boston Museum of Fine Art.

https://www.facebook.com/pages/Newsha-Tavakolian-Photography/440265656043589

MARIELLA FURRER: Mariella Furrer er sveitsisk-libanesisk, født i Beirut og har bodd i Afrika hele livet. Hun har som frilans fotojournalist med base i Kenya dekket Afrika, samt arbeidet med historier i Europa, Midtøsten og Asia. Hennes arbeider har vært publisert i de fleste store magasiner slik som Time, Newsweek, Life og New York Times, blant flere.
De ti siste årene har Furrer dokumentert seksuelle overgrep mot barn i sør afrika gjennom fotografier, intervjuer, dagbøker og kunst. Dette arbeidet har vært publisert flere steder og ble i november 2013 gitt ut som bok. I boken My piece of sky : Stories of child sexual abuse tar hun for seg alt fra hvordan overgrepene har påvirket de overlevende og familiene, til effektene det har hatt på de lokale hjelpearbeiderne, politiet og samfunnet som helhet. Hun går også langt i tilby innsikt i bakgrunnen til overgriperene og hvordan deres opplevelser i barndommen kan ha ledet dem mot å forgripe seg på barn.

www.mariellafurrer.com 

ILVY NJIOKIKTJIEN OG ELLES VAN GELDER: Ilvy Njiokiktjien er frilans fotograf og multimediajournalist og har sammen med journalist Elles Van Gelder laget multimediaen Afrikaner Blood om gruppen Kommandokorps, der hvite tenåringer i Sør-Afrika lærer å forsvare seg selv mot kriminalitet og at fienden deres er sorte Sør-Afrikanere.
De vant førsteprisen i Pictures of The Year International i 2012 for denne multimediaen og World Press Photo.

Ilvy Njiokiktjien arbeider som nyhet- og dokumentarfotograf og dekker aktuelle hendelser samt samfunnsmessige forhold i flere deler av verden, men med et hovedfokus på Afrika. Elles Van Gelder er utenrikskorrespondent med base i Johannesburg, Sør-Afrika. Hun er både skrivende, radio- og videojournalist.

www.imagesbyilvy.com

PETER DENCH: Peter Dench har i over et tiår dokumentert England på sin egen underfundige måte. Ved å bryte ned historiene tematisk, som i drinkUK og loveUK presenterer han ulike blikk på kulturer i sitt eget hjemland med en god dose humor. Han er er representert av bildebyrået Getty Images og jobber hovedsakelig redaksjonelt, samt reklame og portrett. Dench har jobbet i over femti land, men konsentrerer seg om England. Han har også tilbragt femten måneder med å dokumentere Football´s hidden story om betydningen av sport i ulike omstendigheter, på oppdrag fra FIFA.

www.peterdench.com

MARY F. CALVERT: Mary F. Calvert er prisvinnende fotograf med base i Washington som arbeidet elleve år i The Washington Times før hun ble frilanser. I tillegg til å dekke politikk og det hvite hus har hun gjort flere store prosjekter verden over. Hun har i stor grad fokusert på å dokumentere kvinners kamp for menneskerettigheter og har motatt flere priser for arbeidene sine. Prosjektet Lost Daughters : sex – selection in India mottok Robert F. Kennedy Journalism Award in International Photography i 2008. I 2010 mottok hun stipend fra The white House News Photographers Association Project for å dokumentere hvordan voldtekt brukes som våpen i krig i den demokratiske republikk Kongo, noe som resulterte i at prosjektet ble finalist i Pulitzer Prize in feature photography samme år.

www.maryfcalvert.com

KADIR VAN LOHUIZEN: Kadir Van Lohuizen er en internasjonalt annerkjent fotojournalist og co-founder og medlem av bildebyrået NOOR.
Han har nylig fullført prosjektet Via PanAm, en visuell undersøkelse av migrasjon i Amerika. Han fulgte i tolv måneder Pan American High Way og har produsert et sosial-dokumentarisk multi-media prosjekt som har resultert i en iApp for iPad.
Van Lohuizen er opprinnelig seiler og drev et hospits for hjemløse og rusmisbrukere i Holland før han i 1988 begynte å jobbe som frilans fotojournalist. Han begynte med å dekke Intifada og i de følgende årene arbeidet han i ulike konfliktområder i Afrika, som Angola, Sierra Leone, Mozambique, Liberia og den demokratiske republikk Kongo. Siden dengang har han dokumentert sosiale tema over hele verden og har mottatt flere priser for sine arbeider.
Blant de mest kjente er prosjektet om de syv verdens-elvene og dagliglivet langs disse, samt prosjektet om diamantindustrien i Kongo.

www.noorimages.com/photographer/lohuizen/

Billettsalget er allerede i gang. Festivalen er sponset av Fritt Ord.

www.dokfoto.no

På gjestelisten står blant annet den sveitsisk-libanesiske fotografen Mariella Furrer. De siste ti årene har hun dokumentert seksuelle overgrep mot barn i Sør-Afrika gjennom fotografier, intervjuer, dagbøker og kunst. Iranske Newsha Tavakolian jobbet seg opp som fotograf i iransk presse fra hun var 16 år gammel. I dag reiser hun verden rundt som dokumentarfotograf, med fokus på kvinners kår.

Amerikanske Mary F. Calvert dokumenterer kvinnenes kamp for menneskerettigheter, blant annet gjennom å tema voldtekt som våpen i krig, mens fotojournaliststudenten Sara Naomi Lewkowizcm ved Ohio University, høster priser og gode omtaler for sin dokumentasjon av vold i hjemmet. Begge besøker festivalen i januar.

Sammen med disse kvinnene kommer også Kadir Van Lohuizen og Peter Dench til Litteraturhuset i Oslo.

Festivalen er 23.–25. januar 2014 og du kan allerede nå sikre deg billetter.

www.dokfoto.no