– Jeg synes det er selvmotsigende å anklage kritikerne av det nasjonale fotomuseets lokalisering for være elitistiske når det vi har tatt til orde for er at FLERE skal få tilgang til fotomuseets utstillinger. Det finnes vel knapt noe mindre elitistisk og mer demokratisk enn å ønske at langt flere skal få tilgang til noe, skriver Meland. Samtidig oppfordrer Meland Preus museums ledelse til å engasjere seg i debatten rundt egen institusjon. Vi vil jo alle museet vel, skriver han i sitt siste innlegg. Meland s oppsummering inneholder flere interessante synspunkter, så vi bringer mestparten av innlegget hans her:

“Jeg tror denne diskusjonen (inklusive diskusjonen under artikkelen “Horten – et høl?”) snart er over, men kommer med et siste innlegg. Jeg forsøker her å si noe til flere som har ytret seg i de to atskilte debattene her på fotografi.no. Beklager derfor om avsnittene hopper litt fra tema til tema.

Et omdefinert museumsbegrep

Når det gjelder parallellen til Fotografiska Museum (de kaller seg faktisk museum selv, uavhengig av om Preus tilsynelatende ønsker å frata dem navnet) så er det sikkert mange betydelige ulikheter i forhold til PFM. Dette dreier seg vel om flere ting, blant annet at museumsbegrepet de siste tiårene er omdefinert fra å være en oppbevarings- og arkivinstitusjon med enkelte folkeopplysningsoppgaver, til at museene nå ofte er mer opplevelsesorienterte (noe Fotografiska åpenbart har satset på – og lykkes med). Jeg tror PFM henger igjen i den eldre definisjonen av hva et museum skal være. Synd.

Utstillings- og opplevelseskomponenten kan flyttes til Oslo

Et kompromissalternativ til å flytte hele museet til Oslo, vil f.eks. kunne være å la den delen som er ren fagforvaltning og konservering (“de nasjonale oppgavene”) ligge i Horten. Så kan utstillings- og opplevelseskomponenten flyttes til Oslo. Her vil også folk fra alle de andre utkantene i dette langstrakte landet få lettere tilgang til utstillingene. Å skulle reise fra Trondheim, Tromsø eller Tana Bru og ned til Oslo, for så å legge på ytterligere x antall timer reising for å komme seg til Karljohansvern er ikke noe som frister de store massene. I følge Kulturrådet hadde PFM i overkant av 10.800 besøkende i 2010. På fotografiets vegne vil jeg si at det tallet er regelrett deprimerende.

Jeg vil utfordre museets ledelse til å engasjere seg i diskusjonen rundt egen institusjon

På nettsidene til PFM fant jeg museets egenformulerte visjon og målsetting. Den må ikke glemmes i denne debatten:  “Visjon: Preus museum skal være ledende innen det fotografiske feltet, både nasjonalt og internasjonalt.” og “Mål: Preus museum skal være det naturlige sentrum for kunnskap om, og formidling av alle sider ved fotografiet og fotografihistorien. Museet skal gjennom en aktiv formidling spre kunnskap om alle sider ved fotografiet og delta i den offentlige debatten omkring fotografiets bruk og betydning i samfunnet.” Er det noen som i ramme alvor vil si at PFM idag drives i tråd med dette? Slik jeg leser teksten er det ennå langt igjen.

Jeg synes det er pussig at så få er engasjert i diskusjonen om å få en stor, nasjonal arena for kamerabasert kunst og dokumentarproduksjoner. Karianne Bjellås Gilje forsøkte seg (Dagbladet, lørdag 25. juni, red. anm.), men jeg er ikke videre imponert over omfanget av responsen på hennes utspill.

Vil museet vel

Poenget er at foto og video/film vel er den desidert viktigste og mest demokratiske kunst- og håndverksbølgen som har gått over verden noen sinne. De aller fleste (i den rike delen av) verden har i dag opptil flere kameraer umiddelbart tilgjengelig og bruker bilder og film i langt større omfang og på langt flere måter enn noen gang tidligere i historien. Sammenlikner vi med billedkunst forøvrig eller andre kunst- og håndverksformer så klarer jeg ikke se noen parallell i omfang og allmenn popularitet. Og så skal vi ikke ha et “Fotografiska” i Norge? Underlig. Bakstreversk.

Og så til sist: Jeg synes det er selvmotsigende å anklage kritikerne av det nasjonale fotomuseets lokalisering for være elitistiske når det vi har tatt til orde for er at FLERE skal få tilgang til fotomuseets utstillinger. Det finnes vel knapt noe mindre elitistisk og mer demokratisk enn å ønske at langt flere skal få tilgang til noe?

Jeg mener, som over snittet fotointeressert, at visjon og mål for PFM som jeg siterer over ikke oppfylles i tilstrekkelig grad. Jeg stiller også spørsmålstegn ved om det er mulig å oppfylle dette fullt ut med dagens lokalisering i Horten. Jeg vil utfordre museets ledelse til å engasjere seg i diskusjonen rundt egen institusjon, og hvordan man kan re-etablere PFMs posisjon i samfunns- og kulturdebatten. Jeg kan forsikre om at jeg (jeg antar dette også gjelder andre kritikere av PFMs lokalisering) utelukkende vil PFM vel.”

Kommentar: Morten M. Løberg

Flere har kommentert min kommentar her på Fotografi.no om Preus museum i går (“Ikke så gøy på landet?”). Kan det lave besøket ha å gjøre med beliggenheten i Horten? Naturligvis har den det, og etter min mening hadde det vært ønskelig at et nasjonalmuseum for fotografi hadde ligget i Oslo. Og ikke bare i Oslo, men i Oslo sentrum – for virkelig å vri kniven rundt i alle som synes distriktshensyn er viktigere. Det synes ikke jeg.

Distriktshensyn ikke viktigst

Men det er flere grunner til Preus museum sannsynligvis forblir i Horten i uoverskuelig framtid. For det første har museet flotte lokaler som ikke lett lar seg erstatte ved flytting. For det andre satte Leif Preus som vilkår for å overdra museet til staten at det skulle ligge i Horten. Det er Leif Preus vi kan takke for at vi i det hele tatt har et nasjonalt fotomuseum, og det er ikke ulovlig å være lokalpatriot.

Samtidig er det slik at Preus museum ble solgt til staten og i og med at de har kjøpt hele sulamitten gjør de sannsynligvis også som de vil. Hvis staten ønsker å flytte til Oslo så gjør de det. Det er tvilsomt om gründerens ønske er juridisk bindende for kulturdepartemenet. Leif Preus vilkår hva plassering angår er ikke nedfelt i kjøpekontrakten. Samtidig har staten vist at de respekterer Preus ønske, i og med at de valgte å bruke store summer på å pusse opp den gamle magasinbygningen på Karljohansvern og bygge et fotomuseum for fremtiden i Horten.

Flytt museet til Oslo, lag heller “satelitt” i Horten!

“Alle” er visst skjønt enige om at Preus museum lider under sin beliggenhet i Horten. Det er ikke akkurat en by våre lesere lengter til, hvis innleggene vi har fått er representative. Øystein Meland skriver:

“Jeg synes forsåvidt at tanken om en “satelitt” i Oslo er god, om det virkelig er alt det er mulig å få til. Men strengt tatt er det vel mer naturlig å flytte hele Preusmuseet til Oslo, og heller bevare en liten “satelitt” i Horten.

Fotografiska Museen i Stockholm hadde 100 000 besøkende i løpet av de første seks månedene fra åpningen i mars 2010. Ok, de har 5.500 kvadratmeter med lokaler. Ok, de har lykkes med å kuratere gode utstillinger fra sentrale fotografer. Ok, Stockholmsområdet er omkring tre ganger befolkningsgrunnlaget i Stor-Oslo. Men dette dreier seg rett og slett om å møte publikum. Et museum som tydeligvis har så små ambisjoner som Preus museum er modent for en konkurrent I hovedstaden. Egentlig virker vel tanken om et “lokkegalleri” i Oslo som et litt desperat forsøk på å redde stumpene i Horten?

Jeg synes du er altfor snill, Morten M. Løberg! Du skriver: “Selv om avstanden fra Oslo ikke er stor er Horten allikevel for langt unna. For å se en utstilling i Preus museum må jeg – bosatt i landets hovedstad – sette av en hel dag.” Om man må sette av en hel dag, så er avstanden STOR!”

Også Ole Hofsøy synes undertegnede er for snill:

“Horten er på ingen på ingen måte et ideelt sted å ha et museum som Preus museum, som tydelig har veldig fine lokaler og mange interessante bilder å vise frem, for som du skriver tar det halvannen time fra Oslo. Det virker ikke så langt, men så skal man tilbake også, og da er man opptil tre timer bare på transport. Enda lengre tid tar det dersom man skal ta tog eller buss.”

Horten har ikke mye å by på

“Hmm. Interessant artikkel, Morten, og et tankekors”, skriver Tom Ståle Engebretsen. “Horten har ikke mye å by på. Hadde det vært et par store gallerier, eller små og innovative gallerier i byen så øker lysten litt. Bare en ting i tillegg til Preus museum ville mye vært gjort for Horten. Her bør vel egentlig lokalpolitikerne se sin besøkelsestid, bokstavelig talt. Eller er det sånn at Horten ikke ønsker turister for en dagsutflukt?”