Min mening om Hammarströms bilder og publiseringen av disse var godt kjent før artikkelen om bortvisningen ble skrevet. Jeg tror enkelte av kritikerne automatisk stempler artikkelen som ladet og dømmende fordi de allerede vet hva jeg mener. Det er et faktum at fotografen ble bortvist, og med mindre det skulle være kritikkverdig å omtale dette i en egen sak, kan jeg ikke se at teksten i seg selv er tendensiøs. Her hadde et konkret eksempel eller to vært til hjelp. Jeg ønsker jo ikke at en artikkel jeg skriver skal oppleves som ladet eller dømmende, og hvis den allikevel blir det vil jeg gjerne vite hvorfor slik at jeg lære noe av det.

Adrian har naturligvis helt rett i at politiet ikke kan kreve fotografens kamera inndratt. Dette vet jo jeg også. Jeg refererer bare at det skjedde, men at politiet umiddelbart fravek dette da de raskt ble klar over at de ikke har slik hjemmel. Min kilde mener at det var en av de andre polititjenestemennene som gjorde oppmerksom på dette.

Skjermdumpen brukte jeg for å vise “stemningen” på Hammarströms Facebook-side. Jeg valgte en skjermdump fordi kommentarene da taler for seg selv. Men jeg har notert meg kritikken og ser at artikkelen fint hadde stått seg også uten denne illustrasjonen da den ligger på siden av hva saken handler om.

Artikkelen blir ensidig i den forstand at det er “enkilde-journalistikk”. Sånn blir det når den ene parten gjør seg utilgjengelig for kommentarer. Hammarström har fått alle muligheter til selv å kommentere saken, men har altså valgt å ikke benytte seg av denne muligheten.

Jeg vet ingenting om hvordan den svenske fotografen opptrådte ved åstedet, men politiet har selvfølgelig ingen rett til å kreve kameraet til en representant for Aftonbladet utlevert.

Selvfølgelig er det greit å sitere åpne Facebook-profiler, og selvfølgelig er det “naturlig å søke informasjon og kommentarer der det er å finne”, men jeg forstår ikke hvilken relevans disse løsrevne sitatene fra Facebook har for denne artikkelen? Skjermdumpen henger i løse luften, og knyttes aldri opp til teksten. Hva er det innholdet i Facebook-skjermdumpen er ment å fortelle om hvordan Hammarström opptrådte ved Utøya? Det synes å være opp til leserne å tolke selv. Og når journalistikk er så dårlig underbygd at leseren må tolke, er det ikke lenger journalistikk, da er det spekulasjoner.

Til å være en artikkel om journalistiske arbeidsmetoder synes jeg denne artikkelen er oppsiktsvekkende dårlig håndverk.

Det tror jeg ikke Andreas. Men jeg tror i hvertfall deler av fotografmiljøet i Norge sliter med å motivere seg til å hvert eneste år å imøtegå nye påstander og anklager fra samme avsender. Jeg tror ikke det er en uvillighet til å diskutere, men jeg har inntrykk at flere ønsker seg en sakligere debatt enn det artikkelen over legger opp til. Det er nok derfor flere har valgt å debattere her: http://www.journalisten.no/node/36897

Er det enighet i artikkelens innhold og form i fotografmiljøet i Norge? Virkelig?

En åpen Facebook-side er akkurat det: Åpen. Pressen benytter seg av dette i stadig økende grad. Det er selvfølgelig lov å mene at det ikke burde være slik, men Pressens Faglige Utvalg har i praksis sagt at det er greit.

Siden Niclas Hammarstöm har gjort seg utilgjengelig for norsk presse, er det naturlig å søke informasjon og kommentarer der det er å finne.

Det er selvfølgelig vår, ofte ubehagelige, plikt å gå så nær viktige motiver som mulig. Politiet vet ideelt sett når vi risikerer å være til hinder. Dermed blir vi, helt rutinemessig og udramatisk, “bortvist”.

Hvis norsk politi tar fra noen et kamera uten hjemmel er det tyveri. Hvis bevæpnede politifolk fra beredskapstroppen gjør det, er det væpnet ran.

Et muntlig pålegg fra politiet om av presseetiske hensyn ikke å bruke bildemateriale er selvfølgelig absurd.

Fant Microsoft opp ordet Word?

Snodig i så fall, å svare med navnet på et tekstbehandlingsprogram fra Microsoft. Er det et slags stammespråk?

At alt Andreas sa er riktig! Spekulativ drittartikkel!

Og det betyr?