Pressefotografiets spiller en viktig rolle i dagspressen, og på tross av krympende busjetter publiseres det fortsatt mye god fotografi i landets medier. Konkurransen Årets Bilde arrangeres av pressefotografenes egen klubb og viser det beste som har blitt publisert i landets aviser i i foregående år.

Helt til topps i årets konkurranse gikk Aleksander Nordahl (DN) med sin hverdagsskildring fra Øst-Aleppo. Bildet vant også kategorien Nyhetsbilde Utland og juryen forteller dette om vinnerbildet:

– Årets bilde er preget av en stille dramatikk, der dagliglivet går videre mellom ruinene. Bildet forteller om et folk som for få år siden opplevde et høyt velstandsnivå. Siden ble alt kaos. Fotografen har evnet å manøvrere i dette kaoset, å fange et tidsbilde av en situasjon som likevel oppleves så gjenkjennelig. Tre pent kledde mennesker står foran en port, med veske og handleposer. Rundt dem er alt i oppløsning. Bildet bæres av kontrastene, både visuelt og symbolsk. Det er intuitivt, sykt og svært sterkt. Årets beste bilde er likevel fylt av en utrolig verdighet.

Det er totalt sett god spredning på årets bidrag og det er mange sterke vinnere, men i følge juryen skorter det paradoksalt på spesielt ett felt:

–  Like godt sto det ikke til med nyhetsdekningen fra vårt eget land. Klassen «Nyhetsreportasje Norge» var i årets konkurranse veldig, veldig svak. Er nyhetsfoto et forsømt kapittel i norske medier? Vi håper virkelig ikke det. Må vi begynne å kalle det «aktualitetsfoto»? Det håper vi heller ikke. Vi vil utfordre fotografene til også å ta gode bilder av det som foregår rundt dem. De har et eget og særskilt ansvar for å dokumentere de små nyhetene i hverdagen. De er stadig flinkere til å igangsette store prosjekter og bakgrunnshistorier, men er lite tilstede når hendelser skjer. Fotografer bør gjøre seg tanker om hvordan de selv bidrar til aktuelle nyhetsbilder. Vi trenger ikke bilder av folk som snakker om noe, men av det nyheten handler om. Vi må finne kontekst, gå konseptuelt til verks, fotografere dem det berører.

Det er paradoksalt at det i pressefotografiets egen konkurranse er hverdagsbildene fra vårt eget land som er svakest. Om det er mangelen på ressurser i redaksjonene som er grunnen skal vi ikke spekulere i, men det var uansett et imponerende bidrag som Line Ørnes Søndergaard fra Klassekampen vant kategorien “Hverdagsnyheter fra Norge” med.

Samtlige vinnerbilder kan du se i galleriet under, for å se årets videovinnere kan du besøke Årets Bildes-konkurransens egen hjemmeside.

www.åretsbilde.no

Årets Fotograf er pressefotografenes egen konkurranse som hvert år premierer det beste bildematerialet som er produsert gjennom året. Konkurransen dekker nå også videojournalistikk og det gis ut tre priser for levende bilder. Her kan du se bidragene som ble kåret til årets beste bilde- og videoproduksjoner:

Årets bilde (over): Espen Rasmussen, VG

Flukten til Europa: Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa. Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss.

Bildetekst: To menn forsøker å få tilbake varmen med varmefolier delt ut av frivillige. De ankom den greske ferieøya Lesbos noen minutter tidligere. Nå ser de to nye gummibåter med flyktninger ankomme øya.

Juryens begrunnelse: Årets bilde har noe ikonisk over seg. Det er en stillferdig fortelling med voldsom kraft, og favner den viktigste og største begivenheten i Europa på lang tid. Vi vil alle huske gummi- båtene som kom i land i 2015. Årets bilde har både kvalitetene til et dramatisk nyhetsbilde og et estetisk maleri. Det er vakkert og vondt. Vi møter ingen ansikter, men to abstrakte skikkelser som kikker utover havet. De blir symboler i et bilde som først og fremst formidler en tilstand. Juryens tale er klar: Årets bilde er et komplett fotografi vi vil fortsette å vende tilbake til.

Årets fotojournalist: Espen Rasmussen, VG

Flukten til Europa: To menn som ankom Lesbos noen minutter tidligere, forsøker å få tilbake vamen med varmefolier delt ut av frivillige mens de ser to nye gummibåter med flyktninger ankomme. Denne dagen kom rundt 40 båter til den greske øya med mer enn 2000 flyktninger.

Juryens begrunnelse: Denne kolleksjonen skal vise bredde i arbeidet til en foto- journalist gjennom et helt år. Her var det ingen reelle konkurrenter. Juryen utbryter: «Denne fotografen må ha jobbet jævlig hardt i fjor». Årets fotojournalist har vært høyt og lavt. Han er tilstede på de store hendelsene i verden, og han leverer på et høyt nivå. Verden er kaotisk, men denne dyktige fotojournalisten evner å rydde opp og skape ro i sine bilder, slik at vi kan se på verden og forstå den.

Årets videojournalist: Anton Ligaarden, frilans

Juryens begrunnelse: Et sjeldent visuelt talent som juryen gleder seg til å følge i framtiden. Årets videojournalist utmerker seg med sterke, filmatiske bilder, samtidig som han forteller engasjerende historier med god struktur. Denne kombinasjonen er sjelden. Han er både sikker og søkende i sitt sprudlende visuelle språk. Han viser det personlige i portrettet av sin bestefar, viser fortellerlyst i Mam´s Angel og gir oss poesi i Sofie.

Nyhet: Paul Sigve Amundsen, frilans, Bergens Tidende

På flukt til Europa: Ibrahim Abdulla (26) fra Sør-Sudan ligger under en trailer i havnebyen Patras, Hellas. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har forsøkt å komme seg om bord i en av ferjene som går til Italia. – Jeg har ingen fremtid i Hellas. Aller helst vil jeg til Frankrike eller Norge, sier sudaneren, som noen måneder tidligere kom sjøveien fra Tyrkia.

Juryens begrunnelse: Ett øye. Et rått bilde der mye står på spill. Vi møter Ibrahim og får et innblikk i livet hans, samtidig symboliserer han den veien inn i Europa som er så vanskelig.

Nyhetsreportasje: Espen Rasmussen, VG

Ebola: Hjelpearbeidere har kjempet mot ebola- viruset siden utbruddet i mai 2014. I løpet av året klarte de å bekjempe viruset ved blant annet å isolere smittede landsbyer, drive helsekampanjer og stenge grense- overganger. I siste liten kom det inter- nasjonale samfunnet på banen med både helsehjelp og økonomisk støtte.

Juryens begrunnelse: Serien er helstøpt. Dette er en ekstremt god skildring av en av de store nyhetshendelsene i 2015. Vi vil berømme fotografen for å dra til ebola- rammede land for å dokumentere. Det er en farlig jobb. Avslutningsbildet er overraskende og vakkert.

Dagligliv i Norge: Stein Jarle Bjørge, Aftenposten

Gravlagt: 16. juli kl. 14.15 ble min far gravlagt i Øyer i Gudbrandsdalen. Min far var mørkredd. Derfor hoiet han alltid før han rundet hushjørnet hjemme. Hvis det var noen på den andre siden som ville skremme han, skremte han dem like gjerne først. Og det slo meg i dag, da vi hadde sunget høyt og grått stille. Da vi senket han ned og la jord over kisten. Han hadde rundet hjørnet for aller siste gang. Jeg tror ingen hørte det, men jeg hoiet litt, jeg. Presten i Øyer har innført en gammel tradisjon om at bygdefolket skal gravlegge bygdas beboere. Etter at vi nærmeste pårørende hadde tatt de første spadeta- kene, ble vi avløst av venner, naboer og bekjente av min far. Sammen dekket vi til graven. Det hele var rart der og da, men jeg tror bygdefolket som stod min far nær, fikk tatt farvel på en fin måte.

Juryens begrunnelse: En personlig og uventet historie. Vi har aldri sett at familien til avdøde selv tar spadetakene i en begravelse. Det gjør at vi stopper opp og dveler ved dette bildet.

Sport: Bjørn Steinar Delebekk, VG

Frispark til å måpe av: Malmö-keeper Johan Wiland kaster seg, men han er for sent ute. Han må se frisparket fra brasilianske Lucas Moura passere hanskene og gå i mål i Champions League-kampen mot Paris Saint-Germain. Den svenske forsvarsmuren med Pa Konate, Franz Brorsson, Rasmus Bengtsson, Jo Inge Berget og Oscar Lewicki er måpende tilskuere, mens målscorer Moura og Zlatan Ibrahimovic ser ballen gå inn. Mange trodde at Ibrahimovic skulle ta frisparket. Han hadde scoret fra samme vinkel før. Men den svenske superstjernen lot brasilianeren overta showet.

Juryens begrunnelse: Vi vil hylle action! Et klassisk scoringsbilde – ballen i nettet, keeperen i lufta, blikkene – det blir ikke fetere enn dette. Det ultimate og avgjørende øyeblikk i en kamp. Et perfekt fotballbilde!

Portrett: Andrea Gjestvang, frilans, Panos pictures

Negin: Negin (15) kom til Norge med familien i 2009. De søkte asyl på bakgrunn av politisk forfølgelse i hjemlandet Iran. Etter nesten fem år i Norge ble familien tvangsreturnert til Iran. De fryktet for livene sine og flyktet til Tyrkia, hvor de nå bor, i påvente av
avgjørelsen fra FN på søknaden om kvoteflyktning-beskyttelse. Det eneste som holder Negin oppe, er svømmingen og drømmen om å delta i OL.

Juryens begrunnelse: Et stemningsfullt portrett. Blikket er gjennomborende. Vi kan merke henne, nærværet hennes, skjørheten hun bærer. Hun puster. Hun har ingen fasade. Det er intenst. Vi ser ikke bare hvordan hun ser ut, vi møter henne som menneske.

Åpen klasse: Stig B. Hansen, Aftenposten

Hårfint: Mennesker har til alle tider og over hele verden formet og klipt hodehår i forskjellige frisyrer. Håret er den delen av kroppen som er lettest å forme og som betyr mye for utseende hos mange. Frisyren har derfor blitt brukt til å uttrykke både personlighet og sosiale roller, og hatt stor betydning i kulturhistorien. Androgen alopeci er det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn. Dette er karakterisert ved økende viker i tinningene og utvikling av måne i bakhodet.

Juryens begrunnelse: Vi har lett etter personlige fotografiske stemmer, og denne skiller seg ut. Fotografen har gjort et modig og konseptuelt grep, og serien fremstår som godt løst.

Klima og miljø: Tore Meek, NTB Scanpix

Når snøen tar liv: Lyset virker fortsatt i bilen som ble klemt sammen mellom to hus da raset gikk i Longyearbyen. To personer omkom og over ti hus ble totalskadet i det voldsomme snøraset som rammet samfunnet på Svalbard.

Juryens begrunnelse: Dette er en stillferdig skildring av en hendelse med tragisk utfall for et lite samfunn. Det er et håndfast bilde på endringer. Vi ser det voldsomme dramaet uten at det er mennesker i bildet.

Dokumentar utland: Espen Rasmussen, VG

Flukten til Europa: Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa. Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss. Jeg fulgte i flyktning- enes fotspor, fra grensen mellom Syria og Tyrkia, til Hellas, Makedonia, Serbia, Kroatia og Slovenia til Tyskland.

Juryens begrunnelse: Vi blir med på en reise gjennom Europa sammen med flyktningene. Et omfattende arbeid av fjorårets viktigste hendelse. Vi kommer tett på, langt unna og får det store bildet. Serien skiller seg klart ut. Dette er foto- grafier på et høyt, internasjonalt nivå.

Dokumentar Norge: Ingun Alette Mæhlum, frilans

Tussøy: Tussøy ligger på yttersiden av Troms og har en håndfull fastboende. Det er stor uenighet om hvor mange innbyggere det er på øya. Noen mener det er fem innbyggere, noen sier det er sju og andre igjen vil hevde de er ni. På femtitallet var folketallet rundt seksti, men gradvis flyttet folk nærmere skole, jobb og en mer praktisk hverdag.
Dette er en dokumentar om de som har valgt å bo på Tussøya.

Juryens begrunnelse: Dette er årets overraskelse. Vi lar oss imponere over fotografer som står i slike langvarige prosjekter. Ofte savner vi samtids- dokumentasjon fra eget land, spesielt i en tid der vi trekkes bort fra bygda og inn til byene. Dette er klassisk reportasjefotografi som dokumenterer norsk kultur og landskap på en grundig måte. Fotografen har turt å holde på sitt eget bildespråk gjennom hele historien. Det er snø og kulde, men vi føler varmen – vi har lyst til å være der. Fotografen er på innsiden, og vi er der med henne.

Nyhetsvideo: Kyrre Lien, frilans / VGTV

Alkeo: Kreftsyke Alkeo (8) har fått en svulst i hodet. Familien dro til Norge og håpet å få opphold, men til tross for den alvorlige sykdommen skal de sendes tilbake til Albania. Til et land hvor helsevesenet beskrives som katastrofalt.

Juryens begrunnelse: Møtet med Alkeo forteller om en aktuell problemstilling, på en måte som umiddelbart griper seeren. Fotografen har fått nærkontakt med gutten som risikerer å bli sendt ut av landet. Han filmer og intervjuer gutten på barnets eget nivå, ikke ovenfra og ned. Det er sterkt å høre barnets egne beskrivelser av frykten for å flytte fra tryggheten han lever i og frykten for å ikke ha et sted å bo. Alkeos ord får lov til å leve uten en forteller- stemme som dominerer. Det er sterkt å bli påminnet om hvor dramatisk situasjonen oppleves for disse barna. Fotografen blir selv en aktør med sitt perspektiv. Elegant og intelligent løst. Foto/redigering/intervju: Kyrre Lien

Videoreportasje: Martin Slottemo Lyngstad / Miriam Lund Knapstad, Aftenposten

Odvar & Molle: Da Odvar Omland ble alene igjen i huset, måtte måltider spises i ensomhet. Det var ingen å dele seng med. Alt føltes tomt, men han bestemte seg: – Jeg skal klare å leve et meningsfylt liv alene i dette huset. Jeg skal lage min mat, besøke min kone og ta henne med på kjøreturer.
Deretter opprettet han en Facebook- profil, der han begynte å dele erfaringer fra sin nye hverdag. Om minnene, savnet og livet videre med en dement kone.

Juryens begrunnelse: Her kommer vi tett på en rørende kjærlighetshistorie som er godt fortalt og vakkert fotografert. En bemerkelsesverdig mann kjemper for å bevare samlivet med sin demente kone. Hans kjærlighet og pågangsmot skildres med humor og varme. En historie som er fortalt en rekke ganger før oppleves likevel som ny og original. Foto/redigering: Martin Slottemo Lyngstad. Journalist: Miriam Lund Knapstad.

Videodokumentar/serie: Julie Lunde Lillesæter/ Julia Dahr / Adam Thomas / Hugh Hartford, Differ Media, NRK

I stormens øye: Den kenyanske småbonden Kisilu og familien hans kjemper i frontlinjen mot klimaendringene. Videodagbøkene deres viser oss konsekvensene av økt tørke, flom og storm: Barn går glipp av skolegang, menn søker til byene for jobb og familie- relasjoner blir satt på prøve. Men Kisilu nekter å gi opp. I stedet tar han på seg en lederrolle og forsøker å bygge et sterkt lokalsamfunn som kan tilpasse seg det nye ekstremværet.

Juryens begrunnelse: Gjennom et tett og nært møte med bonden Kisilu og hans familie, får vi innsikt i og forståelse for en stor, global klimakrise. Et typisk eksempel på en historie som forteller om det store
gjennom det lille. En sterk visuell fortelling hvor bildene bærer historien. Familien er ofre for de globale klimaendringene, men framstilles som sterke og målrettede. Vi blir engasjert i deres kamp for tilværelsen, både på det personlige og globale plan.
Filmatisk vakker og følsom. Regi: Julia Dahr. Produsent: Hugh Hartford. Foto: Julie Lunde Lillesæter. Klipp: Adam Thomas

www.åretsbilde.no

Årets Bilde deles ut blant landets pressefotografer av Pressefotografenes Klubb. I år var det Kyrre Lien som gikk av med seieren, både i kategorien Nyhetsbilde og Årets Bilde.

Nytt av året var to nye priser, hvor man delte ut heder og ære til Årets Fotojournalist, som gikk til Espen Rasmussen, mens Årets Videojournalist ble tildelt Martin Slottemo Lyngstad.

Juryen poengterer at vi ser en ny generasjone dyktige fotografer som trer frem, samtidig som stadige innsparinger i redaksjonene begynner å vise seg i det innsendte materialet. Både inne nyhet og sport er utvalget snevrere enn tidligere:

“Det personlige fotografiet, der fotografens visuelle språk får lov til å prege fortellingen, er gjennomgående i Årets bilde 2014. Vi tror dette er uttrykk for en ny tendens. I det innsendte materialet fornemmer vi at dagspressen nedprioriterer stillbildet. Flere store innenriks nyhetshendelser er ikke representert i konkurransen.

I begge sportskategoriene opplevde også juryen et snevert utvalg, vinter-OL og fotball-VM til tross. Det er dessverre langt mellom de gode actionbildene.Derimot utfordrer overraskende mange fotografer rammene til det tradisjonelle pressefotografiet. Mange innsendte bidrag overrasker med utradisjonelle historier og frisk fortellerteknikk. Juryen har vært åpen for å bryte rammene, og for å løfte frem mer ukonvensjonelle historier.

Det er tydelig for juryen at en generasjon selvstendige, dedikerte og dyktige visuelle historieforteller vokser frem. Fotojournalister som med dyptgående reportasjer og langstidsprosjekter viser en stor profesjonalitet. Særlig finner vi mange sterke, gjennomarbeidede prosjekter i kategorien «Dokumentar utland».

Årets bilde 2014 vitner ikke om en bransje på dødsleiet. Tvert i mot ser juryen en generasjon engasjerte, nytenkende og nysgjerrige fotografer. Fotografer som våger å se noe nytt.”

Øvrige vinnere i åres konkurranse er:

• Nyhet: Kyrre Lien, frilans/VG. Utsikt
• Nyhetsreportasje: Paal Audestad, frilans / Aftenposten. Den svarte torsdagen.
• Dagligliv i Norge: Helge Skodvin, Moment / Institute. Veiåpning.
• Sport: Martin Slottemo Lyngstad, frilans / Aftenposten. Utslått.
• Sportsreportasje: Andrea Gjestvang, frilans / VG. Sjakkboksing.
• Portrett: Espen Rasmussen, VG. Den siste bygdeoriginal.
• Åpen klasse: Katinka Hustad, student / Politiken. I skyggen av Russland.
• Klima og miljø: Marita Aarekol, Bergens Tidende. Huset forsvant i elve.
• Dokumentar utland: Tomm W Christiansen, frilans. The Bloodlands.
• Dokumentar Norge: Helge Skodvin, Moment / Institute. Flyttesjau.

• Nyhetsvideo: Pål S. Schaathun, Tv2. Syrias barn.
• Videoreportasje: Katinka Hustad, student / Politiken. Peter.
• Dokumentar/serie: Paragon Features Fra ungdommen – et portrett av en generasjon.

• Årets fotojournalist: Espen Rasmussen, VG, Kjampen for forandring.
• Årets videojournalist: Martin Slottemo Lyngstad, frilans. Fra ungdommen – et portrett av en generasjon.

Totalt ble det levert inn 200 bidrag i klasse video, 2950 fotografier i klasse stills. Antall deltakere i konkurransen var 191, hvorav 71 i klasse video.

Vinnervideoene kan du se her:

• Vinner nyhetsvideo: Syrias barn
• Vinner videoreportasje: «Peter»
• Vinner videodokumentar eller serie: «Fra ungdommen»

Du kan se alle vinnerbildene på www.åretsbilde.no

Forrige vinner av Årets bilde var fotojournalisten Andrea Gjestvang som leverte et følsomt portrett av en 15 år gammel Utøya-overlevende. Årets vinner, Paal Audestad, skildrer også mennesker i møte med livets ultimate prøvelse, et bilde som inneholder så mye mer enn de to personene som vises i bildet. Juryen skriver følgende i sin begrunnelse:

“Et visuelt requiem. Fremtid og fortid, minner og planer. Drømmer som aldri ble. Gjennom ett enkelt bilde fortelles historien om et felles liv som snart er over. Vi får et innblikk i kjæresteparets siste tid sammen. Kosedyret, innrammede fotografier, lysestakene. Hverdagens scenografi. Et bilde vi ikke blir ferdige med. Det får oss til å reflektere over det alminnelige. Det kunne like gjerne vært oss selv i speilet.”

Juryen påpeker i år at nivået på innsendt materiale er noe ujevnt, og man kan spekulere i om man begynner å se konsekvensen av nedskjæringene i landets redaksjoner. Gledelig er det da å se at det er mange sterke bidrag i dokumentar-kategoriene, en genre hvor fotografene ofte finansierer prosjektene utenom avisredaksjonene.

Pressefotografiet spenner over et enormt register innenfor fotografiet og det er inspirerende å se hvor mye bra fotografi som skapes i løpet av et år, fra nære portretter til den ytterste menneskelig lidelse. Årets Bilde er en viktig konkurranse, både for fotografene selv, men også for at vi andre skal få en påminnelse på den viktige rollen pressefotografiet fyller.

I Årets Bilde blir det plukket ut vinnere i ti kategorier, i tillegg fikk freelanceren Javad Parsa hederlig omtale for serien “Moments of freedom”.

Nedenfor kan du se vinnerbildene fra samtlige kategorier.

“Årets bilde virker som en neve som tar tak og vrir rundt ved mellomgulvet et sted. Møtet med Andrea Gjestvangs portrett av Ylva Schwenke (15) slår pusten ut av oss. Portrettet er vakkert utført, perfekt i sin form, stofflighet og naturlige lyssetting, men usminket. Det er fulladet av følelser, men usentimentalt. Det er femtenåringens optimistiske, blå blikk. Og det er arret. Det er varsomt og brutalt ærlig på samme tid. Andrea har på en respektfull måte skapt et sterkt portrett av en person, en hendelse og et symbol på vår felles historie. I ett bilde. Derfor fortjener det prisen for årets bilde”, uttaler juryen, som besto av Roger Turesson, Marie von Krogh og Thomas Borberg i sin begrunnelse.

Andrea Gjestvang er tilknyttet Moment bildbyrå. Harald Henden i VG tok det beste nyhetsbildet i fjor. Fotokonkurransen “Årets bilde” arrangeres av Pressefotografenes klubb,

Juryen bestod i år av Thomas Borberg , fotosjef Politiken, Ellen Lande Gossner, Morgenbladet og Richard Sagen, Adresseavisen. De var alle glade for å ha vært med i årets jury med tanke på året vi har bak oss, i følge Fotojournalisten.no.

Det ble i år sendt inn ca. 3.000 bilder og mye dreide seg om bombeattentatet i Regjeringskvartalet og massakren på Utøya. Juryen har savnet bilder fra andre hendelser i året som gikk.

Juryen uttaler til Fotojournalisten.no at nivået på årets innsendte materiale var jevnt høyt, men at det var en liten gruppe fotografers bilder som opprettholdt oppmerksomheten deres helt til mål.

Juryen kunne ønsker mer variasjon i bildematerialet, spesielt i seriene. Juryen mener at de fleste innsendte seriene var ikke godt nok redigert.

Uten at det sies direkte virker det som årets jury stort sett har vært enige om vinnerne. Resultatet får vi altså 22. februar.

Kommentar: Morten M. Løberg

Årets bilde er som vi har redegjort for tidligere kun åpen for medlemmer av Pressefotografenes Klubb. Disse utgjør kun en liten del av landets fotografer som får sine bilder publisert i media, og kåringen av Årets bilde blir dermed en kåring av det beste bildet blant medlemmene – ikke nødvendigvis en kåring av årets beste bilde. Dette kan utmerket godt være tatt av et ikke-medlem.

Kommentaren jeg skrev om dette førte til en ganske bred og interessant debatt her på Fotografi.no. Praksisen var tydeligvis ukjent for mange, mens flere pressefotografer forsvarer dagens praksis, blant annet med at lukkede konkurranser ikke er så uvanlig.

Proteksjonisme

Praksisen minner om Spelemannprisen. For å bli nominert må plata di ha blitt utgitt på en norsk plateselskap. Dette førte i sin tid til den åpenbare urimelighet at jazzmusikere som Jan Garbarek og Terje Rypdal – som utga sine plater på det tyske selskapet ECM – aldri ble nominert, selv om de hadde fortjent en pris.

Det er bare ett ord som dekker dette: Proteksjonisme.

Og det går det an å mene noe om, men åpenbart ikke i PK. Nå er det selvfølgelig frivillig om man vil engasjere seg i en løpende debatt eller ikke, men når PKs leder blir bedt om en kommentar er han ikke en privatperson som står fritt til å furte som han vil. Han er leder for PK og den fremste representanten for alle pressefotografene i Norge. Det er et verv det følger et ansvar med.

Hva mener PK om en åpen klasse?

Isidor Åstrøm kom med et interessant innspill. Isidor har erfaring med juryeringen av reklamefotografenes konkurranse Gullsnitt, hvor man støter på noen av de samme utfordringene. Hvorfor ikke etablere en “åpen klasse” hvor nær sagt hvem som helst kan sende inn bidrag? Pressefotografenes Klubb kan på denne måten beholde sin interne konkurranse, samtidig som man åpner for andre gode bilder som har vært publisert foregående år. For det må fortsatt være et kriterium: Bildet må ha vært publisert. Publikum må ha hatt muligheten til å se det for at det skal kunne bli Årets bilde.

Når jeg liker Isiodors forslag er fordi det både ivaretar konkurransens oppbygning slik den alltid har vært, samtidig som det ikke diskriminerer gode bilder som fortjener å være med å kjempe om tittelen. Det er jo ikke noe i veien for å kåre årets beste bilde i åpen klasse i tillegg til årets beste bilde blant pressefotografene. Jo flere gode vinnerbilder man kan presentere etter endt konkurranse, jo bedre.

Den eneste grunnen til at Pressefotograenes Klubb har sluppet unna med sin gammeldagse proteksjonisme år etter år er at publikum ikke har visst at det ikke nødvendigvis er det beste bildet de får se. Dette har man klokelig nok holdt kjeft om. Ingen andre av de årlig tilbakevendende fotokonkurransene i Norge har så dikriminerende regler som Årets bilde. Og det er et tankekors at pressen – som gjerne snakker varmt om åpenhet – står for den mest lukkede konkurransen av alle. Og det er et tankekors at representanter for pressen – som ofte gjerne ber andre om kommentarer – selv velger den demonstrative taushet når det faktisk hadde tjent saken bedre om de kom på banen.

Morten M. Løberg

Redaktør

Årets bilde skal kåres under Dok 12 på Litteraturhuset i Oslo om en drøy måned. Årets bilde arrangeres av Pressefotografenes Klubb og kårer de beste pressebildene i en rekke forskjellige kategorier – samt årets beste pressebilde uansett klasse.

Kommentar: Morten M. Løberg

Fredrik Naumann startet en interessant debatt på Journalisten.no da han mente det var feil at Forsvarets fotograf Torbjørn Kjosvold kunne delta og vinne tredjepremie i klassen Årets nyhetsreportasje utland i Årets bilde-konkurransen. Årets bilde arrangeres av Pressefotografenes klubb og kun PK-medlmmer kan delta. Et du ansatt i Forsvarets mediesenter er du ingen uavhengig fotograf, hevdet Naumann,  for Forsvaret ønsker alltid å gi sitt eget, filtrerte bilde av det som skjer.

En fin og god bildeserie i solid fotojournalistisk tradisjon

Nå forholder det seg samtidig slik at Torbjørn Kjosvolds bildeserie fra hjemtransporten av fire døde norske soldater fra Afganistan er en fin og god bildeserie i solid fotojournalistisk ånd. Isolert sett er det ikke noe å utsette hverken på bildene eller det faktum at de ble premiert. Kjosvold er også medlem i Pressefotografenes klubb, og har vært det i mange år. Slik saken står hefter det ingen formelle feil hverken ved fotografens deltagelse eller premieringen som sådann. Neumann mener at PK må vurdere om Forsvarets fotograf bør få være PK-medlem.

Utgangspunktet er blant annet at Norsk journalistlag for mange år siden bestemte at informasjonsmedarbeidere ikke lenger skulle få være medlem i NJ. Etter hvert som større bedrifter og organisasjoner opprettet slike stillinger, ble de for en stor del befolket av tidligere journalister med NJ-medlemsskap. Men som alle vet, en informasjonsmedarbeiders viktigste oppgave kan like gjerne bli å søke å minske skaden når ett eller annet har gått feil med mediestrategien. En informasjonsmedarbeider i Statoil vil nok se andre sider ved Statoils oljesandprosjekt i Canada enn en gravejournalist i VG. Informasjonsmedarbeidere bedriver informasjon (noen vil sikkert si desinformasjon) og skadebegrensning – og definitivt ikke journalistikk.

En fotograf i Forsvaret bedriver uansett fotografering

Men en fotograf ansatt i Forsvaret bedriver fremdeles fotografering – og i stor utstrekning tradisjonell fotojournalistikk – selv om den er “vennligsinnet”. Vedkommende har riktignok unik adgang til områder som vil være stengt for vanlig presse, hvilket også har vært et poeng blant flere som kritiserer pristildelingen til Kjosvold. Han var den eneste som hadde fri adgang til alt, hele tiden, og flere av motivene i serien hans var andre fotografer avskåret fra å fotografere.

Men er dette egentlig så uvanlig? Ikke hvem som helst kunne fotografere hvor som helst under VM på ski heller. For å få adgang til fotosonene i Holmenkollen måtte du være akkredidert fotograf. Antall plasser på slike arrangementer er begrenset. Ikke alle som ønsker får slik akkreditering. Skulle det da være forbudt å delta i Årets bilde med bilder fra ski-VM fordi ikke alle som ønsket kunne stå ringside med lik tilgang til motivene?

Norske fotojournalister arbeider ofte på oppdrag fra veldedige organisasjoner eller med stipend fra interesseorganisasjoner. Skal en frilansfotograf på oppdrag for Redd Barna bli eksludert fra Årets bilde fordi vedkommende arbeidet på oppdrag fra noen andre enn pressen selv? Og hva med fotografene i LO Media? Riktignok arbeider de for fagblader, men det gjør også Torbjørn Kjosvold i Forsvarets mediesenter. Er det egentlig noen prinsipiell forskjell på LO Media og Forsvarets mediesenter? Dersom Pressefotografenes klubb gjør som Naumann åpenbart ønsker og sparker ut Kjosvold, kan det fort bli trangt i døra.

Hvem som helst kan ta Årets bilde! Det burde være ett fett om Årets bilde er fotografert av en sykehusfotograf, en PK-organisert fotojournalist, en Statoil-fotograf – eller en røntgenfotograf for den del – så lenge det er et godt bilde.

Kanskje løsningen er å gå i stikk motsatt retning? Jeg var ikke klar over at du måtte være PK-medlem for å delta i Årets bilde, og egentlig er denne begrensningen helt absurd etter min mening. Hvem som helst kan jo ta Årets bilde! Mordet på president John F. Kennedy ble fotografert av en amatørfotograf, det samme var tilfelle med Concorde-flyet som styrtet brennende mot jorden ved Paris (ingen av disse bildene var nødvendigvis noe Årets bilde, men å nekte en fotograf å delta fordi vedkommende ikke er fagorganisert blir for dumt). Å stenge alle andre enn sine egne medlemmer ute er rendyrket proteksjonisme som ikke fremmer det gode fotojournalistiske bildet. Det bare sikrer de organiserte fotojournalistene eksklusiv tilgang til premiefatet. Det burde vært bildet alene som sto i fokus, ikke om du har betalt medlemskontingent i PK. Det burde være ett fett om Årets bilde er fotografert av en sykehusfotograf, en PK-organisert fotojournalist, en Statoil-fotograf – eller en røntgenfotograf for den del – så lenge det er et godt bilde.

Fotojournalistikk dreier seg ikke om absolutt sannhet, fotojournalistikk er alltid mer eller mindre subjektiv. Jeg vil tro Torbjørn Kjosvold selv var sterkt berørt av hendelsen han fotograferte – kanskje mer en andre fotojournalister uten den samme nærheten til begivenhetene. Kanskje også derfor er nettopp hans bildeserie premiert. Fotografering dreier seg om mer enn ha ha den beste plassen. Dersom fotografer som arbeider for organer som dørvokterne i PK ikke liker begynner å sende inn propaganda-bilder til Årets bilde, så blir de ikke premiert. Så stor tillit må vi ha til juryen.

Grunnen er at fotograf Torbjørn Kjosvold, som er ansatt i Forsvarets mediesenter, fikk tredjepremie i klassen ”Årets reportasje/dokumentar utland” for sin bildeserie av hjemtransporten av fire døde norske soldater fra Afghanistan .

”Forsvaret har i all hovedsak søkt å begrense norske mediers tilgang til konflikten i Afghanistan, for å kunne gi sitt eget, filtrerte bilde av det som skjer. Det gjelder også hendelsen Kjosvold er premiert, der andre fotografer (fra “frie medier”) ble nektet å ta de bildene de ønsket. Man premierer altså Forsvarets PR-fotograf i en konkurranse for fotojournalistikk? Det må være en kortslutning et sted. Forsvarets fotografer bruker noen av de samme verktøyene fotojournalister bruker, men de driver ikke med journalistikk!” skriver Neumann på Journalisten.no.

Kast ham ut

Fredrik Neumann vil kaste ut Kjosvold fra Pressefotografenes klubb. ”Det spørs om han burde være medlem i PK. Kanskje er det på tide å ta debatten om dette. De har jo tatt den i NJ, der har man valgt å ekskludere informasjonsarbeiderne”, skriver Neumann.

Tidligere presseoffiser i Forsvaret, Lars Magne Hovtun, skriver i debatten at alle fotografer hadde tilnærmet de samme muligheter til å ta bilder.

“Personlig mener jeg Forsvaret viste seg fra sin åpneste side i etterkant av hendelsen som tok livet av fire soldater. At vi i det hele tatt lot media “haike med likbilen” er et eksempel på hvor langt vi strakk oss, og uttrykker en hjelpsomhet jeg tror media vanligvis kan se langt etter i den daglige nyhetsdekningen”, mener Hovtun.

Stemmer ikke

Fotojournalister som har dekket krigen i Afganistan mener Hovtun skjønnmaler.

Torbjørn Grønning var i Afghanistan som frilansfotograf for Dagbladet og sier at det var forskjell på hvordan han og Kjosvold arbeidet. Torbjørn Kjosvold fikk bevege seg fritt, mens andre fotografer måtte forholde seg til klare restriksjoner. Ingen andre enn Forsvarets egne folk fikk gå tett på vennene av de døde, eller være med på transportetappen mellom Rygge og Gardermoen.

”Torbjørn Kjosvold opptrådte som en av Forsvarets folk og jeg synes det er interessant at en som representerer et propaganda-apparat kan delta i en journalistisk konkurranse” sier Grønning til Journalisten.no.

”Torbjørn Kjosvold konkurrerte her på linje med andre PK-medlemmer” sier PK-leder Terje Bringedal om Kjosvolds deltagelse i Årets bilde. ”Kjosvold har vært medlem lenge, fra før han dro til Afghanistan, og vi kan ikke ekskludere ham fordi han har fått ny jobb”, sier Bringedal og understreker at han forholder seg til at Kjosvold har vært fotojournalist.

Under kan du se hele serien som Torbjørn Kjosvold fikk tredjepremie for i klassen ”Årets reportasje/dokumentar utland” i Årets bilde.