Her beskriver han blant annet hvordan han “tok oppfølgingsskudd” ved å gå bort til ofre som han allerede har skutt og skyter dem flere ganger i hodet. “Mange ble såret, jeg tok oppfølgingskudd på de som ikke døde”, forklarer gjerningsmannen. Det sukkes i rettsalen når gjerningsmannen kommer med detaljer om hvordan han skjøt mennesker og hvilke skader de fikk. På dette tidspunkt avstår NRK fra å rapportere deltaljer fra gjerningsmannens forklaring.

Ingen medier vil vise den svenske fotografen Niklas Hammarstöms bilder, som usminket viser resultatene av det gjerningsmannen akkurat nå beskriver i retten. Til nå er Hammarstöms bilder imidlertid premiert i to fotokonkurranser, senest i Photographers Giving Back Photo Award – med en helnorsk jury – og således tilgjengelig for den som ønsker det. Mange mener at bildene må kunne publiseres.

Bildet som ble premiert i Photographers Giving Back Photo Award er fotografert ved pumpehuset på Utøya. Gjerningsmannen forklarte følgende i retten for få minutter siden: “Jeg ser noen personer og spør “har dere sett ham?” for å forvirre dem så de ikke skulle løpe. Da løftet jeg Glocken og skjøt den første personen.” Han anslår at 10 – 15 personer oppholdt seg ved pumpehuset. Han siktet alltid på hodet, forklarer han. “Jeg skjøt veldig mange der og jeg skjøt de en gang til i hodet etter å ha skutt mange som  lå i en klynge,  Jeg tok oppfølgingsskudd på nesten alle.”

Siktelsen mot 22. juli-terroristen etterlater heller ingen tvil om scenene Hammarstöm har fotografert. Jeg er i tvil om det er riktig av meg å publisere det jeg når gjør, men for å vise hva Hammarströms premierte bilder viser uten å vise bildene usladdet velger jeg å bringe et redigert og anonymisert utdrag av tiltalens punkter som angår flere av de motivene Hammarström har blitt premiert for:

“Det ene skuddet gikk inn i venstre kinn, førte til knusning av hjernestammen og lillehjernen og skadet halsvirvelsøylen. Det andre gikk inn bak høyre øre og ut gjennom høyre kinn.”

“… ble skutt tre ganger med pistolen og/eller riflen, hvorav ett skudd i hodet og ett i ryggen. Skuddet i hodet gikk inn i venstre øye og inn i hjernen, og førte til bruddskader i skallen og betydelige knusningsskader på undersiden av venstre pannelapp. Skuddet i ryggen gikk gjennom baksiden av høyre brysthule og inn i høyre lunges overlapp.”

“…ble skutt tre ganger med pistolen og/eller riflen, hvorav ett skudd i hodet. Skuddet i hodet gikk inn i høyre side av bakhodet, ut gjennom venstre tinning og førte til betydelige skader av hjernen. (Navnet) døde av skuddskadene i hodet.”

(Utdag fra siktelsen mot drapsmannen på Utøya. Featuredbilde © Niklas Hammarstöm.)

Photographers Giving Back Photo Award  drives av den svenske fotografen Jonas Lemberg. Photographers Giving Back donerer hvert år 5.000 dollar til et veldedig formål, gjerne til noen av ofrene som skildres i de premierte bildene.

I år har den svenske fotografen Niklas Hammarström fått en tredjeplass i gruppen “Spot News”. Det er det samme bildet som var en del av en serie som vant en tilsvarende tredjepris i samme kategori i World Press Photo Contest tidligere i år.

Juryen for Photographers Giving Back Photo Award har i år vært helnorsk: Terje Bringedal (leder i Pressefotografenes klubb og fotograf i VG), Kai Jensen (naturfotograf), Ellen K. Willas (gallerist), Margaret M. de Lange (fotograf) og Laara Matsen (fotosjef D2 magasin).

Splittet jury

Fotografi.no er kjent med at det hersket uenighet innad i juryen hva angår premieringen Hammarströms bilde. Bildet er av en slik karakter at ingen norske eller svenske publikasjoner – heller ikke Hammarstöms oppdragsgiver Aftonbladet – vil publisere det. Å publisere bildet usladdet i Norge vil sannsynligvis være en særdeles sterk søknad om å bli felt i Pressen faglige utvalg – samtidig som det ville framstått som særdeles ufølsomt på en dag som i dag.

Niklas Hammarströms bilder fra Utøya er omdiskutert. Vi velger å vise det premierte bildet i sterkt sladdet versjon for å gi et inntrykk av bildets karakter og kvalitet.

PK-leder Terje Bringedal har tidligere kritisert premieringen av Hammarströms bilder i World Press Photo Contest. Han har hevdet at bildene ikke er spesielt gode. World Press Photo Contest er en konkurranse om det beste bildet, ikke om å være først på stedet, sat Bringedal da saken var aktuell sist.

Vi må derfor gå ut fra at Bringedal tilhører juryens mindretall i Photographers Giving Back Photo Award. Kai Jensen har bekreftet overfor Fotografi.no han også han stemte mot å premiere bildet. Siden det ble premiert, må altså de resterende jurymedlemmene Willas, de Lange og Matsen ha stemt for.

Vi har spurt alle de tre jurymedlemmene som stemte for å premiere bildet om hvilket grunnlag de bygger sin vurdering på. de Lange har ikke besvart Fotografi.nos gjentatte henvendelser, mens de andre henviser til en felles uttalelse fra juryen.

Spørsmålene vi har stilt de tre (og juryens svar) er følgende:

Spørsmål: Har du som jurymedlem vurdert hvorvidt det var riktig å premiere et bilde som ingen aviser, heller ikke Hammarstöms egen avis Aftonbladet, av presseetiske grunner vil publisere? Hva er i så fall din vurdering?

Juryens svar: Nei. Dette lå ikke i juryens mandat. Vår oppgave som jury var å kåre de beste bildene  ut fra det innsendte materialet.

Spørsmål: Hvilken begrunnelse har juryen gitt for å premiere bildet?
Juryens svar: Etter diskusjoner i juryen  ble dette bildet gitt en 3. plass.

Spørsmål: Det er åpenbart at juryens avgjørelse ikke var enstemmig i og med at minst ett av jurymedlemmene tidligere har kritisert offentlig at det samme bildet ble premiert i en annen fotokonkurranse. Stemte du for eller mot å premiere bildet?

Juryens svar: Det medfører riktighet at juryens avgjørelse ikke var enstemmig. Juryens flertall mente at dette bildet skulle premieres.

Juryens svar er signert alle de fem jurymedlemmene.

Vi får ikke vite

I og med at disse bildene er sterkt omdiskutert er det påfallende at juryen ikke er i stand til eller ønsker å gi en begrunnelse for hvorfor bildet ble premiert. Slike begrunnelser er vanlig å gi uoppfordret  i fotokonkurranser, og det blir enda mer påfallende at juryen på direkte spørsmål ikke ser seg i stand til å begrunne sin avgjørelse.

Når vi etter lange overveielser i dag velger å vise bildet i sterkt sladdet versjon er det for at alle skal ha en mulighet til å se med egne øyne at Bringedal hadde rett da han tidligere uttalte at bildet ikke var særlig godt. Hammarströms bilde er svakt komponert, har flatt og kjedelig lys, det er litt undereksponert og har ingen av et premiebildes kjennetegn eller kvaliteter. Det eneste – men også det eneste – som kan sies å tilføre motivet en fortelling utover det beskrivende, at her ligger en rekke døde mennesker, er uttrykket i polititjenestemennenes ansikter akkurat da omfanget av situasjonen går opp for dem. (Vi har valgt også å sladde polititjenestemennenes ansikter da det er unødvendig å identifisere disse).

Unnvikende juryflertall

Det framstår som unnvikende og merkelig at jurymedlemmene Matsen, de Lange og Willas ikke vil utdype sitt syn på bildet. De velger å la oss alle forbli utvitende om hva de synes er så godt ved bildet.

Hammarströms Utøya-bilder har opprørt mange. Samtidig reiser det faktum at ingen vil publisere bildene viktige prinsipielle spørsmål: Hvorfor nekter pressen å vise disse bildene, mens ofte for terror, katastrofer eller hungersnød i fjerne land kan vises? Matsen, de Lange og Willas stikker av også fra denne debatten. De skjuler seg bak en formulering om at det “ikke lå i juryens mandat” å vurdere hvorvidt det er riktig å premiere et bilde som ikke kan trykkes. Men et slikt vakum som juryen her påberoper seg finnes ikke. I og med at alle kan se at bildet de har premiert ikke er særlig godt, må juryens flertall ha hatt andre beveggrunner for å premiere det. Juryen er suveren, og det er juryen som fastsetter kriteriene for premiering. Men de nekter altså å fortelle om det – mens mindretallet i juryen må bedrive den gamle sporten kamelsluking. Bringedal og Jensen skal ha ros for å være lojale og stå samlet bak en juryavgjørelse de åpenbart er uenige i, men det reiser også spørsmål om når det er riktig å gå ut med åpen dissens.

Under viser vi alle de andre premierte bildene i alle enkeltbildeategoriene i Photographers Giving Back Photo Award. Min påstand er at Hammarströms Utøya-bilde er det klart svakeste av samtlige premierte bilder. Alle vil ikke nødvendigvis være enige i at alle de øvrige premierte bildene fortjener en pris, men samtlige har etter min mening kvaliteter som gjør de til konkurransebilder. Hammarstrøms bilde mangler denne kvaliteten.

Niclas Hammerström har fått 2. premie i gruppen nyheter serie i årets World Press Photo Contest. Bildene viser blant annet identifiserbare døde personer på Utøya.

Hammarström og flere andre medarbeidere fra Stockholmsavisen Aftonbladet kom til Gardermoen i halv syv-tiden på kvelden 22. juli. De fikk straks etter ankomst nyss om skyting på Utøya og valgte å reise direkte dit i stedet for å reise inn til Oslo sentrum hvor de egentlig hadde tenkt seg.

Lokal småbåtfører

Framme ved Utøya fikk de svenske pressefolkene en lokalperson med båt til å kjøre seg ut til Utøya. Den nå terrorsiktede Oslomannen var på dette tidspunktet blitt anholdt av beredskapstroppen fra politiet. Ingen norske pressefolk eller fotografer var så tett på Utøya så tidlig som Hammarström, som i praksis hadde fritt spillerom.

På et tidspunkt blir båten med Hammarström oppbrakt av en annen båt med blant andre tre polititjenestemenn fra beredskapstroppen Delta. Hammarström hadde da blitt observert helt inne i strandkanten på nordsiden av Utøya, bare ti meter fra en rekke drepte ungdommer som ligger der. Politiet reagerer kontant på det de opplever som en helt uakseptabel framferd og krever umiddelbart Hammarströms kamera utlevert. Politiet blir hurtig klar over at de ikke har hjemmel til å kreve dette, og gir i stedet fotografen et muntlig pålegg om ikke å benytte bildematerialet. Politiet begrunner pålegget med presseetiske hensyn. Hammarström og følget hans blir deretter bortvist fra området, et pålegg de etterkommer.

Hammerström har tidligere jobbet i krigsområder, men forteller til NRK.no at han opplevde hendelsene på Utøya langt sterkere.

– Det var mange motiver der som var så grusomme at jeg rett og slett ikke kunne ta bilde. Det er også mange fotografier fra den kvelden som jeg i ettertid har valgt å fjerne fra bildeserien, forteller han til NRK.no.

Fotografens opptreden på åstedet og i ettertid har opprørt flere som var vitner til fotografens arbeidsmetoder.

Jan Helin, sjefredaktør i Aftonbladet, skriver derimot i sin blogg at “Niclas bilder bidrar starkt till att förstå det obegripliga och fasansfulla på Utöya. Hans agerande och fotograferande är genomprofessionellt i det allra svåraste tänkbara nyhetsläge”.

Det har ikke lykkes Fotografi.no å få kontakt med Niclas Hammarström.

Se også Klassekampen i dag.

“”Den norske billedkunstneren Per Fronth hadde atelier få hundre meter fra World Trade Center. I denne bildemontasjen laget til tiårsmarkeringen for terroren forteller han sin historie som kunstner – fra 11. september 2001 til 22. juli 2011”, skriver Aftenposten som presenterer den uvanlige kronikken som er en sterk og personlig øyenvitneskildring av terror. Fronth havnet tilfeldigvis midt i dramaet og ble vitne til ting som vil forfølge ham resten av livet. Og han makter å sette både ord og bilder på det. Du kan lese kronikken – unnskyld, se den – på Per Fronths hjemmeside.