Jeg har hele tiden understreket for Sparebankstiftelsen DnBNOR at vi ikke visste hvor mange bilder vi hadde i samlingene våre, fordi samlingen ble aldri talt opp. Kjøper var helle ikke interessert i å telle, sa fotograf Arne Knudsen i retten i dag. Sparebankstiftelsen DnBNOR har saksøkt Knudsen for 30 millioner kroner.
Det kompliserer erstatningssaken at mange av bildene i fotograf Arne Knudsens samling er såkalte “kommisjonsbilder”, altså bilder som andre fotografer har rettighetene til. Men også dette har vært klart hele tiden, i følge Knudsen, som hevdet at det er kjøper som har opptrått uprofesjonelt. Bildene Knudsens fotosenter har i kommisjon inngår ikke i avtalen siden dette er bilder Knudsen ikke har rettighetene til.Også dubletter av bilder Knudsen har rettighetene til skulle holdes utenom salget. Totalt har det på det meste vært over fire millioner bilder i Knudsens fotosenter, inkludert kommisjonsbilder og dubletter. I en intensjonsavtale inngått med Sparebankstiftelsen DnBNOR forut for selve kjøpsavtalen opereres det med et anslag på mellom tre og fire millioner bilder. Intensjonsavtalen er undertegnet av direktør Frode Helgerud i sparebankstiftelsen og Arne Knudsen.
Helgerud sa i retten i går at antallet tre til fire millioner har ligget der hele tiden. Stiftelsen har fått overført ca. 1,5 millioner bilder.
– Jeg har hatt en meget god dialog med Frode Helgerud helt til alt endret seg høsen 2009, fortalte Knudsen. Et halvt år etter fikk Sparebankstiftelsen DnBNOR tingrettens medhold i bevissikring i Knudsens lokaler. Hele 13 rome ble avstengt og plombert, og deler av arkivet er fremdeles stengt for Knudsen. Han kan med andre ord ikke ferdes fritt i sin egen underetasje halvannet år etter at namsmannen sto på dørstokken.
Værre enn krigen
I tiden etter bevissikringen har uavhengige sakkyndige gjennomgått materialet som da befant seg i arkivet, og deler av dette er overført sparebankstiftelsen. Knudsen hevdet i retten i dag at dette var materiale som ville blitt overlevert uansett, men at de ikke hadde kommet så langt. Han ga uttrykk for at bevissikringen var et uforholdsmessig og brutalt grep som også rammet hans familie. – Vi fikk ikke noe varsel om dette på forhånd, jeg mener vi kunne snakket om dette og funnet en løsning i stedet for at jeg skal få mine lokaler ransaket og plombert, sa han. – Jeg opplevde dette værre enn under krigen, da vi også fikk besøk, for å si det slik – forøvrig helt uten sammenligning forøvrig.
Knudsen hevdet videre at både sparebankstiftelsen og Norsk Teknisk Museum (NTM), som skal forvalte samlingen, var interessert i at antallet bilder var så høyt som mulig for å imponere. – Jeg gjorde det klart at samlingen aldri har vært talt opp. Kjøper og NTM har vært invitert til å gå nøyere gjennom samlingen, men de har ikke en gang vært interessert i å grovtelle, noe som forbauset meg. Men vi har gått nøye gjennom hvilke deler av samlingen som skulle inngå i salget, både med representanter for NTM og sparebankstiftelsen, sa Knudsen. – Jeg frarådet å angi antall i pressemeldingen siden samlingen ikke var talt opp.
Private bilder
Noe som kompliserer saken retten skal ta stilling til er en klausul i avtalen om at “private” bilder ikke inngår i salget. Både kjøper og de vitner som til nå har uttalt seg tolker dette som private bilder av Knudsens familie, f.eks. på ferietur. Knudsen har en videre definisjon, og har blant annet holdt tilbake bilder av kongefamilien som er fotografert på oppdrag til private formål for den kongelige familie, som f.eks. julekort. Det store antallet kongebilder i Knudsen-samlingen var en grunn til at sparebankstiftelsen valgte å kjøpe samlingen. Det er samtidig klart at sparebankstiftelsen overlot til Arne Knudsen å skille ut det materialet som ikke var omfattet av avtalen.
