Det er mange som ønsker seg et lite kamera, gjerne et lommekamera, som kan være med overalt, og som tar kvalitetsbilder (og ev. -video) i enhver situasjon. Ikke minst på reisen. Sony Cyber-shot RX100-serien er ikke langt unna dette ønsket. Så langt er det bedre telefoto-rekkevidde mange har etterlyst.

Ytre sett er det liten forskjell å se fra RX100 IV og RX100 V. De to forgjengerne har begge et objektiv tilsvarende 24–70 mm, med lysåpning f/1.8–2.8, men der «V» fikk en vesentlig bedre fasefokus, og generelt bedre ytelse. Ellers er de ganske like. 

Sony Cyber-shot RX100 VI, altså sekseren, har alt du finner hos RX100 V, men med kraftigere zoom og et par andre nyvinninger. Med en 1″ type bildebrikke har Sony klart å beholde de ytre målene og lommevennligheten, men likevel å legge inn en kraftig zoom. Isolert sett har zoomen bra lysstyrke til å være et kompaktkamera, men sammenlignet med forgjengerne er f/2.8–f/4.5 omtrent 11/3 blendertrinn svakere. Dermed trenger du lenger lukkertid for å få samme resultat, eller du må regne med mer bildestøy.

Kameraet

Eiere av tidligere varianter i Cyber-shot RX100-serien vil altså kjenne seg godt igjen. Det lille kameraet går lett ned i en skjortelomme, men er helt glatt uten andre gripeflater enn et lite gummiert område bak ved tommelen. Knapper og betjening er også knøttlite, så du kan glemme å bruke det med vanter eller hansker. Men dette er altså hva du betaler for å få mye bildekvalitet i et lommekamera.

Skjermen kan vippes 180° opp og 90° ned, og er en pekeskjerm, dog uten finessene til mer avanserte konkurrenter, som lar deg finne fram i menyene og innstillingene med fingeren. Her er du begrenset til å bruke fingeren til å sette fokuspunkt, og når du navigerer deg gjennom bildevisningen.

Søkeren er den samme, men har fått en bedre mekanisme som gjør det unødvendig å trekke ut eller skyve inn okularet. Søkeren er klar til bruk når du skyver den opp. Da slår kameraet seg også på, og slår seg av igjen når du skyver søkeren ned. Selv om søkeren er liten, er den slett ikke ille. Den er skarp og har innebygd dioptrijustering, og gir god mulighet til å komponere og forhåndsvise bilder selv i kraftig sol.

Ved siden av søkeren har kameraet en liten sprettopp-blitz som duger til infyllingslys på korte avstander. Objektivet  felles inn når kameraet er av, og er omkranset av en innstillingsring som kan tjene flere funksjoner. 

Kameraet er som før bestykket med en 20 Mp 1″ type bakbelyst Exmor RS CMOS-brikke, av den samme hurtige typen som sitter i RX10 IV. Det betyr blant annet at du i praksis kan se bort fra forvrengning som følge av «rolling shutter», i tillegg til at du kan fotografere med den hesblesende hastigheten av 24 bilder i sekundet – i full oppløsning. Da klarer kameraet samtidig å følge bevegelige motiver (og det imponerende bra), og du kan bruke RAW-opptak. Bufferen er hhv. ca. 240 bilder med JPEG, og 100 bilder med RAW+JPEG. Dette er, med unntak av bufferen, råere enn Sony A9, som både RX100 VI, RX100 V og RX10 IV deler viktig teknologi med.

Videoopptak skjer inntil 4K/UHD (3840×2160 pkt.) i hele bildebrikkens bredde, der bildet skaleres ned til videooppløsningen. Dette gir en imponerende fin oppløsning på videoopptak, og bidrar til at RX100 VI går langt i å kunne produsere seriøs video. 

Zeiss-objektivet er altså nytt, og der har vi før vært bortskjemt med gode objektiver i denne serien. La det være sagt med en gang at bildekvaliteten holder seg meget godt fra vidvinkel til full tele, og med en bildestabilisator som kompenserer for inntil 4 trinn (CIPA), er det bare lysforholdene som setter en egentlig begrensing.  Skarpheten er rett og slett imponerende over hele zoomområdet.

Bildekvalitet

Selv om RX100 VI klarer seg bedre enn de fleste vanlige kompaktkameraer og mobilkameraer i lite lys, bør du ikke forvente underverker. Allerede ved 400–800 ISO begynner vi å se utviskede detaljer med JPEG-bilder, og bildestøy med RAW-filer. Over ISO 1600 vil du være nøye med hvor store forstørrelser du godtar. Er du litt kyndig i etterbehandling får du likevel mye ut av bildene opp til ca. 3200 ISO.

Men på lavere og middels ISO er det lett å få teknisk veleksponerte og fargeriktige bilder. Også i motlys klarer kameraet seg bra, og dynamikken er helt akseptabel.

Video

Når vi kommer til video er inntrykkene veldig blandet. På den ene siden er de tekniske videoegenskapene formidable, og dette lille lommekameraet er i stand til å gi opptak du kan forveksle med profesjonelt utstyr. Sony har før vist at de kan levere 4K video skalert ned fra høy oppløsning, og når vi kjenner kvalitetene både fra RX10 IV og det semiprofesjonelle videokameraet Sony Handycam FDR-AX700, overrasker det ikke. Men i bruk er det nesten like upraktisk som en mobil, og du er prisgitt innebygd mikrofon og har ikke mulighet til å høre lyden under opptak. 

Konklusjon

Sony Cyber-shot RX100 VI er et imponerende kamera i sin klasse. Med lommestørrelse kan du ha det med over alt, og så lenge du får plass til fingrene på det lille formatet, er det et ideelt reise- og ekstrakamera for den som vil ha litt mer zoom enn RX100 V. I hvertfall om du svelger prisen, for de beste kameraene er ikke lenger billige.

www.sony.com

De har mye til felles, men alle skiller seg ut på en eller annen måte. Likevel – Leica M10-D er kanskje det i dagens M-serie som har tydeligst personlighet. Dette er ikke et kamera for alle, og det er ikke bare prisens skyld. De fleste vil dele seg i ‘riktig’ gruppe når de ser at kameraet mangler skjerm. Enten hater du det, eller så elsker du det. Eller, i hvert fall lar du deg sjarmere.

De av oss som er vokst opp med å fotografere med film, husker hvordan det var å ikke kunne seg bildet med en gang det var tatt. Ikke kunne justere eksponering, komposisjon og sjekke at bildet ble tatt i rette øyeblikk. Ikke alle savner det, men ‘å fotografere i blinde’ hadde sine kvaliteter. Som å se godt på motivet, oppfatte omstendighetene, og vurdere komposisjon før utløseren trykkes ned. Det er med andre ord ikke et actionkamera.

Kameraet

Teknisk er dette på de fleste måter en helt vanlig Leica M10, med de fysiske og bildemessige kvalitetene du forventer. Det er et moderne digitalkamera, som gir fotografen stor frihet i å skape bilder, særlig om det er reportasje, dokumentar- eller gatefotografering som er interessen.

Leica M10-D har samme 24 Mp CMOS-brikke som M10-brukere flest kjenner, men det er et vanlig RGB-kamera og ikke et rent sorthvittkamera som Leica M Monochrom. Det har den samme ISO-innstillingen som andre nyere M-kameraer med rattet til venstre for søkeren, et lukkertidshjul med 8s–1/4000 sek, B og A (blenderprioritert automatikk). 

Likevel er det altså en del som skiller. Her er blant annet en myk, følsom utløserknapp med gjenger for trådutløser og – en fremtrekksarm. Det vil si, den eneste funksjonen denne har, er å gi litt ekstra støtte til tommelen når du drar den ut.

Mest iøynefallende er at Leica M10-D mangler skjerm. Der skjermen kunne vært, finner du bare et hjul som benyttes vekselvis til å stille eksponeringskompensasjon, slå av og på kameraet og skru av og på Wi-Fi-funksjonen.

Søkeren er den klassiske Leica M rammesøkeren, med avstandsmåler og innfelte lysrammer som markerer utsnitt når du bytter objektiv. Søkeren selv dekker 28mm og lengre brennvidder, slik vi kjenner fra andre M-kameraer. 

Benytter du kraftigere vidvinkel enn 28 mm, bør du bruke den elektroniske søkeren Visoflex, som har innebygget GPS for geotagging av bildefilene og gir liveview og de fleste funksjoner en skjerm har. Men denne koster ekstra, nesten 5 000 kroner.

«Fremtrekksarmen» blir litt klemt når du setter på en søker eller blitz i tilbehørsskoen, og føles mest som en gimmick.

Uten søker må du endre strategi når du fotograferer. Vi merket at vi ble ‘mer analoge’ i den forstand at vi likevel ikke kunne se resultatet med en gang, og begynte å se etter neste motiv når bildet var tatt. Tok vi flere eksponeringer av samme motiv, var det for å sette fokus på ulike steder, eller å fange flere uttrykk hos den/de vi fotograferte. 

Dybdeskarphetskontroll har du bare på skalaen på objektivet (hvis du ikke setter på søker), eller du kan koble kameraet til mobil eller nettbrett med appen Leica FOTOS. Med den får du tilgang til flere innstillinger (som f.eks. når du vil ta JPEG-bilder) – de fleste innstillingene er enten umulige eller vanskelige å stille inn uten skjerm. Med appen fjernstyrer du innstillinger og eksponering som på andre speilløse kameraer, men selvsagt uten annen automatikk enn lukkerautomatikken.

Bildekvalitet

Det første døgnet vi brukte Leica M10-D lot vi søkeren ligge, og måtte kjenne på frustrasjonen og frihetsfølelsen det var å se motivene helt ‘analogt’ i den optiske søkeren. Derfor var vi ekstra spent på om lysmåleren traff, både når vi eksponerte manuelt og automatisk, eller når vi gjettet at vi trengte å kompensere eksponeringen.

Kameraets 24 Mp CMOS-brikke kjenner vi fra før, så vi ble ikke overrasket over å se høy detaljering, og sikker lysmåling i de aller fleste situasjoner. JPEG-filene, både i farger og sorthvitt, trenger lite eller ingen etterbehandling, og råfilene i DNG-format gir ytterligere dynamisk spillerom. 

Men aller best er kanskje den stoffligheten du ser i bildene, som gir et klart «analogt» preg.

Konklusjon

Leica M10-D er neppe en storselger, det henvender seg til fotografer, som tar seg tid, er bevisst både teknikk og komposisjon, og ønsker å være fri for distraksjon når de tar bilder. Kvaliteten i både bilder og materialer er gedigen, og har du pengene og kjenner Leica, garanterer vi en spesiell opplevelse.

Med all respekt for Canon, Fujifilm, Leica, Olympus og Panasonic – når vi ser hvordan Sony på bare litt mer enn fire år har levert hele åtte speilløse kameraer i fullformat, i tillegg til enda flere i APS-C-format, og dessuten videokameraer i samme system, så hever de seg over resten av dette (speilløse) markedet som en ren maktdemonstrasjon. Samtidig har de, siden det første kameraet med E-fatning kom i 2010, levert ca. 45 nyutviklede objektiver til sitt speilløse system.

Det er derfor ingen tvil om at Sony har tilført fotografimarkedet en sårt tiltrengt porsjon innovasjon og teknologisk energi. Og dette kommer på toppen av det faktum at Sony dessuten leverer de aller fleste bildebrikkene som benyttes av andre fabrikanter i bransjen. 

Sony A7R III etterfølger A7R II som kom for 3 1/2 år siden og kombinerte en 42 Mp fullformat bakbelyst CMOS-brikke med intern 5-akser bildestabilisator og 4K video i bildebrikkens fulle bredde. Dessuten introduserte kameraet en hybrid fase- og kontrastgjenkjennende autofokus, som også støttet «fremmede» objektiver med adapter. EN annen detalj vi satte pris på, var det effektive øyefokusen, som vi også kjenner fra Sony A9.

Kameraet

De viktigste nyhetene på A7R III fra sin forgjenger handler om ytelse. Tidligere stoppet det på 5 bilder per sekund, mens A7R III dra av gårde med hele 10 bilder per sekund i full oppløsning, som riktignok synker til 8 bps hvis du skal se «live» oppdatering av søkerbildet mellom eksponeringene. 

Kameraet har også fått et større grep og doblet batterikapasitet, med teknikk fra A9. Men samtidig er plassen mellom objektiv og grep blitt så trang at mange vil ha problemer med å få plass til fingrene med flere av fullformatobjektivene.

Fra A9 har kameraet også fått den store og høyoppløste søkeren, som gir deg følelsen å se rett inn i en storskjerm. Men A7R III har ikke fått A9s kontinuerlige søkerbilde uten blackout.

Sony sier også at kameraet er bygd enda bedre beskyttet mot vær og mekanisk påvirkning, og den nye, stillegående lukkeren er testet for hele 500.000 eksponeringer. Det er tydelig at Sony med dette kameraet, som med A9, har profesjonelle brukere i tankene.

Bildestabilisatoren er blitt oppgradert, og kompenserer nå for inntil 5,5 lukkertrinn i henhold til CIPA-standarden. Den vippbare skjermen har fått berøringsfunksjon, og kan derfor brukes til å justere fokuspunkt, mens den nye joysticken radikalt forbedrer både navigering og fokusvalg når du bruker skjermen som søker.

Bildekvalitet

Selv om bildebrikken grunnleggende er den samme som i A7R II, har Sony introdusert flere detaljer som gir bedre bildegjengivelse.

Om ikke 42,4 megapiksler er nok i seg selv, får du nå mulighet til å ta renere høyoppløste bilder med Sonys nye piksel-skift-funksjon. Ikke ulik den vi kjenner fra Pentax, flytter kameraet bildebrikken en aning mens det tar fire opptak, og eliminerer på den måten forvrengning fra Bayer-interpoleringen av RGB-pikslene samtidig som bildestøyen blir tydelig redusert. Forutsetningen er statiske motiver, men dette kan i hvert fall gi bedre gjengivelse av teksturer i studioopptak, og ytterligere gi mellomformatkameraer en pust i nakken.

Bildeprosessoren er oppgradert til nivå med A9, og er både raskere og gir lavere bildestøy. Den skal også gi bedre dynamikk. Sony hevder at A7R III har et dynamisk omfang på 15 EV når du fotograferer med 14-bits ukomprimert RAW. Bufferen tillater 87 komprimerte og 28 ukomprimerte RAW-filer i en sekvens.

Vi har ikke kunnet sammenligne A7R III med A7R II direkte, og de fotografiske forholdene vi fikk prøve kameraet i under vår korte testperiode satte ikke dynamikken på noen stor prøve. Men ytelsen og responsen kan vi bekrefte – den ligger ikke tilbake for f.eks. Nikon D850. Snarere tvert om.

Video

Sony A7R III har samme grunnleggende videospesifikasjoner som sin forgjenger, med 4K video i full bredde, men beste kvalitet oppnår du fremdeles med 4K i Super 35mm-format. Men A7R III har dessuten støtte for den nye Hybrid Log Gamma (HLG) standarden som gjør videosignal med høy dynamikk (HDR) mer tilgjengelig. 

Konklusjon

Bedre ytelse og batteritid er de beste argumentene for å kjøpe A7R III eller oppgradere. Det er et svært allsidig kamera, som bare har noen begrensninger når motivene beveger seg hurtig. Ellers er dette et formidabelt verktøy til både stillbilder og videofilming.

Hele testen ble publisert i Fotografi #2 2018.

www.sony.com

Mye er forskjellig, men det er utenpå. Teknisk baserer de seg på samme bildebrikke, og begge gjør så mye ut av den at det er vanskelig å skille dem på bildekvalitet. Men når du tar disse to kameraene i bruk, opplever du to forskjellige verdener som fotograf.

Bildebrikken benyttes også i en rekke digitale bakstykker og mellomformatkameraer, som noen av Hasselblads egne, samt Pentax 645Z, som kom for tre år siden, og som Fotografi testet i nr. 3 – 2015.

Mer enn ofte ellers viser disse to kameraene at det er mye mer enn bildebrikken som gjør et kamera. Et mellomformatkamera er på mange måter et spesialverktøy for en viss type fotografering, men det betyr ikke at alle mellomformatkameraer passer like godt til de samme oppgavene.

Derfor blir det også en tvilsom øvelse å sammenligne disse to kameraene punkt for punkt.  Det kan lett gi inntrykk av at de er hverandres logiske konkurrenter i markedet, og naturlige motpoler for den som vurdere et mellomformatkamera. Det tror vi blir feil.

Snarere er de to kameraene så forskjellige at de blir en indikasjon på hvor variert markedet er. For selv om dette markedet er lite sammenlignet med «vanlige systemkameraer», tror vi det er stort nok for begge.

Begge er kvalitetsprodukter, men ingen av dem prøver å være best i alt. Produsentene har lett etter nisjer de mener det er behov for, og det er slik vi vil bedømme dem. Hvem er den tiltenkte brukergruppen, og lever kamera (og system) opp til forventningene disse brukerne har grunn til å ha?

En viktig premiss i vår bedømmelse er også at mens Fujifilm GFX 50S er et helt nytt system å bygge opp en praksis på, er Hasselblad X1D-50C mer et supplement til Hasselblads H-system, og som frittstående system (X-fatningen har sine egne objektiver og tilbehør) åpenbart rettet mot enklere bruk enn Fujifilms kamera.

Fujifilm GFX 50S

Dette kameraet faller inn i den gruppen vi ofte kaller «kompakte systemkameraer», men det er kompakt bare i forhold til tradisjonelle mellomformatkameraer. Det er også et speilløst kamera, og bortfallet av speil forklarer til en viss grad det kompakte.

Men først og fremst er Fujifilm GFX 50S et i overveiende grad elektronisk kamera. Med unntak av lukkeren, som er valgfritt elektronisk eller mekanisk, er det som finnes av mekanikk primært der for å styre elektronikken.

Det er mye ved GFX 50S som minner om Fujifilms speilløse systemkameraer i APS-format, X-serien. Særlig er mange gode egenskaper hentet fra Fujifilm X-T2. Det gjelder det fysiske, som av/på-knappen, den toveis vippbare LCD-skjermen (du kan vippe ut skjermen også når du fotograferer vertikalt), innstillingsrattene, menyene og søkerbildet. Har du en X-T2, kjenner du deg lett igjen. Og du forventer kanskje samme respons. Det får du imidlertid ikke.

Som et mellomformatkamera er GFX 50S både responsivt og kjapt, det er likevel ikke et småbildekamera. Riktignok gruser det både Hasselblad X1D-50C og Pentax 645Z når det kommer til respons og ytelser, men du blir likevel minnet om at fotografering med mellomformat er en litt mer bevisst handling enn å ta fram småbildekameraet og knipse i vei. Glem superhurtige serieopptak (kameraet klarer 2,5 bilder/sekund) og rask følgefokus.

Autofokusen er likevel imponerende for et mellomformatkamera. GFX 50S har kun kontrastbasert fokus, men den fanger godt opp motivområder over store deler av skjermen  med sine inntil 425 fokuspunkter og svært fleksible innstillinger for fokusområde og følsomhet. Her er også ansiktfokus og øyefokus – det siste en stor fordel for portrettfotografering. Eksakt (auto-)fokusering på øynene er ofte en akilleshæl for lyssterke teleobjektiver på nært hold, men våre tester med GFX 50S og Fujifilms fine GF120mmF4 R LM OIS WR Macro viste likevel at kameraet sikkert fant nærmeste øye (eller begge) når vi brukte øyefokus.

Søkeren er løs, men den følger med som standard. Det er en svært bra elektronisk OLED-søker med 3,7 Mp oppløsning og hele 0,85x forstørrelse (35mm-ekv.), en av de aller beste vi har sett. Søkeren kan tas helt av og erstattes med et deksel, da får du et enda lettere kamera med skjermsøker. Og siden skjermen kan vippes, kan du fotografere nærmest på sjaktsøkervis ved å se ned mot skjermen og beholde øyekontakten med motivet.

At søkeren er løs, gir også nye muligheter, og da tenker vi ikke bare på muligheten for nye og enda bedre søkere senere.

Fujifilm selger som ekstrautstyr EVF-TL1  tilt adapter til ca. 6500 kroner, som lar deg vippe og vri søkeren i ulike posisjoner. Da får du et kamera som er like tilpasset makroopptak, som tekniske opptak og vertikalfotografering. Du kan selvsagt også kjøpe et vertikal-/batterigrep (ca. 6500 kroner) som rommer et ekstra batteri og gir vertikal betjening av utløser, kontrollratt og knapper. Batterikapasiteten er også bedre enn mange fryktet. Med kun det ene batteriet oppgir Fujifilm kapasiteten til 400 bilder (CIPA), men vi erfarte at vi klarte en god del flere bilder på en økt.

Fujifilm GFX er et ambisiøst system fra starten, selv om det selvsagt vil komme flere komponenter til med tiden. Allerede nå tilbyr Fujifilm fem objektiver, det sjette kommer senere i år. Det er en vidvinkel-til-normal-zoom (32-64mm f/4), et 63mm f/2.8 normalobjektiv, en 23mm f/4 vidvinkel, en 110mm f/2.0 kort tele og som nevnt tele-/makroobjektivet 120mm f/4 med bildestabilisator. Objektivet som kommer i høst er den moderate vidvinkelen 45mm f/2.8, og til neste år er det planlagt et fast teleobjektiv og en telekonverter.

Men det er ikke alt. Som kjent har Fujifilm vært involvert i å lage optikk til Hasselblads H-system (de solgte også Hasselblads H1 kamera under eget merke som Fujifilm GX645AF i Japan, og produserte optikken til kameraene). Derfor er det ingen stor overraskelse at Fujifilm leverer en H Mount Adapter G, som lar GFX benytte Hasselblad HC-objektiver. Riktignok bare de med sentrallukker, og bare med manuell fokus, men det gir også tilgang til hurtig blitzsynkronisering opp til 1/800 sekund.

For studiofotografen som jobber med tekniske kameraer, leverer også Fujifilm View Camera Adapter G, der kameraet fungerer som bakstykke til belgens bakplate.

Lukkeren i Fujifilm GFX 50S er en mekanisk lukkergardin som dekker 60 sekunder til 1/4000 sekund, og synkroniserer på 1/125 sekund. Men kameraet støtter også TTL hurtigsynkronisering (HSS) med blitzen EF-X500, og disse mulighetene kommer også til enkelte studioblitzsystemer. Den mekaniske lukkeren er ikke lydløs, men meget lydsvak. Men Fujifilm GFX 50S har også en elektronisk lukker som gir inntil 1/16.000 sekund. Denne åpner for å bruke store blendere også når det er mye lys, men forvent ikke å fryse raske bevegelser uten videre. Utlesningshastigheten er langsom i forhold til de seneste elektroniske lukkerne fra noen av konkurrentene.

Det fører til at raske bevegelser med GFX og elektronisk lukker lett gir forvrengning som gjør bildene ubrukelige. Til sitt bruk er den elektroniske lukkeren nyttig, men det er et langt stykke til f.eks. Sony A9.

Fujifilm følger også opp sin anerkjente signalbehandling fra X-systemet med muligheter vi ikke er vant til på kameraer i denne klassen. Derfor har kameraet et stort følsomhetsområde fra ISO 100 til 12.800, med  utvidelser til hhv. ISO 50 og ISO 102.400. Selvsagt har Fujifilm GFX også filmsimuleringene Fujifilm er så kjent for. Så nå får du kjente preg fra Velvia, Provia, Astia, Classic Chrome og Pro Neg., men også sorthvitt med Acros, sepia og ulike varianter av sorthvitt med og uten fargefilter.

Hasselblad X1D-50C 

Om Fujifilm GFX 50S med sitt modulære system retter seg direkte mot bl.a. Hasselblads tradisjonelle mellomformatkameraer, går Hasselblad selv videre med den svært kompakte og speilløse X1D-50C.

Igjen –bildemessig er det ikke mye som skiller. Men der Fujifilm GFX er et arbeidsverktøy for den profesjonelle og allsidige, er Hasselblad X1D mer å ligne med et forvokst lommekamera du vil ha med over alt. Du skal riktignok ha en stor lomme, og objektivene legger til både vekt og volum, så det er mer realistisk å bruke en skulderrem når du skal ta med kameraet på tur.

Du kan selvsagt bruke Hasselblad X1D også i studio, men det er neppe det folk flest kommer til å gjøre. For mens Fujifilm GFX appellerer mest til fornuften, appellerer Hasselblad X1D i høy grad til følelsene.

For X1D er lekker. Den har en design som vekker oppmerksomhet, og signaliserer at dette er mer enn et kjedelig kamera. Konstruksjonen føles bunnsolid og smart, f.eks. når du trykker lett på funksjonsvelgere, og «PSAM-rattet» spretter opp fra sin nedsenkede posisjon og er klar for å roteres. Trykk på den en gang til, og den senkes ned i grepet og er ute av veien.

Selve huset er svært tynt, og uten objektiv føles kameraet nesten som et kompaktkamera uten objektiv, og det veier bare 725 gram. Det har innebygd fast elektronisk søker med 2,36 Mp oppløsning og øyesensor. Det har en blitzsko som faktisk er Nikon-kompatibel, og et par knapper på toppen for å bytte mellom autofokus og manuell fokus, samt velge hvitbalanse og ISO, og et par knapper på baksiden for direkte kontroll av autofokus og lysmåling. Dessverre er ikke disse knappene programmerbare.

Først og fremst styres Hasselblad X1D via den 3″ store berøringsskjermen. Fem knapper langs skjermens høyre kant lar deg velge modus og menyoperasjoner, og direkte trykk på symboler fører deg til visuelle undermenyer. Det er delvis forvirrende, men lettere å bruke når du lærer det, men vi måtte ofte innom bruksanvisningen for å finne ut av detaljene og fralure kameraet de mange smarte finessene. For dette er et smart kamera, på mange måter minner det om Leica SL og Leica TL, som begge i høy grad er skjermstyrt. Det har innebygd WiFi og GPS, og kan fjernstyres via mobil.

Skjermen brukes også til å bla mellom bilder og navigere i bildene du ser på. Vi kunne ønsket oss en joystick i stedet, eller i tillegg, for skjermen responderer ikke alltid som vi ønsker. Det blir mye trykking, og ikke alltid slik at noe skjer.

Hasselblad X1D-51C har som Fujifilm GFX plass til to SD-kort for lagring. Det har en USB 3.0-port og som GFX både inngang for mikrofon og utgang for øretelefoner.

Per i dag leverer Hasselblad fire objektiver, 30, 45, 90 og 120 mm makro, alle med lysåpning f/3.5. På Hasselblads veikart videre står en 22mm vidvinkel, 35-75mm zoom og en 65mm.

Hasselblads X1D er har ingen lukker i huset – en vesentlig forklaring på at selve huset er så lite. Hvert objektivs sentrallukker benyttes, og dermed kan blitz synkroniseres på alle lukkertrinn opp til 1/2000 sekund.

Som for å understreke at Hasselblad X1D ikke er ment å være et systemkamera i sin egen rett, leverer Hasselblad en adapter som lar kameraet bruke de 12 HC/HCD-objektivene også. Dermed kan det meste av optikk være innen rekkevidde som  sekundær-valg.

Også Hasselblad X1D-51C har kontrastbasert autofokus, og her er de fordelt på 35 ganske store punkter over hele skjermen eller søkeren. Vi fant også her autofokusen til å være svært eksakt, men den var også tregere enn på Fujifilm GFX. Vi savnet likevel øye- og ansiktfokus og falt stadig tilbake på manuell fokus da vi fotograferte portretter.

Hasselblad lar X1D levere JPEG-filer og RAW-filer der fargene er kalibrert på bildebrikken til Hasselblads «Natural Colour Solution», som med Hasselblads Phocus eller annen kompatibel   programvare konverterer enormt store 3FR-filer.  Mens Fujifilms RAW-filer er typisk ca. 45 MB store, passerer de fleste 3FR-filene 100 MB.

Begge kameraene leverer også Full HD video i grei kvalitet, og har utvilsomt med sitt store format et visst potensial for filmopptak med flott selektiv fokus, men vi tror ikke mange kjøper disse kameraene for å bli filmfotografer.

ISO-følsomheten til Hasselblad X1D-51C er 100–25600.

I bruk

Begge disse kameraene egner seg best for langsom fotografering. Mens utløserresponsen er meget god, særlig for Fujifilms elektroniske lukker, innbyr de ikke til å skyte kjappe eller lange sekvenser. Hasselblad X1D er også plagsomt langsom å starte opp. Det er et kamera du bør være tålmodig med.

Vi nevnte Fujifilms stillegående lukker, den egner seg godt i situasjoner der fotografen vil være diskret, som i bryllup. Hasselblad X1D støyer mer, merkelig nok er sentrallukkeren i de objektivene vi har prøvd preget av en kontant lyd.

Ellers er det en fryd å kunne gå rundt med to såpass lette kameraer (også med de objektivene som leveres i dag) som samtidig er så potente bildemaskiner. For når du tar bildefilene opp på skjermen ser du hva disse er verd.

Bildekvalitet

De to kameraene har litt forskjellige preg når det gjelder eksponering og farger, men strengt tatt er det mer avhengig av den som konverterer filene, hvitbalanseinnstillinger og programvare hvordan dette slår ut.

Vi gjorde en rekke tester både side om side med samme lys og «fri fotografering», og har gransket både RAW- og JPEG-filer, og må innrømme at vi ser liten om noen forskjeller i kvalitet på de to kameraenes bilder. De har begge en fantastisk dynamikk, gradasjon og detaljnivå, og viser at det fremdeles er forskjell på mellomformat og «fullformat», selv om hverken antall piksler eller det fysiske formatet skiller seg veldig.

På ett område skiller denne generasjonen mellomformatkameraer seg klart fra mange tidligere kameraer – lysfølsomheten er imponerende. Mens tidligere tiders CCD-bildebrikker ofte slet med å levere støysvake bilder på ISO 1000, klarer begge disse kameraene problemfritt å levere bilder på ISO 3200 med svært høy kvalitet. Filene tåler også høy grad av eksponeringskompensasjon. En justering på 2-3 trinn med lav ISO skjemmer ikke bildene.

Konklusjon

Som vi sa innledningsvis, er de to kameraene så ulike i utforming og konsept at vi nødig vurderer dem opp mot hverandre som hverandres alternativer. Men la oss skjære igjennom med det viktigste først: Bildene du får fra begge disse kameraene, og objektivene du har til rådighet, gir resultater som holder et meget høyt teknisk nivå. Toneområdet og justeringsmulighetene er imponerende.

Begge er også relativt lette og på den måten «reisevennlige». Hasselblad har nok den største wow-faktoren med sitt lekre design, mens Fujifilm virker mer industrielt. Og mens Hasselblad fint kan egne seg til reisekompaniskap eller håndholdte B-opptak i et studio bestykket med andre Hasselblad-kameraer, er Fujifilm GFX 50S et kamera som aspirerer til å bli fotografens hovedverktøy. Prisen for å bygge et system er også moderat.

Hasselblads høyere pris (også på objektivene), færre objektiver og mindre fleksibel opptakskontroll gjør nok terskelen høyere, hvis du ikke har Hasselblad-optikk fra før. Det hele koker ned til spørsmålet om hva slags fotograf du er.

Full test ble publisert i Fotografi # 4 2017.

Spørsmålet er om Sony A9 kan hamle opp med de anerkjente flaggskipene til Canon og Nikon, som i mange år har hatt dette markedet nærmest for seg selv. For det er et marked med sine helt spesielle behov, der kameraet bare er en del av kabalen.

Man behøver ikke være rakettforsker for å gjette at Sony ville komme med et kamera med betegnelsen A9, og at det ville ta plassen som selskapets flaggskip. Som kjent er Sonys Alpha-system en fortsettelse av Minoltas kamerahistorie, der tallmagien alltid har vært at 7-tallet ble brukt på de avanserte kameraene for både amatører og profesjonelle, mens 9-tallet var forbeholdt flaggskipene og de profesjonelle.

I Sonys speilløse fullformat-familie har vi hittil fått to generasjoner av de tre kameraene A7 (I/II), A7S (I/II) og A7R (I/II). Dagens modeller er henholdsvis allroundkameraet på 24 Mp, det ultrafølsomme og videokompetente 12 Mp-kameraet, og den foreløpige toppmodellen med hele 42 Mp og sterke filmegenskaper. «II-generasjonen» har alle innebygd bildestabilisator i kameraet, men ingen av dem kan skilte med samme ytelse som konkurrentene, eller Sonys egen Alpha A99 II.

Med A9 har Sony store ambisjoner, virkelig store. Og spesifikasjonene imponerer. 24 Mp er normalt, men mer enn nok for et slikt kamera – Canon EOS og Nikon D5 har begge rundt 20 megapiksler. Samtidig klarer Sony A9 å skyte inntil 20 bilder i sekundet, og det helt lydløst og uten blackout-tid mellom hver eksponering, slik alle speilreflekser har. Dessuten har Sony A9 innebygget en bildestabilisator som virkelig imponerer.

Egenskaper

Det handler altså først om ytelse. Den nye CMOS-brikken er «stacked» eller stablet, dvs. at sensorer, styringselektronikk og kabling ligger lagvis på selve bildebrikken for å effektivisere datastrømmen. Sony sier at utlesningen av bildebrikken er hele 16x raskere enn før.

Dette er også det første systemkameraet der elektronisk lukker er standard på fabrikkinnstillingene. Sony A9 har riktignok en mekanisk lukker, men når du starter kameraet for første gang må du inn i menyer for å bruke denne.

Det er flere fordeler med en elektronisk lukker. De krever ikke mekaniske deler, og kan være lydløse. Sony A9 gir normalt en lukkerlyd også med elektronisk lukker, men denne kommer fra en liten høyttaler og kan slås helt av. De er også meget hurtige fordi lukkeren ikke bremses av mekanikk. På Sony A9 går lukkeren helt til 1/32.000 sekund.

Men vanligvis er det også en ulempe, for siden pikslene leses ut sekvensielt, gir elektroniske lukkere som regel det vi kaller «rolling shutter», eller forvrengning av objekter i bevegelse. Det har Sony klart å eliminere så godt at det bare i svært sjeldne tilfeller er mulig å se problemet.

Samtidig har Sony helt droppet det lille blinket, eller blackouten som på andre kameraer bryter søkerbildet mellom hver eksponering. Den elektroniske søkeren viser en jevn videostrøm. Det gjør det lettere å komponere også hurtige sekvenser, men det hele er så stille at kameraet viser en ramme som blinker når du tar opp, for at du skal være sikker på at det fotograferes.

Den store og klare søkeren er en 3,7 millioner punkter OLED-søker med suveren kvalitet, og bidrar til å gjøre det mulig å følge motivet i bevegelse. Søkeren har en oppfriskningsfrekvens på inntil 120 bilder/sekund.

Også videoytelsen er meget god, og Sony sier selv at videokvaliteten fra A9 er den beste i noe systemkamera. Men Sony har gjort enda mer ut av videoegenskapene hos ande kameraer. Profesjonell 4K video er på plass, men Sony A9 mangler de aller sterkeste spesialegenskapene for etterredigering, som opptak med justert tonekurve osv. 4K video leveres likevel i full bredde, med 24 bilder/sek. Sony A9 beskjærer ikke videostrømmen slik en del konkurrenter gjør, men tar du opp med en frekvens på 30 bps får du en beskjæring med 1,24x faktor.

Her er selvsagt inngang for mikrofon og utgang for hodetelefon, og hurtig lagring til to SD minnekort

Kamerabevegelser fører ikke til skarpere bilder, og Sony A9 har en meget effektiv 5-akser bildestabilisator på CMOS-brikken for å motvirke uskarpe bilder som følge av kamerabevegelser. Vi er imponert av hvor effektiv den er, også når du panorerer med kameraet. Sonys store bildebrikke har mindre bevegelsesrom enn f.eks. Olympus’ og Panasonics kameraer, og større masse å flytte. Bildestabilisatoren i kameraet jobber sammen med bildestabilisatoren i objektivet når objektivet har dette.

Bildekvalitet

Det er ikke bare ytelsen Sony A9 utmerker seg med. Også høy bildekvalitet leveres fra de 24 millioner pikslene. Denne oppløsningen er dessuten høy nok til at det er godt beskjæringsmonn til det fleste typer gjengivelse på trykk og skjerm.

Støyegenskapene er direkte imponerende. Vi kan skru opp ISO-følsomheten til minst 12.800 uten å miste synlig kvalitet på trykk. En stor fordel for å kunne bruke korte lukkertider i eksisterende lys.

Konklusjon

Sony A9 slår både Canon EOS 1D X Mark II og Nikon D5 på rå ytelse, og ligger ikke tilbake for disse på bildekvalitet. Videoegenskapene er også minst like bra. Så da har vel Sony skutt gullfuglen?

Kanskje.

Det skal mer til enn kameraet for å overbevise yrkesfotografer om å bytte ut hele utstyret sitt. Det er kostbart, og mange vil ikke finne at gevinsten er stor nok til å bytte. Sony mangler også foreløpig en del objektiver som mange sportsfotografer trenger, som lange og lyssterke teleobjektiver. Her er hverken en 400mm F2.8 eller en 600mm F4 på plass ennå.

Men mange vil også fristes av unike egenskaper som totalt stillegående lukker og søker uten blackout. Det blir spennende å se konkurransen i proffmarkedet i tiden som kommer.

Denne testen ble først publisert i Fotografi # 4 2017.

www.sony.com

Alle nasjonale Maestro-vinnere ble i juli også publisert på Facebook for å konkurrere om EISAs leserpris hvor vinnerpremien er €1.000. Og for første gang gikk EISAs leserpris til Norge!

Vinner, EISAs leserpris: Agnes Szedera

Agnes Szedera stakk av med seieren i den norske runden av fotokonkurransen EISA Maestro 2017, og gikk dessuten til topps i EISAs leseravstemning. Serien fra gamlebyen i Istanbul gikk rett hjem hos publikum i Europa.

– Dette er stort, en fantastisk nyhet!, kommenterer Agnes da vi overbringer den gode nyheten. – Det å bli kåret av publikum er ganske overraskende, det betyr kjempemye for meg. Det er en bekreftelse på at mine bilder gjør inntrykk og at jeg er i stand til å kommunisere med folk. Det er jo faktisk det jeg ser på som hovedmålet med mitt fotografi. Takk til alle som har stemt på mitt bidrag!

– Hva synes du om årets tema?

Vinner, EISA Maestro: Martin Schubert, Tsjekkia

Mine fremste lidenskaper er fotografi, reiser, museer og kultur. Jeg begynte å fotografere for seks år siden, og tar stadig bilder. Jeg føler det er umulig å legge vekk kameraet, og slik har det vært siden første dag jeg la hånden på mitt første kamera. Fotografi er blitt mitt liv, min dagbok og mitt rusmiddel. I mine egne prosjekter er hovedinteressene gatefotografering og portretter, ofte inspirert av klassiske bilder både innen malerkunsten og fotografi.

2. plass: Tony Sellen, Storbritannia

Tony har alltid hatt en forkjærlighet for å reise. Etter å ha kommet hjem fra så mange reiser i sitt liv, følte han at det ville være fint å registrere minnene fotografisk. Han kjøpte seg et speilreflekskamera, og begynte å lære seg muligheter og virkemåte. Siden har han båret med seg kameraet over alt der han ferdes. «Fotografering får meg til å reise oftere for å finne nye steder og motiver som kaller på fantasien», sier Tony. «Det bringer meg også tilbake til steder jeg har vært tidligere, for å se om jeg kan skape noe som er annerledes enn før. Fotografi er for meg å vise noe på min egen og subjektive måte.»

www.facebook.com/londonfineartphotography

3. plass: Sławomir Rogowski, Polen

Jeg har fotografert i mer enn ti år nå, og setter spesielt pris på å fange gatemotiver, arkitektur og bygninger gjennom mine bilder. Jeg prøver å ta bilder så ofte som mulig, ikke minst når jeg besøker levende byer og menneskene som bor der.
Denne bildeserien er laget i løpet av flere reiser til et antall polske byer. Alle motivene i serien er skjulte øyeblikk, som i brøkdelen av et sekund blir til fortellinger uten at motivene er klar over det.

EISA-juryen, som består av 15 redaktører i EISAs fotomagasiner, har kåret de tre vinnerne av prisen EISA MAESTRO 2017.

Vinnerne av hovedkonkurransen får flotte premier:

1.-premie: € 1.500, og EISA Photo Maestro 2017 Trophy.
2.-premie: € 1.000, og EISA Photo Maestro 2017 Trophy.
3.-premie: € 750, og EISA Photo Maestro 2017 Trophy.

For alle de 3 finalevinnerne: resultatene publiseres i september-eller oktobernummeret til alle EISAs 15 fotomagasiner. Alle tre vinnere blir invitert til Berlin og den offisielle EISA Awards-seremonien 1. september 2017.

Her er årets beste fotoprodukter
kåret av EISAs fotojury

(Klikk på produktene for å se begrunnelsene).

PHOTOGRAPHY EXPERT GROUP

EISA AMATØR SPEILREFLEKSKAMERA 2017-2018
Canon EOS 77D

EISA ENTUSIAST SPEILREFLEKSKAMERA 2017-2018
Nikon D7500

EISA PROFESJONELLE SPEILREFLEKSKAMERA 2017-2018
Canon EOS 5D Mark IV

EISA AMATØR KOMPAKTSYSTEMKAMERA 2017-2018
Fujifilm X-T20

EISA ENTUSIAST KOMPAKTSYSTEMKAMERA 2017-2018
Sony α6500

EISA KAMERA 2017-2018
Sony α9

EISA KOMPAKTKAMERA 2017-2018
Sony RX100 V

EISA SUPERZOOM KAMERA 2017-2018
Sony RX10 III

EISA FOTO & VIDEO KAMERA 2017-2018
Panasonic LUMIX DC-GH5

EISA INSTANT-KAMERA 2017-2018
Fujifilm Instax SQUARE SQ10

EISA SPEILREFLEKSOBJEKTIV 2017-2018
SIGMA 135mm F1.8 DG HSM | Art

EISA SPEILREFLEKS ZOOMOBJEKTIV 2017-2018
Tamron SP 150-600mm F5-6.3 Di VC USD G2

EISA PROFESJONELLE SPEILREFLEKSOBJEKTIV 2017-2018
Canon EF 16-35mm F2.8L III USM

EISA COMPACT SYSTEM CAMERA LENS 2017-2018
Sony FE 100mm F2.8 STF GM OSS

EISA PROFESJONELLE KOMPAKTSYSTEMOBJEKTIV 2017-2018
Sony FE 70-200mm F2.8 GM OSS

EISA KOMPAKTSYSTEM ZOOMOBJEKTIV 2017-2018
Olympus M.ZUIKO DIGITAL ED 12-100mm F4.0 IS PRO

EISA FOTOINNOVASJON 2017-2018
Tamron 18-400mm F3.5-6.3 Di II VC HLD

EISA FOTODISPLAY 2017-2018
EIZO ColorEdge CG2730

COMBINED WITH MOBILE DEVICES EXPERT GROUP

EISA SMARTMOBILKAMERA 2017-2018
Huawei P10

Her er listen over alle årets EISA-priser

Her finner du mer informasjon om EISA

HI-FI EXPERT GROUP
EISA WIRELESS LOUDSPEAKER 2017-2018
KEF LS50 Wireless

EISA BEST VALUE LOUDSPEAKER 2017-2018
DALI SPEKTOR 6

EISA BOOKSHELF LOUDSPEAKER 2017-2018
Dynaudio Contour 20

EISA FLOORSTANDING LOUDSPEAKER 2017-2018
Q Acoustics Concept 500

EISA HEADPHONES 2017-2018
Denon AH-D7200

EISA DAC/HEADPHONE AMPLIFIER 2017-2018
Pro-Ject Pre Box S2 Digital

EISA BEST VALUE TURNTABLE 2017-2018
Pro-Ject Essential III Flexi-Range

EISA HIGH-END TURNTABLE 2017-2018
ELAC Miracord 90

EISA INTEGRATED AMPLIFIER 2017-2018
Hegel Röst

EISA BEST VALUE AMPLIFIER 2017-2018
NAD C 338

EISA HIGH-END STEREO SYSTEM 2017-2018
Marantz SA-10 & PM-10

EISA HI-FI INNOVATION 2017-2018
Devialet Gold Phantom

EISA MULTIROOM NETWORK PLAYER 2017-2018
Yamaha WXC-50

COMBINED WITH MOBILE DEVICES EXPERT GROUP

EISA PORTABLE DAC/HEADPHONE AMPLIFIER 2017-2018
RHA Dacamp L1

HOME THEATRE AUDIO EXPERT GROUP

EISA HOME THEATRE SPEAKER SYSTEM 2017-2018
Focal Sib Evo

EISA HOME THEATRE RECEIVER 2017-2018
Yamaha RX-V483

EISA SOUNDBAR 2017-2018
LG SJ9
LG SJC9A (US)

EISA TV AUDIO UPGRADE 2017-2018
Sonos PLAYBASE

EISA HOME THEATRE HIGH-END 2017-2018
DALI PHANTOM S Series

EISA HOME THEATRE SOLUTION 2017-2018
Denon HEOS AVR

EISA HOME THEATRE SUBWOOFER 2017-2018
SVS PB16-Ultra

COMBINED WITH HOME THEATRE VIDEO & DISPLAY EXPERT GROUP

EISA UNIVERSAL ULTRA HD BLU-RAY PLAYER 2017-2018
OPPO UDP-203

EISA BEST BUY ULTRA HD BLU-RAY PLAYER 2017-2018
Panasonic DMP-UB300/UB400 Series

HOME THEATRE VIDEO & DISPLAY EXPERT GROUP

EISA HOME THEATRE TV 2017-2018
Sony KD-65ZD9

EISA LCD TV 2017-2018
LG 55SJ850V (EU)
LG 55SJ8509 (EU)
LG 55SJ8500 (US)
LG 55SJ850T (Australia)

EISA SMART TV 2017-2018
Samsung QE55Q7F

EISA OLED TV 2017-2018
LG OLED65E7
LG OLED65E7V (EU)
LG OLED65E7P (US)
LG OLED65E7T (Australia)

EISA BEST BUY TV 2017-2018
TCL U55C7006

EISA BEST BUY OLED TV 2017-2018
Philips 55POS9002

EISA HOME THEATRE PROJECTOR 2017-2018
Epson EH-TW9300W

COMBINED WITH HOME THEATRE AUDIO EXPERT GROUP

EISA UNIVERSAL ULTRA HD BLU-RAY PLAYER 2017-2018
OPPO UDP-203

EISA BEST BUY ULTRA HD BLU-RAY PLAYER 2017-2018
Panasonic DMP-UB300/UB400 Series

PHOTOGRAPHY EXPERT GROUP

EISA CONSUMER DSLR CAMERA 2017-2018
Canon EOS 77D

EISA PROSUMER DSLR CAMERA 2017-2018
Nikon D7500

EISA PROFESSIONAL DSLR CAMERA 2017-2018
Canon EOS 5D Mark IV

EISA CONSUMER COMPACT SYSTEM CAMERA 2017-2018
Fujifilm X-T20

EISA PROSUMER COMPACT SYSTEM CAMERA 2017-2018
Sony α6500

EISA CAMERA 2017-2018
Sony α9

EISA COMPACT CAMERA 2017-2018
Sony RX100 V

EISA SUPERZOOM CAMERA 2017-2018
Sony RX10 III

EISA PHOTO & VIDEO CAMERA 2017-2018
Panasonic Lumix DC-GH5

EISA INSTANT CAMERA 2017-2018
Fujifilm Instax SQUARE SQ10

EISA DSLR LENS 2017-2018
SIGMA 135mm F1.8 DG HSM | Art

EISA DSLR ZOOM LENS 2017-2018
Tamron SP 150-600mm F5-6.3 Di VC USD G2

EISA PROFESSIONAL DSLR LENS 2017-2018
Canon EF 16-35mm F2.8L III USM

EISA COMPACT SYSTEM CAMERA LENS 2017-2018
Sony FE 100mm F2.8 STF GM OSS

EISA PROFESSIONAL COMPACT SYSTEM CAMERA LENS 2017-2018
Sony FE 70-200mm F2.8 GM OSS

EISA COMPACT SYSTEM CAMERA ZOOM LENS 2017-2018
Olympus M.ZUIKO DIGITAL ED 12-100mm F4.0 IS PRO

EISA PHOTO INNOVATION 2017-2018
Tamron 18-400mm F3.5-6.3 Di II VC HLD

EISA PHOTO DISPLAY 2017-2018
EIZO ColorEdge CG2730

COMBINED WITH MOBILE DEVICES EXPERT GROUP

EISA SMARTPHONE CAMERA 2017-2018
Huawei P10

MOBILE DEVICES EXPERT GROUP

EISA BEST SMARTPHONE 2017-2018
Samsung Galaxy S8/S8+

EISA CONSUMER SMARTPHONE 2017-2018
Honor 8 Pro

EISA BEST BUY SMARTPHONE 2017-2018
NOA Element H10le

EISA MOBILE HEADPHONES 2017-2018
JBL Everest Elite 750NC

EISA MOBILE SPEAKER 2017-2018
JBL Boombox

EISA WIRELESS IN-EAR HEADPHONES 2017-2018
Sennheiser MOMENTUM In-Ear Wireless

EISA WEARABLE DEVICE 2017-2018
Huawei Watch 2

EISA MOBILE AUDIO PLAYER 2017-2018
FiiO X5 3rd gen

COMBINED WITH PHOTOGRAPHY EXPERT GROUP

EISA SMARTPHONE CAMERA 2017-2018
Huawei P10

COMBINED WITH Hi-FI EXPERT GROUP

EISA PORTABLE DAC/HEADPHONE AMPLIFIER 2017-2018
RHA Dacamp L1

IN-CAR ELECTRONICS EXPERT GROUP

EISA IN-CAR HEAD-UNIT 2017-2018
KENWOOD DMX7017DABS

EISA IN-CAR HD PLAYER 2017-2018
Clarion NX807E

EISA IN-CAR SMART UPGRADE 2017-2018
Mosconi GLADEN RC-CAN

EISA IN-CAR SUBWOOFER 2017-2018
GLADEN PRO 10

EISA IN-CAR ACTIVE SUBWOOFER 2017-2018
Pioneer TS-WX70DA

EISA IN-CAR PROCESSOR 2017-2018
Helix DSP.2

EISA IN-CAR AMPLIFIER 2017-2018
Mosconi GLADEN PRO 5|30

EISA IN-CAR INTEGRATION 2017-2018
Hertz H8 DSP

EISA IN-CAR SPEAKER SYSTEM 2017-2018
Vibe Audio CVEN62C-V4

SIGMA 135mm F1.8 DG HSM | Art er et ekstremt bra objektiv. Skarpheten er bedre ved største blender f/1,8 enn på konkurrentene når de er blendet ned. Det er simpelthen ingen grunn til å la være å bruke dette objektivet på full åpning. SIGMA har klart å gjøre autofokusen rask og presis, det er imponerende for et så lyssterkt objektiv, og den store blenderåpningen gir en spesielt vakker bakgrunnsdiffusering (bokeh).

Canon EOS 5D Mark IV er verktøyet til mange profesjonelle fotografer verden over. Sammenlignet med forgjengeren har Canon forbedret stillbildekvalitetet markant med høyere oppløsning og større dynamisk område, samtidig som autofokusen er mer følsom. Videofunksjonen er også mye mer avansert med høykvalitets 4K-opptak og rask autofokus i liveview-modus. Canon EOS 5D Mark IV har også fått den innovative Dual Pixel Raw-funksjonen, som lar fotografen finjustere skarphet og bakgrunnsdiffusering i etterkant. Alt i alt vil Canon EOS 5D Mark IV fortsatt stå om et ledende kamera i sin klasse i flere år fremover.